Skogbruk

Hovudbodskap

• Skogar er komplekse økosystemar og påverkast av klimaendringar anten det er temperaturendringar, nedbør, CO2-konsentrasjon i atmosfæren, hyppigheit av stormar eller skogbrannar. Klimaendringane endrar ikkje berre vilkåra for tre, men òg resten av økosystemet. Endringar i sesonglengder og temperaturar kan føre til auka førekomstar av invasive skadedyr og sjukdommar, samt forstyrre livssyklusen til mange innfødde skogartar.
• Skogar har ei viktig rolle i vår økonomi og samfunn, og skapar arbeidsplassar, gjev mat, medisinar, materiale, reint vatn og meir. Skogane er vertskap for eit rikt biologisk mangfald, og me er avhengige av deira evne til å fjerne CO₂ frå atmosfæren i kampen mot klimaendringar. Tilbodet av desse funksjonane og tenestene er påverka, og i mange tilfelle truga av klimaendringar ved å auke tredødelegheita, redusere vegetasjonsveksten og forårsaka meir alvorlege stormar og hyppigare brannar.
• EU har etablert eit omfattande politisk rammeverk for å fremje klimaendringsbestandige skogar som er i stand til å levere dei mange økosystemtenestene som samfunnet ber om. Den består av EUs strategi for tilpasning til klimaendringar, EUs strategi for biologisk mangfald for 2030, EUs nye skogstrategi for 2030 og EUs jordstrategi for 2030. I tillegg inneheld den lovgiving som arealbruk, arealbruksendring og skogbruksforordning, EUs naturgjenopprettingslov, den foreslåtte EU-skogovervåkingslova og den foreslåtte EU-forordninga om skogreproduktivt materiale.

Verknader, sårbarheiter og risiko

Om lag 160 millionar hektar (39 % av EUs land) er dekt av skog eller anna skogkledd land (sjå EUs skogbruk forklart). Halvparten av Natura 2000-nettverket er verna skogområde, som dekkjer 38 millionar hektar.

Klimaendringane skjer raskare enn skogens evne til å tilpasse seg naturleg. Hyppigheita og alvorsgraden av klima og vêr ekstremar aukar, forårsaka eineståande hendingar, som skogbrannar i polarsirkelen, alvorleg tørke i Middelhavsregionen og i Sentral-Europa, eineståande barkbilleutbrot i Sentral- og Aust-Europa, med øydeleggjande effektar for europeiske skogar. Ikkje berre klimaendringar, òg endringar i arealbruk og skogforvalting har vore betydelege drivarar for den observerte fragmenteringa av skog og auka sårbarheit for skog for klimaendringar. Som ein konsekvens av dette er og vil skogens økonomiske levedyktigheit bli påverka. Klima- og ikkje-klimatiske endringar i skogane påverkar òg skogens kapasitet til å tilby miljøtenester som reint vatn og luft, mat og fiber, CO2-fjerning, karbonlager, erosjonskontroll og gje habitat for skogens biologiske mangfald. Ein nyleg EEA-orientering antyder at dødelegheita av trekroner i Europa har dobla seg sidan slutten av det 20. århundre, noko som påverkar tilsvarande 1 % av skogsområdet EU-27 kvart år. Dette førte òg til ein betydeleg nedgang i Europas skogsluk.

Ifølgje den europeiske klimarisikovurderinga er risikoen for biologisk mangfald og karbonlager frå auka frekvens og intensitet av brannfellar, med Sør-Europa som ein hotspot-region, og risikoen for meir alvorlege og hyppige varmtørre hendingar og relaterte insektsskadedyrutbrot er dei mest presserande å ta opp. Gjeve dei mange økosystemtenestene som skogane gjev, identifiserte vurderinga òg risikoen for store kaskadeverknader frå klimautløyste skogsdød.

Rammeverk for politikk

EUs nye skogstrategi for 2030 tek sikte på å beskytte og restaurere skogane i EU. Føremålet er å støtte dei sosioøkonomiske funksjonane til skog, beskytte og gjenopprette EUs skogområde for å bekjempe klimaendringar og reversere tap av biologisk mangfald. Strategien fokuserer på: effektiv overvåking gjennom den foreslåtte skogovervåkingslova, økonomiske insentiver til skogeigarar for å forbetra mengda og kvaliteten på EUs skogar, fremje berekraftig skogbruk, utvikle ferdigheiter og gje folk høve til å praktisere berekraftig skogforvalting, re- og skogplanting av biologisk mangfaldige skogar ved å plante 3 milliardar tre innan 2030. Den siste er ein del av lovnaden om å beskytte og gjenopprette naturen saman med den nye EUs naturgjenopprettingslov som vart avtalt i slutten av 2023.

Som ein del av den europeiske grøne avtalen, og den nye EUs strategi for biologisk mangfald til 2030, inneheld den nye nye skogstrategien tiltak for å styrke skogvern og restaurering, styrke berekraftig skogforvalting og forbetra overvåking og effektiv desentralisert planlegging av skog i EU, fremje deira multifunksjonelle rolle og bidra til tilpasningskrav.

I tillegg har LULUCF-forordninga ei bindande forpliktalse for utsleppsreduksjon, for å sikre rekneskapsføring ikkje berre frå skog, men all arealbruk (inkludert våtmarker innan 2026). Dette vil støtte skogbrukarar gjennom større synlegheit for klimafordelane ved treprodukter, som kan lagre karbon sekvestrert frå atmosfæren og erstatte utsleppsintensive materiale.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

2024 European Climate Risk Assessment gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. Den identifiserer 36 store klimarisikoar som trugar vår energi- og mattryggleik, økosystemar, infrastruktur, vassressursar, finansielle systemar og folks helse, òg med tanke på risikoen for skogsektoren.

Dei siste bevisa samanfatta av IPCC AR6 WG II-rapporten Climate Change 2022: Konsekvensar, tilpasning og sårbarheit viser at den veksande uhaldbare arealbrukspraksisen har negativ innverknad på biologisk mangfald og økosystemers evne til å tilpasse seg klimaendringar. Dei forventa klimaendringane kombinert med ikkje-berekraftig skogforvalting vil føre til tap og nedbrytning av verdens skogar. Risikoen for tap av biologisk mangfald er moderat til høg i skogøkosystema. Tilpasning for skog inkluderer bevaring, beskyttelse, restaurering samt berekraftig skogforvaltningspraksis. Styrking av kunnskapsgrunnlaget ans som avgjerande for berekraftig forvalting av skog med dei ekstra utfordringane som klimaendringane medfører. Andre spesialrapportar frå FNs klimapanel (Klimaendringarog land og rapporten om global oppvarming på 1,5 °C)indikerer alvorlege konsekvensar for ulike skogtypar og vurderer høve for berekraftig arealbruk og skogforvalting.

Forest Information System for Europe (FISE) er det felles inngangspunktet for data og informasjon som støttar skogrelaterte politikk i Europa. Den inneheld lenkjer, verktøy og andre ressursar som er relevante for å forbetra kunnskapsgrunnlaget om skogstatus og helse, og for å forbetra skogens motstandskraft, inkludert tilpasning til klimaendringar i skogsektoren. Tilpasning i skogsektoren delen av Climate-ADAPT gjev eit inngangspunkt til den mest relevante kunnskapen, dataa, verktøya og rettleiinga for å implementere tilpasningstiltak på bakken. Forest Europe er òg ein viktig portal og ressurs for dei felleseuropeiske prosessane for dialog og samarbeid, om skogpolitikk i Europa, herunder informasjon om berekraftig skogforvalting, om det felleseuropeiske brannrisikoanlegget og om grøne arbeidsplassar og skogutdanning. Eurostat har òg mykje pan-europeisk skogstatistikk tilgjengeleg per land.

Forest Forward-programmet vart òg utvikla for å informere bedriftseigarar og teknisk personale om verknaden av klimaendringar på fordelinga av artar av verdi til skogindustrien. Data frå Copernicus Climate Change Service (C3S) og andre Copernicus-tenester kan brukast til å utvikle skogorienterte applikasjonar for å optimalisere skogforvaltinga og relaterte økonomiske aktivitetar.

Flere case-studier og rapportelementar har nyleg vorte publisert på Climate-ADAPT for å beskrive nokre tilpasningar av skog i forskjellige europeiske regionar (til dømes for skogar i Middelhavsbassenget og i den belgiske Sonian-skogen). Sjå òg siste dokumentasjon om Europas skogars evne til å støtte biologisk mangfald medan dei fjernar og lagrar karbon frå atmosfæren eller retningslinjer for skogforvalting som er tettare på naturen

Flere nettverk og foreiningar er etablert for å dele kunnskap og kople skogbruksforeiningar og arbeidarar: ERIAFF Network of the European Regions for Innovation, the Union of European Foresters, the European Forestry House (av The Confederation of European Forests Owners),the European State Forest Association og the European Agroforestry Federation. I tillegg utfører European Forest Institute og Forest Europe forsking og gjev politisk støtte på skogrelaterte spørsmål, og knyter kunnskap til handling.

Støtte til investeringar og finansiering

Det fleirårige finansielle rammeverket (MFF) 2021-2027 er det største EU-budsjettet som nokon gong er finansiert, og saman med neste generasjon EU utgjer det 1,8 billionar euro. MFFs mål er å: i) støtte moderniseringa av Den europeiske unionen gjennom forsking og innovasjon, ii) framme klima- og digitale overgangar, iii) forbetra beredskap, gjenoppretting og motstandsdyktigheit. 30 % av EUs budsjett vil bli brukt til å bekjempe klimaendringar, med spesiell merksemd til vern av biologisk mangfald. Det er økonomisk støtte til skogbruk i CAP til dømes for skogplanting, etablering av skog, førebygging av skogskadar ved brannar eller gjenoppretting av skadede skogar. Det foreliggar òg eit nyleg støttedokument og rettleiing om offentlege og private betalingsordningar for skogøkosystemtenester.

Andre EU-finansieringskilder for klimatilpasning i skogsektoren er tilgjengelege gjennom LIFE Climate Action Program og Rural Development Funds med den andre søyla i den felles landbrukspolitikken. Dei andre europeiske struktur- og investeringsfonda (ESI),særleg Det europeiske fond for regional utvikling (ERDF), herunder INTERREG Europe-programmet, kan utfylle dei.

Ei omfattande oversikt finn du på EU-sida for finansiering av tilpasningstiltak.

MRE av tilpasning

Betre skogovervåking i heile Europa vil mogleggjere tiltak mot grenseoverskridande truslar om skadedyr, tørke og skogbrannar som forverrast av klimaendringar og støtte overhalding av avtalt EU-lovgiving. Av denne grunn har kommisjonen foreslått ein ny EU-lov om skogovervåking.  Det vil mogleggjere innsamling og deling av omfattande, rettidige og samanliknbare skogdata henta frå jordobservasjonsteknologi og bakkemålingar for å støtte beslutningstaking og implementering av politikk.