Alpint område

Landa i regionen

Samarbeidsområdet til Alpine Space-programmet dekkjer Alpane og deira omkringliggande lågland, og forbind svært forskjellige regionar som inkluderer heile Sveits, Austerrike, Liechtenstein og Slovenia, vestlege delar av Frankrike, sørlege delar av Tyskland og nordlege regionar i Italia. Samarbeidsområdet for Interreg-programmet 2021-2027 omfattar heile Interreg-programmet 2014-2020, med ytterlegare sju regionar frå Tyskland. Eit kart som samanliknar gamle og nye grenser kan sjåast her.

Rammeverk for politikk

1.     Transnasjonalt samarbeidsprogram

Interreg Alpine Space Programme 2021-2027 (som vedteken av EU-kommisjonen 5. mai 2022) har som mål å fremje integrering av berekraftig økonomisk utvikling, samfunnsmessig velvære og bevaring av sin framifrå natur. Den støttar samarbeidsprosjekter på tvers av landegrenser og legg til rette for felles transnasjonale løysingar.

Programmet har fire prioriteringar:

• Prioritet 1: Klimabestandig og grøn alpin region
• Prioritet 2 Karbonnøytralt og ressurssensitivt alpint
• Prioritet 3 Innovasjon og digitalisering som støttar ein grøn alpinregion
• Prioritet 4 Samarbeidsstyrt og utvikla alpinregion

Klimaendringar er fleire gonger identifisert som ei hovuddrivkraft og ei spesifikk utfordring for Alpane. Klimatilpasning er målet som er adressert av Prioritet 1, innanfor det spesifikke målet: «Å fremje tilpasning til klimaendringar og førebygging av katastroferisiko og motstandsdyktigheit, idet det takast omsyn til økosystembaserte tilnærmingar». Programmet støttar fremjing av tilpasningstiltak til klimaendringar — tiltak som fokuserer på samanhengane mellom dei naturlege, økonomiske og samfunnsmessige systema i Alpane. I detalj fremjar programmet: (1) løysingar og pilotar for beredskap og tilpasning, (2) løysingar og pilotar for å byggje bru over gapet mellom klimaforsking og praktisk implementering, (3) kunnskapsoverføringsinitiativar og (4) metodar og verktøy for å måle og overvaka dei spesifikke konsekvensane av klimaendringar. Programmet støttar òg tiltak for risikoførebygging og katastrofemotstandsdyktigheit som er sterkt forbunde med klimaendringar.

Samanhengen mellom dette programmet og EUSALP strategimåla styrkast for å støtte vegen mot eit karbonnøytralt og klimabestandig territorium. Under Prioritet 4 har programmet som mål å «styrke institusjonell kapasitet hos offentlege styresmakter og interessentar til å gjennomføre makroregionale strategiar og havbotnstrategiar, samt andre territoriale strategiar». I samband med dette støttar programmet utviklinga og gjennomføringa av «løysingar for å styrkje samarbeidet og organisasjonsprosessane innanfor EUSALP-styringsstrukturen».

For perioden 2014-2020 (INTERREG V B) vart klimaendringar, sjølv om dei vart identifisert som ei hovuddrivkraft og ei spesifikk utfordring for Alpane, ikkje dekt av spesifikke mål, men som eit horisontalt tema og som eit problem som skal integrerast i kvart prosjekt. Klimatilpasning som eit tverrgåande spørsmål vart eksplisitt nemnt under prioritet 3 «Liveable Alpine Space», med sikte på å forbetra miljøvern og ressurseffektivitet. Programmet for 2014-2020 støtta òg EUs strategi for alperegionen, inkludert handlingsgruppe 8 om risikostyring og klimatilpasning. Det ga finansiering til sin styringsstruktur gjennom AlpGov-prosjektet, samt ved å krevje regelmessige prosjektsøknader for å adressere prioriteringar og støtteaktivitetar frå tematiske EUSALP-arbeidsorganer.

2.     Strategiar for makroregionar

EU-strategien for Alpine Region (EUSALP) er basert på eit felles initiativ frå Alpine statar og regionar for å styrkje samarbeidet mellom dei og å løyse felles utfordringar på ein meir effektiv måte. Det omfattar sju land (Østerrike, Frankrike, Italia, Tyskland, Slovenia, Liechtenstein og Sveits) og 48 regionar. Den dekkjer eit litt større område enn ASP-en. EUSALP tek sikte på å takle alpinspesifikke utfordringar, til dømes balansering av utvikling og miljøvern, forbetring av konkurranseevna og reduksjon av territoriale skilnader.

Tilpasning er éit av to kjernetema i Action Group 8 (Action Group on Risk Governance). Det felles målet med den noverande arbeidsplanen på mellomlang sikt (fram til midten av 2019) er å kartleggje, analysere og forbetra styringsmekanismar innan naturfarehandtering og tilpasning til klimaendringar, inkludert auka samanheng mellom begge politiske felt. Dei planlagde utgangane er studiar, døme på god praksis og policyforbetringsalternativar om risikostyring, tilpasningsstyring og integrering av klimatilpasning og katastroferisikoreduksjon. Desse utgangane tek sikte på å bane veg for meir effektive og betre justerte styringstilnærmingar i den alpine makroregionen. Eit anna mål for Action Group er å distribuere, framme og halde ved like den transnasjonale nettportalen CAPA — Climate Adaptation Platform for the Alps. I perioden 2016-2019 og 2020-2022 har CAPA vorte finansiert av Interreg Alpine Space-prosjektet AlpGov 1 og AlpGov 2 (implementeringav Alpine Governance Mechanisms i EUs strategi for Alpine Region).

EUSALP-handlingsplanen  oppfordrar mellom anna til å utvikle ein tilpasningsstrategi og handlingsplan for alpint basert på ei omfattande sårbarheitsvurdering og i tråd med eksisterande nasjonale tilpasningsstrategiar. Klimaendringseffektar og tilpasning er òg knytte til temaa økologisk tilkopling og naturressursar, inkludert vass- og jordforvalting. Tverrsektorielle spørsmål knytte til tilpasning (t.d. grøn infrastruktur, tørke, vassetterspurnad og forsyningsstyring) handterast til ein viss grad av aktivitetane til tilsvarande handlingsgrupper.

Nokre område i Alpane overlappar med andre makroregionar som kan ha relevant informasjon i sine strategiar. Dette er Donaus makroregion og Adriahavets joniske makroregion.

3.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

Alpekonvensjonen, vedteken i 1991, er ein internasjonal traktat mellom Alpane (Østerrike, Frankrike, Tyskland, Italia, Liechtenstein, Monaco, Slovenia og Sveits) og EU for berekraftig utvikling og beskyttelse av Alpane. Det endelege målet med Alpine konvensjonen er å utvikle den felles arven til Alpane og bevare den for framtidige generasjonar gjennom transnasjonalt samarbeid som involverer nasjonale, regionale og lokale styresmakter.

I samsvar med Alpinekonvensjonen bekrefter (2019) erklæringa «Klimanøytrale og klimarobuste Alpane 2050» (Deklarasjonenfrå Innsbruck)målet om å arbeide for klimanøytralitet og klimarobustheit i Alpane fram til 2050 i tråd med europeiske og internasjonale bestemmelser. Vidare er tiltak mot klimaendringar ein av seks prioriteringar i det fleirårige arbeidsprogrammet 2017-2022. Partane, observatørane og dei tematiske arbeidsorgana i konvensjonen arbeider regelmessig med tverrsektorielle aspektar ved tilpasning. Dei har produsert ei rekkje spesifikke transnasjonale nivåutgangar, inkludert uttalelser og retningslinjer, workshops og eksperimenteringsprosjekter, som ofte bidreg til gjennomføringa av tiltak fastsett i klimahandlingsplanen. Alpine Climate Board (ACB) vart etablert i 2016 innanfor ramma av konvensjonen og utvikla Alpine Climate Target System 2050 og Climate Action Plan 2.0. Denne planen har det overordna målet om å forvandle Alpane til ei klimanøytral og klimarobust region (sjå under avsnittet om tilpasningsstrategiar og planar).

Konvensjonen har eit veletablert transnasjonalt observatørnettverk som omfattar nokre få relevante statlege og ikkje-statlege paraplyorganisasjonar som er aktive innanfor alpinkonvensjonens verksemdsområde,^herunder klimatilpasning.

Alpinekonvensjonen og EUSALPs organar bidreg til transnasjonal kunnskapsproduksjon og -overføring. Framtredande døme på arbeidsresultatarfrå Alpine-konvensjonen er «Alpestrategien for tilpasning til klimaendringar på området naturfarar»(2013), «Retningslinjerfor tilpasning til klimaendringar på lokalt plan i Alpane»(2014), ein «synteserapportStock-taking as basis for definering av aktivitetane til Alpine Climate Board» (2017, ajourført i 2019), rapporten «Facingdroughts in the Alpine region. Erfaringar, tilnærmingar og felles utfordringar»(2018) og den 7. rapporten om Alpanes tilstand: Natural Hazard Risk Governance (2019) (engelsk).

4.      Tilpasningsstrategiar og -planar

Alpine Climate Target System 2050 vart utarbeidd av Alpine Climate Board (ACB) og vedteken av XV Alpine Conference i 2019. Den identifiserer konkrete mål i ti forskjellige aktivitetssektorar i alpinkonvensjonen og i to tverrgåande/horisontale handlingsområde. Det aukar meirverdien av alpint samarbeid om reduksjon og tilpasning av klimaendringar, gjennom ei integrert tilnærming. Innanfor dette rammeverket oppdaterte ACB klimahandlingsplanen (opphavleg utvikla i 2009) som dekkjer både tilpasning og begrensning. Den nye klimahandlingsplanen 2.0 prioriterer konkrete tiltak for å implementere det alpine klimamålsystemet 2050 med fokus på horisonten på mellomlang sikt (fem til ti år). Det foreslås detaljerte gjennomføringsvegar for ti sektorar, utvikla i samarbeid med interessentar og med dei tematiske arbeidsorgana i alpinkonvensjonen. ACB overvakar den generelle implementeringa av banane og kommuniserer prestasjonane regelmessig. Det er etablert ei fellesskapsplattform (Alpine Climate 2050)som sikrar samanhengen mellom implementering og måla for klimamålsystemet 2050.

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020

AlpGov2-prosjektet (2020-2022), finansiert av Interreg ALPS, forbetrar EUSALPs styringsstrukturar og mekanismar som vurderer alle temaa i handlingsplanen, og følgjer opp den førre AlpGov 1.

GoApply (Flerdimensjonal styring av klimatilpasning i politikkutforming og praksis, 2016-2019) utvikla seg direkte frå det transnasjonale policymakarnettverket, initiert av C3-Alps (2007-2013). GoApply svarar på utfordringar, barrierar og hol knytte til fleirnivåstyring som alle alpine land står overfor i sitt arbeid med å setje sine nasjonale tilpasningsstrategiar ut i praksis. Prosjektet har som mål å styrke kapasiteten for styring og implementering av klimatilpasning på tvers av flere nivåer og sektorar. Resultata leverast i landrapportar (Østerrike, Tyskland, Italia, Sveits) og samla i ein transnasjonal synteserapport. Rapporten presenterer eit kunnskapsgrunnlag for forbetra Alpine multilevel adaptation governance og ein portefølje av suksessfaktorar, barrierar, erfaringar, døme på god praksis og forbetringsalternativar.

Alptrees (Bærekraftig bruk og forvaltning av ikkje-innfødde tre i alpinregionen, 2019-2022) bidreg til å styrke berekraftig bruk av naturressursar ved å føreseie noverande og potensiell distribusjon av ikkje-innfødde tre under klimaendringsscenari. Prosjektet forventast å levere tekniske retningslinjer for beslutningsverktøy for klimatilpasning og planlegging for å sikre framtida for grøn infrastruktur, biodiversitetsfunksjonar og økosystemtenester i heile EUSALP-territoriet.

Alpine Space kan òg stole på ei brei erfaring med transnasjonale samarbeidsprosjekter som omhandlar tilpasning til klimaendringar som vart finansiert i den førre INTERREG programmeringsperioden 2007-2013, som til dømes når det gjeld CLISP, AdaptAlp eller C3-Alps-prosjekter.

Sjå
korleis kunnskapen som visast på denne sida har inspirert aktørar som jobbar på ulike styringsnivå til å utvikle skreddarsydde løysingar i ulike policy- og praksissamanhengar.

• EUs generaldirektorat for forsking og innovasjon: Bruke Climate-ADAPT til å finne den nyaste vitskaplege kunnskapen om tilpasning til dagsorden for EUs forskings- og innovasjonsfinansiering
• Karpatene: Ved hjelp av landinformasjon frå Climate-ADAPT for å utvikle ein Karpatene transnasjonal regionside og for å mate inn i internasjonal tilpasningspolitikk
• Pyrenean Observatory for Climate Change (engelsk): Ved hjelp av transnasjonale regionar sider frå Climate-ADAPT for å utvikle grenseoverskridande tilpasningsstrategi i Pyreneene