Kapasitetsbygging på klimatilpasning

I kva grad klimaendringane vil påverke samfunnet vårt, avheng av eksponeringa, sårbarheita (som er knytte til den sosioøkonomiske utviklinga) og typen farar. I alle fall er det behov for klimatilpasning på alle nivåer: på lokalt, regionalt, nasjonalt, transnasjonalt, EU og òg internasjonalt nivå. På grunn av den varierande alvorsgraden og arten av klimapåverknad på tvers av regionar i Europa, blir dei fleste tilpasningsinitiativar tekne på regionalt eller lokalt nivå. Kapasitetsbygging er ofte, om ikkje alltid, viktige komponentar i klimatilpasningsinitiativar.

Kapasitetsbygging refererer til prosessen der enkeltpersonar eller organisasjonar oppnår, forbetrar eller behaldar ferdigheiter, kunnskapar, verktøy, utstyr eller andre ressursar for å gjere sitt arbeid kompetent. Det refererer òg til å vidareutvikle ytinga og dermed føre til større kapasitet. Kapasitetsbygging og kapasitetsutvikling brukast ofte om kvarandre. Så kapasitetsbygging er med andre ord ei investering i samfunnets effektivitet og framtidige berekraft.

Medvitegjering og kunnskapsbygging om forventa konsekvensar av eit endra klima og omstillingsbehov er normalt utgangspunktet for kapasitetsbyggingsarbeidet. Observasjonar, spådomar og prognosar om eksisterande og forventa vêr- eller klimarelaterte (ekstreme) hendingar eller langsame utbrotshendingar (t.d. aukande temperaturar, ørkenspreiing, tap av biologisk mangfald, land- og skogforringing, isbreflukt, havforsuring, havnivåstiging, salinisering osb.), skadestatistikk og informasjon om moglege tilpasningstiltak utgjer grunnlaget for kapasitetsbygging for tilpasning. Kapasitetsbygging strekkjer seg imidlertid utover bevisstgjering og kunnskapsbygging, med sikte på å styrke menneske ved å utvikle nye kompetansesenter og ferdigheiter.

Kapasitetsbygging adresserer spesifikke målgrupper som er involvert i klimatilpasning, som utøvarar som arbeider i ein bestemt region, med fokus på ein bestemt klimatrussel og/eller sektor, eller arbeider med ein multi-sektor og multi-truslar perceptive. Kapasitetsbygging er ikkje berre viktig på eit tidspunkt, men er integrert over tid langs heile tilpasningssyklusen. Ulike typar aktivitetar kan støtte kapasitetsbygging som målretta arrangementer, debattar, deling av informasjon gjennom webplattformer og portalar (t.d Climate-ADAPT, weADAPT, OPPLA, nasjonale tilpasningsportalar, transnasjonale tilpasningsportalar, etc.), nyhendebrev, rapportar, policy briefs, videoar, brosjyrar, prosjekter, etc. Det finst forskjellige modusar av kapasitetsbygging, som kan kategoriserast som følgjer:

• Utdanning (t.d. gjennom skular, universiteter, andre tilbydarar av utdanningstenester);
• Opplæring (t.d. kurs, seminar, webinar, e-læring);
• Nettverksbygging (t.d. konferansar, workshops, delingsplattformer, praksisfellesskap, nettverk av framifrå kvalitet)
• Spesifikk coaching
• Teknisk assistanse (t.d. ekspertoppdrag, twinning),
• Merksemd til risikoutsette grupper.

Partnarskap og deling av erfaringar og kunnskap er viktige bidragsytarar for ytterlegare å auke kapasitetsbygging og læring over tid.

Utdanning og opplæring er sentrale kapasitetsbyggande tiltak for å auke berekrafta og institusjonaliseringa av informasjon og kunnskap om klimatilpasning. Denne faglege kapasitetsbyggingsinnsatsen kan nåast via kontekstspesifikk eller skreddarsydd utdanning og opplæring. Det er ei auka vurdering av tilpasningsrelevant innhald i eksisterande eller nye utdannings- og opplæringstiltak retta mot ulike grupper og tilgjengeleg i ulike sektorar og felt. Døme er utdanningsinnsats ved skular og universiteter, samt spesifikke program, kurs og arrangementer. På EU-nivå er ein av dei pågåande tiltaka på dette feltet Climate-KIC Education som gjev utdanning og andre kapasitetsbyggingsinitiativar via grunnskule, profesjonell utdanning eller online kurs. Opplæring innan klimatilpasning for fagfolk støttar betre levering av arbeid og dermed auka tilpasningsevne og klimabestandigheit, men kan òg sjåast som høve for innovatørar og næringsliv for å finne løysingar på klimaendringar. Climate-ADAPT gjev tilgang til ulike kapasitetsopplæringsmateriell (prosjekter, handbøker, manualar, treningssett, etc.), inkludert til dømes:

• Prosjektet Klimatilpasning gjennom opplæring, vurdering og beredskap (Klimafelle)
• Prosjektet Klimaendringar: utfordring for opplæring av anvendte planteforskarar (AGRISAFE)
• Overgangshandboka og opplæringspakken utvikla av RAMSES-prosjektet
• Raude kross og raude halvmåne klima trening kit
• Tilpasningsopplæringswebressursane frå Vestlandets Forskningsinstitutt (WRNI)
• Treningsbordet — styring av vatn for framtidas by, utvikla av SWITCH-prosjektet.

Opplæringa kan òg rettast mot ein bestemt sektor, som i det tyske initiativet”Varmehandtering i poliklinisk pleie — utdanning for helsepersonell og sjukepleiarar”. På den eine sida er det utvikla treningsmaterialet sensibilisert om relevansen av varmerelaterte helseproblemar for sjukepleiarar og medisinske assistentar, og på den andre sida trena og kvalifisert for tilstrekkelege helsetenester i hetebølgjeperiodar. Utdanningsmaterialet er utforma basert på omvendt klasseromsmetode og tilsvarar dermed ein moderne, elevsentrert undervisningsstruktur. I tillegg til overføring av kunnskap spelar brukinga av kunnskap ei viktig rolle i dette treningsmaterialet. Materialet er offentleg tilgjengeleg og kan brukast av ulike offentlege og private opplærings- og utdanningsleverandørar.

Det er svært viktig å involvere aktørane/målgruppene som skal dra nytte av kapasitetsbygging i utviklinga og utforminga av dei spesifikke kapasitetsbyggingsmodia. Dette sikrar at innhaldet og meldingane som utarbeidast, er retta mot brukarnes behov og blir omsett til dei spesifikke kontekstane innanfor målgruppa som opererer. Ofte er kapasitetsbygging ein integrert del av prosessar for involvering av større interessentar.

Sidan ulike målgrupper er interessert i ulike typar kunnskap, må materialet, sjølv om det er tilgjengeleg, tilpassast og gjerast relevant for målgruppa. Behova er svært forskjellige, og varierer frå svært generisk kunnskap (til dømes for skulebarn) til svært spesifikk og grundig informasjon (til dømes for fagfolk, til dømes legar og helsepersonell).

Kostnadane og den nødvendige innsatsen avheng av materialet og ferdigheitene som allereie er tilgjengelege for kapasitetsbygging, utdanning og opplæring. Jo betre materialet er retta mot brukarens behov, desto lågare er kostnadene.

Fordelen kan vera svært stor, på grunn av den personlege identifikasjonen med behovet for å tilpassa seg og brukinga av ny kunnskap i privat og profesjonelt liv. Også kapasitetsbygging, utdanning og opplæring tener som multiplikatorar av kunnskap og dens brukande i praksis.

Typisk gjennomføringstid for eit heilskapleg kapasitetsbyggingsinitiativ varierer mellom 1 og 3 år.

Kapasitetsbygging kan utførast uavhengig av utdanningsinstitusjonar/leverandørar og mange andre. Det finst inga tidsavgrensing. Kapasitetsbyggande materiale krev imidlertid regelmessig oppdatering.