Rammeverk for politikk

Rammekonvensjonen om beskyttelse og berekraftig utvikling av Karpatene (Karpatene-konvensjonen) vart vedteken i mai 2003 i Kiev, Ukraina, og tredde i kraft i januar 2006. Landa ba FNs miljøprogram (UN Environment) om å støtte konvensjonen og vere vertskap for sekretariatet for Karpatene-konvensjonen som vart oppretta i mai 2004.

Karpatene-konvensjonen

Den felles visjonen til partane i Karpatene-konvensjonen er å føre ein omfattande politikk og samarbeid for å garantere beskyttelse og berekraftig utvikling av Karpatene. Forbetring av livskvaliteten, styrking av lokale økonomiar og lokalsamfunn, og bevaring av naturverdiar og kulturarv bør gå hand i hand i Karpatene. For å gjennomføre konvensjonen, er aktivitetar i flere tematiske område utvikla alt frå utvikling av nye protokollar og etablering av strategiske partnarskap med sentrale aktørar i regionen, til realisering av ulike tiltak innan Karpatene og utover. Konvensjonen gjev òg ei plattform for dialog mellom alle interessentar som handlar i Karpatene, inkludert lokalsamfunn, frivillige organisasjonar, regionale og nasjonale styresmakter og internasjonale organisasjonar.

Strategisk agenda for tilpasning til klimaendringar

På det fjerde partsmøtet til Karpato-konvensjonen i 2014 vart den strategiske agendaen for tilpasning til klimaendringar i Karpato-regionen vedteke. Målet med agendaen er å hjelpe til medlemslanda i Karpatene-konvensjonen, lokale og regionale styresmakter og andre interessentar i å formulere tiltak mot klimaendringar som ein måte å sikre berekraftig utvikling i regionen. Den strategiske agendaen inneheld anbefalingar for politikkutvikling, institusjonell endring og økosystembaserte tilpasningstiltak.

DG-strategi

Karpatene-konvensjonen samarbeider tett med EUs generaldirektorat for regional og bypolitikk (DG Regio) for å integrere og profilere fjell på EU-nivå, både i makroregionale strategiar og gjennom nye moglege tiltak, viss endelege mål vil vere høvet til å utvikle ein "fjellsagenda" for Europa. I samband med dette er det allereie inngått ulike samarbeidsavtalar mellom Karpatene-konvensjonen og dei prioriterte EUSDR-områda:

Samarbeidsavtalen mellom Karpato-konvensjonen og EUSDR PA 1B «Mobility Rail-Road-Air», 7. juni 2016
Memorandumet om samarbeid mellom Karpatenekonvensjonen og EUSDR PA 04”Vannkvalitet”, 30. august 2016
Memorandumet om samarbeid mellom Karpatenekonvensjonen og EUSDR PA 02”Energi”, 3. november 2016

Memorandaen vil leggje til rette for eit styrkt samarbeid mellom Den karpatiske konvensjonen og EUSDR, og vil ha ein positiv innverknad på gjennomføringa av måla fastsett i Den karpatiske konvensjonen og EUSDR. For å sikre samordning av alle relevante aktivitetar i Den europeiske unions og Den karpatiske konvensjonen byggjer memorandaen på allereie eksisterande tilnærmingar og foreslår nokre nye praktiske samarbeidsmekanismar som til dømes omfattar: styrking av nettene, nærare koordinasjon; bidrag til justering av finansiering; Donau — Karpatiske prosjekter og tverrsektorielt samarbeid.

For meir informasjon: Romleg utvikling — Karpaterkonvensjonen

Organisasjonar

For å støtte gjennomføringa av den strategiske agendaen oppretta partskonferansen ei arbeidsgruppe for klimatilpasning. Nærare bestemt har WG følgjande oppgåver:

dra nytte av nasjonale og regionale styresmakter i Karpatene;
Støtte politiske forslag i tråd med Kommisjonens kvitbok om tilpasning til klimaendringar og måla i Karpatenekonvensjonen;
Bidra til eit Karpater- og EU-informasjonssystem om sårbarheit og tilpasning til klimaendringar.