Næringsliv og industri

Næringsliv og industri

Hovudbodskap

• Bedrifter står overfor to hovudtypar av klimarelaterte risikoar: direkte fysiske risikoar og overgangsrisikoar som oppstår som følgje av samfunnets respons på klimaendringar.

• Innanfor Den europeiske unionen er det sannsynleg at land i sør vil rapportere høgare fysisk risiko for føretaks verksemd enn andre regionar. Dette etterfølgjast av firma i Sentral- og Aust-Europa, som rapporterer ei høgare sårbarheit for fysiske klimarisiko enn firma i Vest- og Nord-Europa. Overgangsrisiko er mindre tydeleg, då dei er avhengige av globale avkarboniseringsforpliktingar.

• Europakommisjonen lanserte saman med Den europeiske investeringsbanken investeringsplanen for Europa. Målet med planen er å mobilisere offentlege og private investeringar for å auke økonomisk vekst og jobbskaping i Den europeiske unionen (EU). Ein del av denne planen er Det europeiske fondet for strategiske investeringar, som også tek opp spørsmålet om klimaendringar.

Verknader og sårbarheiter

Bedrifter står overfor to hovudtypar av klimarelaterte risikoar: direkte fysiske risikoar og overgangsrisikoar som oppstår som følgje av samfunnets respons på klimaendringar.

Fysiske risikoar er lettare å observere og for bedrifter å forstå når dei kjem frå eksponering for akutte hendingar eller kronisk transformasjon. Klimaendringar kan ha betydeleg innverknad på forsyningskjeder, distribusjon og sal på ei rekke måtar. Klimaendringar fører til hyppigare og alvorlege ekstreme vêrforhold, som flaum og tørke. Desse hendingane kan forstyrre transport- og logistikknettverk, forårsaka forseinkar og skade på varer i transitt. Dette kan føra til mangel eller overskytande lagerbehaldningar, noko som påverkar sal og inntekter.

Endringar i temperatur kan påverke tilgjengelegheita og kvaliteten på visse produkter. Avlingar kan til dømes påverkast av endringar i temperatur og nedbørsmønster, noko som fører til lågare avkasting og lågare kvalitet. Dette kan forstyrre forsyningskjeder og føra til høgare prisar for forbrukarane.

Tiltak for å redusera klimaendringane, som karbonprising og mandater for fornybar energi, kan auka kostnadene for energi og andre innsatsfaktorar. Dette kan auka kostnadene for produksjon, transport og distribusjon, noko som kan redusera fortenesta eller resultere i høgare prisar for forbrukarane.

Varme påverkar menneskes helse negativt og kan føre til dårlegare arbeidsyting (redusert produktivitet) eller lågare få arbeidstimar (arbeidsforsyning), spesielt i svært utsette sektorar som landbruk, skogbruk, gruvedrift og steinbrot eller konstruksjon. Produktivitet lid av arbeidstakarar som treng å senka tempoet i arbeidet og ta ekstra pausar for å rehydrera og kjøle seg ned.

EIBIS (2020) spurte bedrifter om fysiske risikoar hadde påverka deira verksemd. Innanfor Den europeiske unionen er det sannsynleg at land i sør vil rapportere høgare fysisk risiko for føretaks verksemd enn andre regionar. Dette etterfølgjast av firma i Sentral- og Aust-Europa, som rapporterer ei høgare sårbarheit for fysiske klimarisiko enn firma i Vest- og Nord-Europa. Denne relativt høgare oppfattinga av fysisk risiko, spesielt i Sør-Europa, kan skyldast den aukande trusselen om tørke, avgrense matproduksjonen og potensielt forstyrre turismen i området. I tillegg er det meir sannsynleg at føretak med verksemd som er meir utsett for ekstreme vêrforhold — som infrastruktursektorar, herunder elektrisitet, forsyningar, transport, bygg og anlegg og tenester (mest sannsynleg gjestfridom) — òg oppfattar høgare fysiske risikoar.

Overgangsrisiko er mindre tydeleg, då dei er avhengige av globale avkarboniseringsforpliktingar. Etter kvart som medvitet om klimaendringar veks, skiftar forbrukaranes preferansar mot meir berekraftige produkter og praksis (til dømes auke i lokale produktkrav). Dette kan påverke sal og etterspurnad etter visse produktar, då forbrukarane kan velje å kjøpe produkter frå selskapar som prioriterer berekraft og reduserer karbonavtrykket.

Rammeverk for politikk

Det politiske rammeverket for klimatilpasning for bedrifter og næringar i EU er primært etablert gjennom EUs tilpasningsstrategi. Strategien fastset eit handlingsrammeverk og identifiserer ei rekkje tiltak som skal settast i verk både på EU-nivå og nasjonalt nivå.

Spesielt framhevar EUs tilpasningsstrategi behovet for at bedrifter og næringar tilpassar seg klimaendringar for å sikre deira langsiktige levedyktigheit og motstandskraft. Det erkjenner at bedrifter og næringar vil bli påverka av klimaendringar.

I tillegg har EU vedteke flere forskrifter og direktiv som krev at bedrifter og næringar tar klimatilpasningstiltak. Til dømes krev EUs ikkje-finansielle rapporteringsdirektiv at visse store selskapar skal rapportere om deira miljømessige og sosiale yting, inkludert deira risiko og høve for klimaendringar.

EUs taksonomi er eit klassifiseringssystem som etablerer ei liste over miljømessig berekraftige økonomiske aktivitetar, inkludert tilpasning til klimaendringar. Det kan spele ei viktig rolle å hjelpe EU med å skalere opp berekraftige investeringar og implementere European Green Deal. EUs taksonomi vil gje selskapar, investorar og beslutningstakarar passande definisjonar som økonomisk verksemd kan ansast som miljømessig berekraftig, herunder kriterium som økonomisk verksemd må oppfylle for å bidra vesentleg til tilpasning til klimaendringane. På denne måten bør det skape sikkerheit for investorar, beskytte private investorar mot grønvasking, hjelpe bedrifter til å bli meir klimavenlege, redusere marknadsfragmentering og bidra til å skifte investeringar der dei trengst mest.

For det spesifikke spørsmålet om finanssektoren, gå her.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

Ceres-prosjektet, som står for "Climate Change and European Aquatic Resources", er eit forskingsprosjekt som har som mål å forbetra forståinga av verknaden av klimaendringar på europeiske fiskerier og akvakultur, og å utvikle tilpasningsstrategiar for desse næringane. Prosjektet inkluderer case-studiar i ulike regionar i Europa, og det er fokusert på å forbetra fiskeri- og havbruksnæringas motstandskraft mot klimaendringar.

Vidare tek klimamotstandsdialogen sikte på å avgrense dette klimaverngapet— kløfta mellom kor mykje som går tapt og kor mykje som er forsikra — og å finne måtar å stimulere til investeringar i god tilpasning. Hovudoppgåva til Klimamotstandsdialogen er å utveksle synspunkter på korleis ein skal handtere tapa frå klimarelaterte katastrofar og å identifisere korleis forsikringsbransjen kan bidra meir til klimatilpasning, frå tiltak som aukar penetrasjonen av klimarisikoforsikring for industri og heile samfunnet, for å gjere tilhøva rette for meir investering i gode tilpasningsløysingar.

Støtte til investeringar og finansiering

Europakommisjonen lanserte saman med Den europeiske investeringsbanken investeringsplanen for Europa. Målet med planen er å mobilisere offentlege og private investeringar for å auke økonomisk vekst og jobbskaping i Den europeiske unionen (EU). Ein del av denne planen er Det europeiske fondet for strategiske investeringar.

Det europeiske fondet for strategiske investeringar (EFSI), European Investment Advisory Hub og European Investment Project Portal vart oppretta for å mobilisere investeringar i heile Europa. EFSI bør støtte prosjekter i samsvar med Unionens mål for energi, klima og effektivitet fastsett i Europa 2020-strategien og i 2030-rammeverket for klima- og energipolitikk, som har som mål å oppfylle måla i Europa 2020-strategien for smart, berekraftig og inkluderande vekst. EFSI tek sikte på å støtte strategiske investeringar på viktige område, som infrastruktur, energieffektivitet, fornybar energi, forsking og innovasjon, og auke tilgangen til finansiering for einingar med opptil 3000 tilsette, med særleg fokus på små og mellomstore bedrifter (SMB) og små mellomstore bedrifter.

Klima- og infrastrukturfondet er eit nytt forretningsområde i Det europeiske investeringsfond (EIF). EIF er ein EU-institusjon etablert i 1994 for å støtte små og mellomstore bedrifter ved å gje dei tilgang til finansiering. EIFs hovudmål er å fremje Europas økonomiske vekst og konkurranseevne ved å støtte utviklinga og veksten av SMB-ar, som ans som motoren i den europeiske økonomien. For å oppnå dette tilbyr EIF ei rekkje finansielle produkter og tenester, herunder garantiar, eigenkapitalinvesteringar og andre former for risikodelingsfinansiering. EIF-ordninga består i dag av to finansieringskilder med ein samla investeringskapasitet på 400-600 millionar euro årleg fram til 2027. Ytterlegare finansieringskilder vil truleg følgje i nær framtid. Investeringane i EIFs klima- og infrastrukturfond har hovudfokus på klimatiltak og miljømessig berekraft.

Støttar implementeringa av tilpasning

• COSME, programmet for konkurranseevna til bedrifter og små og mellomstore bedrifter.
• EUs klimatenester, som leverer tenester som kjem millionar av menneske og bedrifter til gode.
• Oasis Hub er ein uavhengig, global aggregator for katastrofe, ekstremvær, klimaendringar og miljørisikodata, verktøy og tenester, samt å tilby tenester innan datasettforbedring, dataaggregering og kommersialisering. Målet er å skape ein open og transparent dataplattform som bidreg til å gje informasjon om miljø, klimaendringar, katastrofar og risiko til industri og offentleg sektor.

EU tilbyr også bedrifter ei rekkje støttetenester via Enterprise Europe Network on resilience, for å styrke SMB-ar som byggjer opp forretningsmessig motstandskraft mot framtidige utfordringar som klimaendringar og Erasmus for Young Entrepreneurs.