Kystområde

Kystområde

Hovudbodskap

• Klimaendringane forventast å ha alvorlege konsekvensar for kystområda, særleg på grunn av havnivåstiging, stormar og stormflod, men òg på saltvassinntrenging i kystøkosystemer, auka vasstemperaturar og havforsuring. Til sjuande og sist kan desse effektane føre til tap av flere økosystemtenester som tilbys av kystområde, av miljømessig, økonomisk, sosial og kulturell verdi for mange interessentar og økonomiske sektorar.
• EUs politiske rammeverk for å takle verknadene av klimaendringar på kystområde inkluderer tverrgåande instrumentar, til dømes integrert kystsonestyring og maritim arealplanlegging. Andre EU-direktivar som er direkte relevante for å gjera kystsoner klimabestandige, er flaumdirektivet og havstrategidirektivet.
• Vassdirektivets vassforvaltingsplanar kan potensielt gje framtidige høve for å måle framdrifta for tilpasning i kystområde på EU-nivå.

Verknader og sårbarheiter

Klimaendringane forventast å ha alvorlege konsekvensar for kystområda, særleg på grunn av havnivåstiging og endringar i hyppigheita og omfanget av alvorlege stormar og relaterte storm-surges. Dette kan føre til flaum, kysterosjon og tap av lågtliggande område som er vert for habitatar med høg miljøverdi, samt menneskelege busetjingar og infrastrukturar. Havnivåstiging vil òg indusarar eller auke risikoen for saltvassinntrenging, noko som ytterlegare trugar kystøkosystema. Vidare vil forventa auke i vasstemperaturar og havforsuring bidra til ei omstilling av kystøkosystema, med effektar på havsirkulasjonen og biogeokjemisk sykling. Til sjuande og sist kan desse effektane føre til tap av flere økosystemtenester som tilbys av kystområde, av miljømessig, økonomisk, sosial og kulturell verdi for mange interessentar og økonomiske sektorar.

Konsekvensane av klimaendringane forverrar problema som kystområda allereie står overfor, på grunn av den aukande urbaniseringa av kystane og tilstadeværinga av infrastruktur og flere menneskelege aktivitetar, både på land og til sjøs. Slike ikkje-klimarelaterte drivkrefter samhandlar med klimarelaterte drivarar som bestemmer den generelle sårbarheita til naturlege og menneskelege systemar i kystområda.

Rammeverk for politikk

EUs strategi for tilpasning til klimaendringar for 2021, for å gjere tilpasningsprosessen smartare, anerkjenner viktigheita av å lukke gapet om klimapåverknader og motstandskraft i alle sektorar, inkludert kystområde. Innanfor målet om å gjere tilpasning meir systemisk, fremjar tilpasningsstrategien naturbaserte løysingar (NbS) og økosystembaserte tilnærmingar som viktige tiltak for å oppretthalde sunne økosystemar mot truslane om klimaendringar. For kystområde inneber dette til dømes gjenoppretting av våtmarker og kystøkosystemer. Desse tilnærmingane nyttar blågrøne infrastrukturar som fleirbruks- og «ikkje-beklager»-effektive løysingar som styrkar kystforsvaret mot verknadene av klimaendringar. Karbonfjerningsfordelar som tilbys av restaurerte kyst- og marine økosystemer er òg anerkjend i strategien. I dette samband fremjar Kommisjonen nye sertifiseringsmekanismar som vil mogleggjere robust overvåking og kvantifisering av klimafordelar som tilbys av mange NbS i kystområde.

EUs sektorovergripande politikk og verkemiddel som er relevante for kystområdas klimabestandighet, omfattar integrert kystsoneforvaltning (ICZM) og maritim arealplanlegging (MSP).

ICZM fremjar ei strategisk og integrert tilnærming til kystsoneforvalting med sikte på å dra nytte av synergiar og jamne ut uoverensstemmelser på tvers av ulike politikkar og sektorar. Den strategiske tilnærminga som krevst av EU 2002-rekommandasjonen om ICZM, omfattar det overordna prinsippet om økosystemtilnærming for å bevare kystintegritet og -funksjon, mot truslane frå klimaendringar. EU-direktivet om MSP frå 2014 tilrår medlemslanda å ta omsyn til land-sjø-interaksjonar i utviklinga av deira MSP og å ta omsyn til langsiktige endringar på grunn av klimaendringar i den generelle planleggingsprosessen.

Andre EU-direktivar som er relevante for berekraftig forvalting av kystområda i lys av tilpasning til klimaendringar, er:

• Oversvømmelsesdirektivet,  som tek for seg vurdering og styring av flaumrisiko for vassdrag og kystar i forhold til klimavariabilitet og klimaendringar;
• Rammedirektivet for havstrategi om fastsetjing av ei felles ramme for medlemsstatanes plikt til å treffe dei naudsynte tiltak for å oppnå og oppretthalde god miljøtilstand i EUs kyst- og havområde innan 2020 og for å verne ressursgrunnlaget som havrelaterte økonomiske og sosiale aktivitetar er avhengig av.

Desse direktiva må gjennomførast i samsvar med krava i rammedirektivet om vatn, som fastset ei felles ramme for vern av innlands overflatevatn, overgangsvatn, kystvatn og grunnvatn.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

FNs klimapanels (IPCC) AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Konsekvensar, tilpasning og sårbarheit beskriv den noverande forståinga av klimaendringar på kystområde, deira økosystemar og biologisk mangfald, samt moglege tilpasningsalternativar, deira gjennomførbarheit og grenser.

Tidlegare har spesialrapporten om havet og kryosfæren i eit klima i endring og  IPCCs spesialrapport om global oppvarming på 1,5 °C vurdert korleis havet og kryosfæren forventast å endre seg med pågåande global oppvarming, risikoane og moglegheitene desse endringane gjev økosystemar og menneske, og reduksjons-, tilpasnings- og styringsalternativar for å redusere framtidige risikoar.

European Atlas of European Seas er eit nettbasert verktøy som gjev interaktiv og diversifisert informasjon om naturlege og sosioøkonomiske trekk i kyst- og havområda i Europa. Det inkluderer òg informasjon om ICZM-prosjekter som er involvert i det tidlegare OURCOAST-initiativet.

Global Extreme Sea Level-data og modellar som støttar funn frå dei nyaste studiane om kystflaum er tilgjengelege i LISCoAsT (Large Scale Integrated Sea-level and Coastal Assessment Tool)-arkivet i datakatalogen til Det felles forskingssenter. FFS dreiv òg PESETA-prosjekta, der verknaden av klimaendringar på kystsystemer var i omfang sidan PESETA I i 2009.

Copernicus Climate Change Service (C3S) støttar EUs tilpasnings- og reduksjonspolitikk ved å gje konsekvent og autoritativ informasjon om klimaendringar. Tenesta gjev brukarane tilgang til døme på reelle brukingar av sin Climate Data Store for flere sektorar, inkludert kystområde, som viser korleis klimadata kan nåast, transformerast og gjerast relevante for å møte spesifikke klimautfordringar og klimarelaterte beslutningar.

EEA-indikatoren Ekstremt havnivå og kystflaum viser den forventa endringa i frekvensen av flaumhendingar i Europa i samsvar med to ulike scenari, som krev at kystvernet planleggast på lokalt eller regionalt nivå.

Ei rekkje forskingsprosjekter støtta av ulike EU-program har dessutan bidrege med kunnskap om kystområda (som til dømes FAIR). Under det europeiske forskingsområdet for klimatenester har ECLISEA som mål å fremje kystklimavitskapen om havoverflatedynamikk over dei europeiske kystane og hava,produsere anbefalingar og beste praksis om kystklima og kystpåverknadsaspekter. INSeaPTION har som mål å samdesigne og samutvikle, saman med brukarar, kystklimatenester basert på toppmoderne havnivåstiging, påverknad, tilpasning og tverrfagleg vitskap.

Flere EU-finansierte prosjekter bidro til å demonstrere potensialet for NbS for flaumbekjempar og kystresiliens (til dømes SARCC, ADAPTA BLUES, ADAPTO),og gjev betydeleg kunnskap og bevisbase på dette emnet, med forskingsinnsats spesielt fokusert på småskalaintervensjonar. Reconect har som mål å raskt styrke det europeiske referanserammeverket for NbS for hydrometeorologisk risikoreduksjon ved å demonstrere, referere, oppskalarar og utnytte storskala NbS i landlege og naturlege område, inkludert kystsoner.

Støtte til investeringar og finansiering

EUs fleirårige finansielle rammeverk (MFF) for 2021-27 utgjer EUR 1.21 billionar med ytterlegare EUR 807 milliardar frå neste generasjons EU-gjenvinningsinstrument. 30 % av dette budsjettet er øyremerket aktivitetar som bidreg til klimamåla.

Viktige EU-instrumenter som er tilgjengelege for å støtte tilpasning er:

• Life-programmet støttar både klimatiltak og klimatilpasningsprosjekter, som òg dekkjer spørsmål om kystområde.
• Horizon Europe inkluderer oppdraga: «Tilpasningtil klimaendring»for å støtte minst 150 europeiske regionar og samfunn til å bli klimabestandige innan 2030 og «Gjenopprettvårt hav og vatn innan 2030».

Ei omfattande oversikt finn du på EU-sida for finansiering av tilpasningstiltak.

Støttar implementeringa

Kystbyar og lokale styresmakter har betydeleg myndigheit over arealbrukspolitikk og forskrifter, slik at EU og globale tiltak (plattformer og nettverk) som forbind lokale styresmakter, kan gje støtte til gjennomføringa av tilpasningstiltak. Initiativer som Ordføraravtalen for energi og klima og C40 (inkludert kyst- og deltabyar) forbind lokale styresmakter over heile verd for å samarbeide om ei berekraftig handling mot klimaendringar.

European Natural Water Retention Measures (NWRM) støttar implementeringa av den europeiske miljøpolitikken for grøn infrastruktur som ein måte å bidra til integrerte mål som omhandlar bevaring og restaurering av natur og biologisk mangfald. NWRM-plattforma dekkjer eit breitt spekter av løysingar og casestudiar, nokre av dei er òg relevante for kystområde.

MRE av tilpasning

Flaumdirektivet understrekar at klimaendringar fører til større sannsyn og negative verknader av flaumhendingar som oppfordrar medlemsstatane til å takle klimaendringar i sine foreløpige flaumrisikovurderinger og flaumrisikohandteringsplanar (FRMPs) og å takle sannsynlege klimaendringar på førekomsten av flaum i gjennomgangane av deira FRMPs. Med tanke på havnivåstiging og den sannsynlege aukande risikoen for stormflod, forventast flaum å ha aukande konsekvensar i kystområda. Ifølgje den siste europeiske oversikta over flaumrisikohandteringsplanar, vurderte 24 av 26 medlemsstatar minst somme aspektar av klimaendringar i sine FRMPs og ti ga sterke prov på at klimaendringar vart vurdert. Imidlertid beskreiv berre nokre få medlemsstatar metodar for å kontrollere effektiviteten av tiltak i møte med klimaendringar, medan flere medlemsstatar identifiserte tiltak som adresserer klimaendringar med ei ikkje-angrar tilnærming.

Klimaendringar, med omsyn til flaum, er òg inkludert i vassdragets forvaltningsplanar (RBMPs) av WFD — som òg omfattar kystvatn — saman med vurderinga av press frå klimaendringar. I A European Overview of the second River Basin Management Plans er berre ein tredjedel av medlemsstatane nemnt for å ha anvend spesifikke tiltak for å tilpasse seg klimaendringane.