Rett og slett resiliens

Hovudbodskap

• Frå det lokale til det globale omfanget er dei mest sårbare menneska og samfunna mest utsett for klimaendringar, har minst kapasitet til å tilpasse seg, og er minst sannsynleg å bli høyrt, anerkjend og dra nytte av tilpasningstiltak. Berre motstandsstrategiar anerkjenner den ujamne fordelinga av klimaendringar på menneske og stader, dei ujamne føresetnadene og evnene (sosiale, økonomiske, politiske, helsemessige etc.) for å tilpasse seg og ta del i fordelane som tilbys av tilpasningstiltak.
• Omgrepet «leaving no one behind» er eit sentralt element i nyare og komande EU-politikk knytte til klimatilpasning, inkludert den europeiske Green Deal-politikkpakka og EUs oppdrag om tilpasning til klimaendringar. Den nye EU-tilpasningsstrategien har spesielt sett eksplisitt fokus på berre motstandskraft.
• Å sikre at ingen blir etterlatne krev fokus på likeverdige aspektar på alle stadium av tilpasningsplanlegging, implementering og overvåking, samt på alle styringsnivå. Eit meiningsfylt engasjement av sårbare grupper i desse prosessane er òg avgjerande.

Berre motstandskraft — overvinne ulikheiter i klimarisiko og tilpasningstiltak

Dei mest sårbare menneska — på grunn av alder, helse, bostad eller sosioøkonomisk status — og systemer er mest utsett for klimaendringar, har minst kapasitet til å tilpasse seg, og er minst sannsynleg å bli høyrt, anerkjend og dra nytte av tilpasningstiltak. Tilpasningstiltak har kapasitet til å rette opp nokre av desse ulikheitene, men risikerer òg å forverre allereie eksisterande hòl.

Omgrepet «leaving no one behind» ved klimaendringar, også kalla «justice in adaptation» eller «just resilience», må derfor takast behørig omsyn til ved gjennomføring av rettferdig, transformativ og langsiktig klimatilpasning for å unngå maladaptive praksisar, omfordele risiko eller forsterke eksisterande ulikheiter, og unngå å skape «vinnarar» og «taparar» (ETC,2021). Spesielt inneber dette:

• Redusere ulik belastning av klimarisiko — Visse grupper og regionar påverkast uforholdsmessig av klimaendringar på grunn av ujamn eksponering av klimaendringar, eksisterande sårbarheiter, ulike økonomiske og politiske evner samt ulik tilgang til offentlege tenester og infrastruktur (til dømes tilstrekkelege bustader som beskyttar mot flaum og ekstreme temperaturar). Ein EEA-rapport gjev ytterlegare innsikt i ulikheiter i sårbarheit og eksponering for klimafarar.
• Sikre likeverd i fordelinga av ytingar (og byrdar) ved tilpasning — Tilpasningstiltak og -politikk kjem ikkje nødvendigvis alle til gode i same grad, og kan i nokre tilfelle til og med føre til «mistilpasning». Tilpasningsinvesteringar (t.d. grøne område, flaumforsikring, lokale vasssparings- eller kjøletiltak) som ikkje sikrar rimeleg pris, kan til dømes sjå bort frå hushaldningar med låg inntekt.

Å sikre at ingen blir etterlatne krev derfor fokus på rettferdsaspekter på alle stadium av tilpasningspolitikksyklusen, samt eit meiningsfylt engasjement av råka og sårbare grupper i beslutningsprosessar.

Rammeverk for politikk

Det er ei aukande erkjenning av behovet for å «leave no one behind» i alle EUs politiske sektorar, ikkje minst innan klimatilpasning. Just resilience er sentralt i både FNs 2030 Agenda og EUs nye tilpasningsstrategi, som implementerer EUs klimarett. Strategien understrekar viktigheita av å oppnå resiliens på ein rettferdig og rettferdig måte, og at tilpasningstiltak utformast for å ta omsyn til sosiale aspektar, herunder internasjonale dimensjonar av klimarisiko og tilpasning. Den forpliktar EU til å støtte ein rettferdig overgang gjennom ei rekkje politikkar og finansieringsordningar, samt gjennom handheving av eksisterande sysselsettings- og sosiallovgiving.

Den europeiske grøne avtalen legg vekt på «berre overgang» til eit samfunn utan netto klimagassutslepp innan 2050, og anerkjenner at den uforholdsmessige byrden på enkelte land og befolkningsgrupper må takast opp. Tiltaket under European Green Deal som FIT for 55-pakka, vil bli styrt av European Pillar of Social Rights, for å balansere den økonomiske og miljømessige politikken med sosiale.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

Sjølv om omgrepet "Just Resilience" er relativt nytt i det klimapolitiske landskapet, er det allereie eit etablert forskingsfelt om dei sosiale implikasjonane av klimaendringar, og nyleg veks kunnskapsbasen på globalt og europeisk nivå.

Flere rapportar dekkjer temaet spesielt, både globalt og på EU-nivå. 2024 European Climate Risk Assessment (EUCRA) gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. EUCRA-rapporten framhevar korleis flere klimaendringar er fordelt på ulike sosialt sårbare individ eller grupper. Distributive rettferdsaspekter blir i aukande grad vurdert i tilpasningsplanlegging, men integrasjonen av prosessuell og anerkjenningsmessig rettferd er framleis noko fråverande.

Den femte IPCC-vurderingsrapporten (AR5)  anerkjenner allereie den ujamne fordelinga av klimarisiko i dei ulike sektorane, og den siste 6th IPCC Assessment Report (AR6) framhevar rettferd som ein kjernekvalitet av klimatilpasning på alle styringsnivå. Spesielt identifiserer arbeidsgruppe II-bidrag til AR6 rettferdsprinsippar som bør vurderast i evalueringa av tilpasningsalternativar.

Den åttande rapporten om økonomisk, sosial og territoriell utjamning presenterer noverande sosioøkonomiske og territoriale skilnader i Europa og korleis dei forverrast av klimaendringar, noko som indikerer at samhaldspolitikken bør utvikle seg for å svare på desse utfordringane.

I ETC/CCAs tekniske artikkel «Leaving No One Behind» in Climate Resilience Policy and Practice in Europe (2021)undersøkjast dei praktiske implikasjonane av «just transition» i samanheng med tilpasning og klimamotstandskraft — «just resilience». Det gjev innsikt i korleis ein vurderer rettferdsaspekter i alle trinn av tilpasningspolitikksyklusen i samsvar med Tilpasningsstøtteverktøyet. Andre EEA- og ETC/CCA-produkter som er viktige for forståinga av rettferdig motstandskraft, vurderer helse- og byrelaterte aspektar av rettferdig motstandspolitikk.

EEA tek sikte på å handtere omsynet til justisaspekter i begrensnings- og tilpasningspolitikk i ei integrert tilnærming. I ein EEA-orientering Utforske dei sosiale utfordringane i lågkarbon-energipolitikken i Europa, vurderes tilpasningsaspekter i vurderinga av urettferdige verknader av karbon- og energiskattar og politiske analyser for å maksimere fordelane for tilpasningsrelaterte mål.

EEA 2022-orienteringa Mot «berre motstandsdyktighet»: Å ikkje etterlate nokon når ein tilpassar seg klimaendringar, ser på korleis klimaendringar påverkar sårbare grupper og korleis desse konsekvensane kan førebyggast eller reduserast gjennom rettferdige tilpasningstiltak. Den presenterer òg døme på eigenkapitalorientert politikk og tiltak frå heile Europa.

EU gjennomfører òg flere tiltak for å bidra til å gje beslutningstakarar og praktikarar ytterlegare kunnskap og metodar for å implementere rettferdig motstandspolitikk og tiltak. Ekspertgruppa for økonomiske og sosiale konsekvensar av forsking (ESIR) gjev til dømes kunnskapsbaserte politiske råd til Kommisjonen om korleis ein kan utvikle ein rettferdig, framtidsretta og transformativ forskings- og innovasjonspolitikk.

I samarbeid med flere EU- og globale partnarar utviklar Europakommisjonen og EEA det europeiske klima- og helseobservatoriet. Det gjev tilgang til dei mest relevante kunnskapsressursane om sosiale gruppers sårbarheit for helserelaterte klimapåverknader og -risikoar, samt om rettferd i politiske tiltak.

Rettferd i klimapolitikken er òg eit sentralt tema i Horisont 2020-programmet, spesielt for å redusera klimaendringane. Når det gjeld tilpasning, studerer nokre pågåande prosjekter dei fordelingsmessige implikasjonane av klimarisiko og tilhøyrande politikk. Til dømes studerer CASCADE-prosjektet utbreiinga av klimarisiko på internasjonalt nivå på europeiske samfunn, og vurderer dei potensielle sosioøkonomiske ulempene. Politikk er fokus for NAVIGATE-prosjektet, som utviklar nye integrerte vurderingsmodellar som er i stand til å modellere ulikheiter og vurdere korleis begrensnings- og tilpasningspolitikkar påverkar dei. I tillegg har JustNature-prosjektet til hensikt å aktivere naturbaserte løysingar som verktøy for å sikre rett til helse og velvære i sju pilotbyar.

Life-programmet bidreg òg til utviding av kunnskapsbasen. Prosjektet Evolving regions vil til dømes gje praktisk erfaring med kartlegging av sårbare grupper for risikovurderingar og vurdering av justisaspekter i kommunal og regional tilpasningsvegkartlegging.

Støtte til finansiering og investeringar

EU har forplikta seg til å støtte ein «rettferdig overgang» gjennom eigne finansieringsordningar som Just Transition Fund.

Tilpasningsfinansiering er tilgjengeleg frå ulike EU-finansieringsstraumar, og mange av dei støttar også berre motstandskraft. Det fleirårige finansielle rammeverket 2021-2027 sikrar at tiltak for klimatilpasning er integrert i alle dei store EU-utgiftsprogramma, slik det også er føresett i EUs tilpasningsstrategi. I tillegg gjev EU-kommisjonen midlar gjennom programmet Next Generation EU (EUR 750 milliardar) for å kome seg frå den økonomiske krisa knytte til Covid-19-epidemien. Programmet finansierer dei nasjonale gjenopprettings- og motstandsplanane som er meint å radikalt forvandle europeiske økonomiar ved hjelp av eit rettferdig klima og digital overgang.

Life-programmet er heilt dedikert til miljøet og har eit budsjett på EUR 1,9 milliardar for klimatiltak som inkluderer klimatilpasning.

Å adressere ulikheiter i den grøne overgangen er òg i hjartet av dei viktigaste strategiske orienteringene til Horizon Europe (EUR 95,5 milliardar). I samsvar med Strategiplanen 2021-2024 skal programmet gjennom forsking bidra til å skape eit meir robust, inkluderande og demokratisk europeisk samfunn. For dette føremål vil temaet eigenkapital i tiltak for reduksjon og tilpasning på tvers av Horizon Europes arbeidsprogram, og særleg seks nye utlysningar, bidra til gjennomføringa av Mission Adaptation to Climate Change. Sjølv om ingen av samtalane eksplisitt nemner sosiale aspektar, vil implementeringa av dei vurdere rettferdsaspekter i samsvar med måla for EUs oppdrag om tilpasning til klimaendringar.

Andre relevante europeiske finansieringsprogram er:

• Den felles landbrukspolitikken (EUR 378,5 milliardar) støttar tilpasninga av landbrukssektoren, med særleg vekt på dei sårbare gruppene av bønder
• European Social Fund Plus (ESF+) er eit viktig finansieringsinstrument for å støtte dei mest sårbare gruppene i Europa. ESF finansierer gjennomføringa av prinsippa i Den europeiske søyla for sosiale rettigheter: like høve og tilgang til arbeidsmarknaden; Rettferdige arbeidsforhold og sosial beskyttar og inkludering.
• Det europeiske fond for regional utvikling (ERDF) kan også viast til tilpasning og den sosiale dimensjonen ved tilpasning. Finansieringsprioriteringane til ERDF inkluderer både «Grønnere, lågkarbon og motstandsdyktig [Europa]» og «Mer sosial».

Støttar implementeringa

På europeisk nivå er den rettferdige motstandskrafta integrert og implementert gjennom tiltak som stammar frå den europeiske tilpasningsstrategien og gjennom andre EU-initiativar.

Ordføraravtalen integrerer temaet rettferdig motstandskraft i gjennomføringa av tilpasningspolitikk på lokalt nivå. Under sin Policy Support Facility gjev den ei rettleiing om gjennomføringa av tilpasning som eksplisitt dekkjer ulik eksponering og sårbarheit for klimapåverknad. Eit pilotprogram i 2023 med 40 kommunar i 12 land vart sett i gang for å hjelpe kommunane med å fremje tilpasningstiltak på ein rettferdig måte.

EU-oppdraget om tilpasning til klimaendringar leiast av DG CLIMA og er utforma for å direkte støtte minst 150 europeiske regionar og samfunn for å bli klimabestandige innan 2030. Oppdraget fokuserer på løysingar og beredskap for verknaden av klimaendringar på ein rettferdig og rettferdig måte, gjennom inkluderande styringsprosessar og støtte tiltak som beskyttar helse og velvære for sårbare menneske. Det inkluderer atferdsendring og sosiale aspektar ved å ta opp nye samfunn utover dei vanlege interessentane.

Det nye europeiske Bauhaus-initiativet fremjar berekraft, erfaringskvalitet og inkludering i utforminga av europeiske buarealer.