3. Identifisere tilpasningshøve

Ein detaljert handlingsplan som beskriv korleis, når og av kven spesifikke tilpasningstiltak bør gjennomførast, er avgjerande for å oppnå tilpasning på bakken. For å utvikle denne handlingsplanen er det viktig å identifisere potensielle tilpasningsalternativar (i dette trinnet) og avgrense dei (sjå trinn 4).

 Dette trinnet hjelper lokale styresmakter og Covenant of Mayors signatarbyar til å identifisere potensielle tilpasningsalternativar og samle relevant informasjon for desse alternativa i ein portefølje som vil lette ytterlegare prioritering av alternativa.

Tilpasningsalternativar er dei potensielle tilpasningstiltaka som kan takle dei tidlegare identifiserte klimautfordringane. Vidare kan tilpasningsalternativar tillate å utnytte eventuelle positive høve som oppstår som følgje av klimaendringar og/eller eventuelle ytterlegare fordelar desse tiltaka kan skape. Tilpasningsalternativar kan variere frå handlingar som byggjer adaptiv kapasitet (til dømes kunnskapsoppretting og deling av informasjon, skapar støttande institusjonelt rammeverk) eller etablere styringssystemer og støttande mekanismar (til dømes betre arealplanlegging, forsikringsmekanismar) til tilpasningstiltak implementert på bakken, ofte referert til som "grå" (infrastruktur) eller "grøne" (økosystembaserte) tiltak. Dette trinnet legg til rette for ei utforsking av potensielle tilpasningsalternativar og bidreg til å identifisere relevante tiltak.

Sjå òg kapittel 3 i EØS-rapporten Bytilpasning i Europa: korleis byar og tettstader reagerer på klimaendringar for ytterlegare informasjon om effektiviteten av tilpasningsalternativar for ulike klimapåverknader.