Rammeverk for politikk

Rammekonvensjonen om beskyttelse og berekraftig utvikling av Karpatene (Karpatene-konvensjonen) vart vedteken i mai 2003 i Kiev, Ukraina, og tredde i kraft i januar 2006. Landa anmodet Dei sameinte nasjonanes miljøprogram (FNs miljøprogram) om å støtte konvensjonens prosess og vere vertskap for sekretariatet for Karpatene-konvensjonen som vart oppretta i mai 2004.

Karpaterkonvensjonen

Den felles visjonen til partane i Karpatene-konvensjonen er å forfølgje omfattande politikk og samarbeid for å garantere beskyttar og berekraftig utvikling av Karpatene. Forbetring av livskvaliteten, styrking av lokale økonomiar og lokalsamfunn, og bevaring av naturlege verdiar og kulturarv bør gå hand i hand i Karpatene-området. For å gjennomføre konvensjonen utviklast aktivitetar på flere tematiske område, alt frå utvikling av nye protokollar og etablering av strategiske partnarskap med sentrale aktørar i regionen, til realisering av ulike tiltak innan Karpatene og utover. Konvensjonen gjev òg ei plattform for dialog mellom alle interessentar som handlar i Karpatene-området, inkludert lokalsamfunn, frivillige organisasjonar, regionale og nasjonale styresmakter og internasjonale organisasjonar.

Strategisk agenda for tilpasning til klimaendringar

På det fjerde møtet mellom partane i Karpatene-konvensjonen i 2014 vart”Strategiskdagsorden for tilpasning til klimaendringar i Karpatene”vedteken. Målet med dagsordenen er å hjelpe til medlemsstatane i Karpatene-konvensjonen, lokale og regionale styresmakter og andre interessentar i å formulere tiltak mot klimaendringar som ein måte å sikre berekraftig utvikling i regionen. Den strategiske agendaen inneheld anbefalingar for politikkutvikling, institusjonelle endringar og økosystembaserte tilpasningstiltak.

DG-strategi

Carpathian-konvensjonen samarbeider tett med EUs generaldirektorat for regional og urban politikk (DG Regio) om integrering og profilering av fjell på EU-nivå, både i makroregionale strategiar og gjennom nye moglege tiltak, viss endelege mål vil vere høvet til å utvikle ein "fjellagenda" for Europa. I samband med dette er det allereie underteikna ulike samarbeidsmemorandum mellom Karpatene-konvensjonen og EUSDR-prioriterte område:

• Memorandumet om samarbeid mellom Karpatene-konvensjonen og EUSDR PA 1B «Mobility Rail-Road-Air», 7. juni 2016
• Memorandumet om samarbeid mellom Karpatene-konvensjonen og EUSDR PA 04 «Vannkvalitet», 30. august 2016
• Memorandumet om samarbeid mellom Karpatene-konvensjonen og EUSDR PA 02”Energi”, 3. november 2016

Memoranda vil leggje til rette for eit styrkt samarbeid mellom Karpatene-konvensjonen og EUSDR og vil ha ein positiv innverknad på gjennomføringa av måla som er sett opp av Karpatene-konvensjonen og EUSDR. For å sikre samordninga av alle relevante aktivitetar i EUSDR og Karpatene-konvensjonen, byggjer Memoranda på allereie eksisterande tilnærmingar og foreslår nokre nye praktiske mekanismar for samarbeid som til dømes inkluderer: styrking av nettverk; nærare samordning, bidrag til tilpasning av finansiering; Donau — Karpatiske prosjekter og tverrsektorielt samarbeid.

For meir informasjon: Romleg utvikling — Karpatisk konvensjon

Organisasjonar

For å støtte gjennomføringa av den strategiske agendaen etablerte Partsmøtet ei arbeidsgruppe for klimatilpasning. Nærare bestemt har WG følgjande oppgåver:

• Dra nytte av nasjonale og regionale styresmakter i Karpatene-regionen;
• Støtte politiske forslag i tråd med Kommisjonens kvitbok om tilpasning til klimaendringar og måla for Karpaterkonvensjonen;
• Bidra til eit karpatisk og EU-informasjonssystem om sårbarheit og tilpasning til klimaendringar.

EU-kommisjonen

Det europeiske miljøbyrå