EUs ytste regionar og oversjøiske land og territorium

Landa i regionen

EU omfattar 22 oversjøiske territorium knytte til fem medlemsstatar (Frankrike, Nederland, Danmark, Spania og Portugal).

Ni av dei er klassifisert som Ytre regionar (ORs)  og utgjer ein integrert del av EU. Dei omfattar: Tre franske oversjøiske departementer (Martinique, Guadeloupe og Fransk Guyana) og éit fransk oversjøisk samfunn i Karibia (Saint-Martin); Dei franske oversjøiske departementa Mayotte og Réunion i Det indiske hav. To portugisiske autonome regionar (Madeira og Azorane) og ein spansk autonom region (Kanariøyane) i Atlanterhavet.

Dei resterande 13 oversjøiske landa og territoria (OCT) har ein spesiell «assosiert» status og er knytt til Danmark, Frankrike og Nederland. Desse territoria er konstitusjonelt knytte til morstaten, men er ikkje ein del av det indre marknad og må overhalde handelsforpliktingane som tredjestatar er pålagt. Rådsbeslutning (EU) 2021/1764 og rådsbeslutning 2013/755/EU beskriv EUs assosieringsrelasjonar med OCTer for periodane 2021-2027 og 2014-2020.

kartkilde: ETC/CCA 2018

Rammeverk for politikk

1.    Transnasjonalt samarbeidsprogram

For programperioden 2021-2027 anerkjennast særtrekka i dei ytre regionane gjennom ein bestemt del av Interreg-programmet (Strand D), som støttar samarbeid med naboland og territorium. Interreg VI-D gjeld følgjande geografiske område: Amazonia, Karibia, Madeira-Azores-Canary Islands (MAC), Det indiske hav, Mosambik Channel. For 2014-2020, ORs i Karibia og Det indiske hav var involvert i tre INTERREG transnasjonale samarbeidsprogram, beskrive nedanfor

Samarbeidsprogrammet for det karibiske området 2014-2020 involverte Guadeloupe, Fransk Guyana, Martinique og Saint Martin, og rundt 40 tredjeland og OCT-ar i det karibiske bassenget. Det vart drive i samarbeid med dei tre regionale økonomiske organisasjonane, det vil seie Caribbean Community (CARICOM), Association of Caribbean States (ACS) og Organization of Eastern Caribbean States (OECS). Programmet var strukturert i to komponentar: (1) grenseoverskridande samarbeid mellom Guadeloupe, Martinique og OECS-landa, og (2) grenseoverskridande samarbeid som involverer Guadeloupe, Fransk Guyana, Martinique og Saint Martin og dei andre deltakande landa og territoria. Den har seks prioriterte område som tek sikte på:

• Auka konkurranseevna til karibiske bedrifter;
• auka evne til å reagera på naturkatastrofar,
• Beskytte det kulturelle og naturlege miljøet;
• Å svara på felles helseproblemar på karibisk nivå;
• støtte utviklinga av fornybar energi;
• Styrking av menneskeleg kapital.

Prioritet 2 tek sikte på å forbetra kunnskapen om naturlege farar og skape felles risikohandteringssystemer, spesielt ved å utvikle felles observasjonsverktøy og eit geografisk informasjonssystem eigna for krisehandtering.

Samarbeidsprogrammet for Det indiske hav 2014-2020 fremja samarbeid mellom Réunion og Mayotte (Frankrike) og 12 tredjeland i det sørlege Indiahavet (Komoranes union, Madagaskar, Mauritius, Seychellane, Sør-Afrika, Tanzania, Mosambik, Kenya, India, Sri Lanka, Maldivane og Australia), samt dei franske sørlege og antarktiske landa. Programmet vart bygget på:

• Det grenseoverskridande samarbeidet mellom Réunion og Komorane, Madagaskar, Mauritius og Seychellane som medlemmer av Den indiske havkommisjonen, og
• Eit breiare transnasjonalt samarbeid mellom Réunion, Mayotte og dei andre deltakarlanda. Programmet har fem strategiske prioriteringar, derav to er klimarelaterte.

Prioritet 1 tek sikte på å skape eit forskings- og innovasjonssenter med fokus på farmakopé, bioteknologi, energi og klimaendringar. Prioritet 3 har som mål å utvikle kapasitetar for klimatilpasning og risikoførebygging og -handtering ved å styrke regionale sivil beredskapstiltak. samarbeid om epidemiologiske og smittsame risikoar, Førebygging av risiko knytte til marine aktivitetar.

The AMAZONIA cooperation Programme 2014-2020 promoted cross-border and transnational cooperation among French Guiana, Suriname and the states of Amapá and Amazonas in Brazil. Programmet viste ikkje til tilpasning og risikostyring innanfor sine prioriterte område. Prioritet 2 omhandlar generelt miljøvern og naturressursforvalting. Spesiell vekt vart lagt på å beskytte og styrke lokalt biologisk mangfald og natur- og kulturarv gjennom felles bevaringstiltak.

2.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

I samband med CARICOM Community vart Caribbean Community Climate Change Centre etablert og representerer eit referansepunkt for forsking om konsekvensar av klimaendringar og tilpasningsstrategiar i regionen. Senteret vart opna i 2005 for å koordinere regionens innsats for å handtere og tilpasse seg klimaendringane. Senteret gjev informasjon til beslutningstakarar (det er det offisielle lageret og clearinghouse for regionale klimaendringsdata. Det utviklar prosjekter om klimatiltak og tilpasning, organiserer opplæringskurs, rådgiving og joint venture-tenester.  Senteret gjev klimarelaterte politiske råd til CARICOM-medlemsstatane og til dei britiske karibiske oversjøiske territoria. Senteret er ein akkreditert Regional Implementing Entity (RIE) til UNFCCC Green Climate Fund (GCF).

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020.

PublikasjonenInterreg-programma i dei ytre regionane 2014-2020”viser korleis INTERREG-programma bidro til regional utvikling av dei ytste regionane og tettare integrasjon med sine naboar.

CARIBE-COAST-prosjektet (Caribbean Network for Coastal Risk Related with Climate Change, 2018-2022) har som mål å samle, samkonstruere og formidle overvakings- og kystrisikoførebyggande tilnærmingar og tilpasning til klimaendringar. Dei tre måla for prosjektet er: opprette ein hydrodynamisk modellkatalog for simulering av noverande og framtidige farar, å utvikle eksisterande observatorium og dele god praksis for overvåking rundt ein felles protokoll, og å gje beslutningsstøtteverktøy for førebygging av naturlege kystrisikoar.

Ready Together-prosjektet (2019-2022) styrkar regionalt samarbeid, gjennom auka koordinering, samling av ressursar og kollektiv promotering av risikokultur for å møte dei store utfordringane med naturkatastrofar og klimaendringar i Karibia. Prosjektet fremjar ei heilskapleg tilnærming, inkluderande og deltakande, for å sikre ein effektiv respons på behova til den mest sårbare folkesetnaden utsett for naturkatastrofar og effektane av klimaendringar.

Når det gjeld området Det indiske hav, ga driftsprogrammet 2007-2013 finansiering til den regionale sivil beredskapsmekanismen under prioritet Axis 1 «Bærekraftig utvikling». Spesielt støtta det franske Raudekrossen i Réunion for å utvikle eit regionalt samarbeidsprogram for å handtere katastroferisiko i Sørvest-Indiahavet, samt den etterfølgjande handlingsplanen.