Tilpasningsaksjonar

Tilpasningshandlingar tek sikte på å justere naturlege eller menneskelege systemar som svar på faktiske eller forventa klimatiske stimuli eller deira effektar. Dei tek vanlegvis opp ein bestemt klimapåverknad og/eller tilpasningssektor. Tilpasningsaksjonar i Austersjøregionen (BSR) søkjer å ta høve og møte utfordringar knytte til klimaendringar. Dei byggjer på transnasjonalt samarbeid og utveksling av erfaringar, informasjon og kunnskap.

For utvikling og gjennomføring av tilpasningstiltak krevst det tilgang til tilstrekkelege og relevante data og kunnskapsgrunnlag om konsekvensar og risikoar knytte til klimaendringar. Innanfor BSR er det imidlertid framleis kunnskapshull om klimaendringar og dens verknader på grunn av til dømes dårleg representasjon av BSR i klimamodellar og fragmentering av eksisterande kunnskap. BSR-statar kan dra nytte av regionalt samarbeid gjennom inkludering av toppmoderne kunnskap frå tilpasningsforsking. Case-studier gjev kunnskap som kan inkluderast i klimatilpasningspolitikk.

Innanfor Baltadapt-prosjektet formulerte EUs medlemsstatar i BSR, assosiert med EUs naboland, eit forslag til ein BSR-brei strategi og handlingsplan for tilpasning av klimaendringar (utøvande samandrag). Handlingsplanen tilrår tiltak og foreslår retningslinjer for klimatilpasning i BSR. Det tek sikte på å gje detaljerte planar for korleis ein skal nå måla i den foreslåtte BSR-brede klimatilpasningsstrategien. Den strukturerer dei foreslåtte aktivitetane i samsvar med følgjande aspektar:

• Informere BSR om klimatilpasning
• Styrke tilpasninga til klimaendringar i BSR ved å integrere
• Kople BSR til klimatilpasning
• Tilpasningsaksjonar for dei fire Baltadapt fokussektorane
• Finansiering av klimatilpasning i BSR
• Evaluering og oppdatering av handlingsplanen

Følgjande avsnitt beskriv nokre av tilpasningstiltaka som foreslås for Austersjøregionen. Døme på klimatilpasningstiltak som er gjennomført i heile Europa, presenteres i casestudiesøkeverktøyet. Casestudieverktøyet forbetrast regelmessig ved å forbetra beskrivinga og analysen av eksisterande saker og ved å inkludere nye saker.

Klimaintegrering i marin beskyttelse

Klimatilpasning gjeld alle relevante sektorar. BSR-landa bør bruke synergier mellom naturvern og tilpasning for å bevare biologisk mangfald. Forslaget til ein BSR-brei handlingsplan for klimatilpasning tilrår derfor å inkludere tilpasningsaspekter i forvaltningsplanar for marine verneområde (MPAs) i Austersjøen.

Med ytterlegare støtte frå landa i BSR, kan utpeikinga av eit nettverk av MPAs i Austersjøen fullførast. Dette vil hjelpe råka artar til å tilpasse seg via migrasjon til meir eigna delar av Austersjøen.

Samarbeid: Politiske fora om klimatilpasning

Samarbeid mellom aktørar på alle nivåer støttar det overordna målet om ein tilkopla region. I tillegg kan det støtte og leggje til rette for implementering av lokale, nasjonale og EU-strategiar. Dei tre Baltadapt Policy Forums, til dømes, var ein viktig del av arbeids- og konsultasjonsprosessen om forslaget til ein BSR-brei klimatilpasningsstrategi og handlingsplan. Deltakarar i policyforuma var beslutningstakarar på høgt nivå og representantar frå nasjonale departementer og EU-kommisjonen, samt internasjonale og regionale organisasjonar og akademiske institusjonar innan klimaendringar og tilpasning frå heile Austersjøregionen. Etter ein integrert, tverrsektoriell og fleirnivåstyringsmetode letta dei regionalt samarbeid og kommunikasjon og beriket utviklinga av dokumenta.

Betre kunnskapsoverføring: BalticClimate Toolkit som døme

Flere støtteverktøy er utvikla for å hjelpa brukarane med å utvikla tiltak for tilpasning til klimaendringar. Eit døme på eit BSR-spesifikt verktøy er BalticClimate Toolkit. Det er utvikla i BalticClimate-prosjektet som eit verktøy for kunnskapsoverføring for aktørar på lokalt og regionalt nivå som handterer gjennomføringa av klimatiltak og tilpasningstiltak. Verktøysettet rettar seg mot beslutningstakarar, arealplanleggjarar og forretningsfolk, som bør ta ansvar for å handtere klimaendringar.

Tilpasning av finansiering

Finansieringsprogramma utgjer eit viktig reguleringsinstrument for BSR-medlemsstatane og har ei avgjerande innflyting på til dømes investeringsbeslutningar og beslutningar om arealbruk som takast av andre aktørar. EU gjev flere midlar som fremjar samarbeid mellom medlemsland og regionar når det gjeld klimaendringar som EUs utjamningsfond, LIFE ±fond og forskingsfond. Døme på baltiske spesifikke midlar er Austersjøregionen-programmet og forskings- og utviklingsprogrammet BONUS. I tillegg kan tiltak og prosjekter krevje finansiering på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, herunder privat sektor. Det sørbaltiske programmet er til dømes ein multilateral grenseoverskridande finansieringsmekanisme for dei sørlege Austersjøregionane. Det overordna målet med programmet er å styrke berekraftig utvikling av det sørbaltiske området gjennom felles tiltak som aukar konkurranseevna og forbetrar integrasjonen mellom menneske og institusjonar. Forslaget til handlingsplan for klimatilpasning i heile BSR tilrår konkrete tiltak overfor råka partar med omsyn til finansiering.