2.6 Identifisering av viktige tilpasningshensyn og definering av mål

2.6 Identifisering av viktige tilpasningshensyn og definering av mål

Dette trinnet tek sikte på å utvikle ei strategisk retning for tilpasningsplanlegginga, basert på vurdering av klimarelaterte risikoar og sårbarheiter (sjå trinn 2.4). Identifisering av dei viktigaste tilpasningsproblema (t.d. kva sektor eller kva klimapåverknad som bør handterast først) er basert på analyse av verknadenes umiddelbare og alvorlege karakter, samt på høva til å utnytte eksisterande strategiar for reduksjon av katastroferisiko eller gjeldande ordningar og planar for ressurs- og infrastrukturforvalting. Gitt den breie karakteren av risiko og høve for klimaendringar, er det tilrådeleg å gjennomføre ei slik prioritering med fullt engasjement av interessentar (sjå trinn 1.6).

rapporteringsmalen).

Det finst ulike metodar for å prioritere dei viktigaste tilpasningshensyna (sjå rettleiing og verktøy nedanfor). Generelt er hovudproblema som skal vurderast ved prioritering av kva for klimapåverknader som skal takast opp, mellom anna:

• Allereie førekomande verknader (sjå trinn 2.1),spesielt dei som forventast å bli verre i framtida (sjå trinn 2.2);
• sannsynet for og alvorsgraden av verknader på kort sikt, mellomlang sikt og lang sikt,
• I kva grad risikoen er innanfor kommunens mandat eller engasjerte interessentar, og dermed kan løysast gjennom eksisterande administrative ordningar;
• Alvorlege farar som kan påverka byen irreversibelt (t.d. havnivåstiging);
• Eksisterande mekanismar som er tilpassa tilpasningstiltak (t.d. oppussing av bustadmassen, arealplanlegging, gjennomføring av nytt regelverk i samsvar med EUs flaumdirektiv), som kan gje nyttige inngangspunktar for tiltak. Integrering av tilpasning til eksisterande eller planlagde tiltak (sjå trinn 5.3)kan byrje med ei undersøking av korleis dei sårbare sektorane (sjå trinn 2.3)i dag reagerer på klima- og vêrrelaterte farar, og gjennom diskusjonar med ulike avdelingar i kommunen og sentrale interessentar (sjå trinn 1.6). Dei relevante initiativa, sektorane og strategiane omfattar:
  
  
  • Strategiar for berekraftig utvikling
  • Vassforvalting (t.d. forvaltingsplanar for elvebasseng)
  • Bustader (t.d. oppussing av sosiale bustadprogram)
  • Planlegging (t.d. arealutviklingsplanar, strategiar for byfornying)
  • Helse (t.d. varmebølgjeplanar, responsplanar for sjukdomsutbrot)
  • Naudtenester (t.d. flaumbereiskapsplanar)
  • Sosiale tenester (t.d. identifisering av sårbare grupper)
  • Strategiar for grøn plass og naturvern
  • Transport (t.d. nye infrastrukturprosjekter)
  • Energi (t.d. investeringar i fornybar energi eller forsyningsnett)
  • Strategiar for å redusere klimaendringane (sjå òg trinn 5.4)
  • Turisme
  • Regionale økonomiske strategiar

Når dei viktigaste tilpasningsproblema er kjende, kan spesifikke og realistiske tilpasningsmål for byen eller byen definerast. Dei bør vere så målbare og presise som mogleg, også fordi den etterfølgjande overvåkinga og evalueringa (sjå trinn 6)av gjennomføringa av tilpasningsstrategien og/eller planen (sjå trinn 5)er direkte knytte til måla.

Analysere risiko og høve knytte til tilpasning krev engasjement frå interessentar. Medan organisering av møter og workshops for å diskutere og prioritere risikoar er budsjett- og tidskrevjande, kan det å setje tilpasningsprioriteringar i felles avtale bety at tilpasningsstrategien (sjå trinn 5)er betre akseptert og dermed har større sjanse for å lykkast.