Forbetring av vatningseffektivitet

Jordfuktigheit, også kalla «grønt vatn», er den delen av vatnets krinslaup som er tilgjengeleg for plantast røter. Jordfuktigheit fell i periodar med mangelfull nedbør. Vatning er den mest brukte måten å bekjempe jordvassmangel og følgjeleg den utbreite vassbruken i landbruket. I Europa står landbruket for omtrent 32 % av den totale vassuttaket, men det når rundt 80 % og over i Middelhavslanda. Rolla og verknaden av vatning varierer på tvers av regionane og rådande klimatiske tilhøve: Medan i Sør-Europa vatning er ein viktig ingrediens i landbruksproduksjon, i Sentral-og Nord-Europa felt er vatnet sporadisk og vanlegvis berre i tørre sommarperiodar.  

Ifølgje den siste IPCC-rapporten (AR6) vil jordvassinnhaldet i Sør-Europa avta; Mettingsforhold og drenering vil bli stadig sjeldnare og avgrensa til periodar om vinteren og våren. Følgjeleg kan etterspurnaden etter vatning vatn auke betydeleg for Middelhavsregionen. Vatning vil bli naudsynt i enkelte andre delar av Europa, medan etterspurnaden vil avta i delar av Nord-Europa der nedbøren sannsynlegvis vil auke. Energisektoren (vasskraft) vil legge ytterlegare belastning på vassressursane. Med denne utviklinga er det naudsynt med meir robust vassforvalting og politikk for å handtere den aukande konkurrerande etterspurnaden mellom ulike sektorar og bruksområde. 

Nokre måtar vatning effektivitet kan forbetrast er: 

• Eit skifte frå gravitasjonsvanning til moderne trykksette systemer (t.d. drypp- og sprinklarvanning) . Dette gjev forbetra transporteffektivitet og redusert vassbehov for vatning. Også kjend som mikro-vanning, eller drypp vatning teknologi, sparer dette systemet vatn og energi ved å redusere avlingar transpirasjon, fordamping og overflatenivå avrenning.
• Underskotsvanning (vassing under fullt krav til avlingsvatn) med sikte på maksimal produksjon per eining vatn som forbrukast. Ei lita, men aukande mengd merksemd har vorte betalt til denne tilnærminga. Vassproduktiviteten aukar under underskot vatning. Anvenda av denne teknikken krev imidlertid justeringar i landbrukssystema. Ettersom avlingas respons på vassstress varierer betydeleg, er det naudsynt med god kunnskap om avlingas oppførsel for å anvende denne teknologien. 
• Forbetra vatning timing (klima-smart eller presisjon vatning). Dette er basert på forbetra vêrvarsling, hydrologisk overvåking, varslingssystemer, forbetra informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og værbaserte agro-rådgivingstenester for førebygging og beredskap (sjå tilpasningsalternativ på presisjonslandbruk). 

• Ulike teknikkar kan brukast på bestemte avlingar. Til dømes kan intermitterande/automatisk vatning (alternativ fukting og tørking) vurderast for paddies. Den brukar vatn effektivt, reduserer lønskostnadane og aukar utbyttet (Masseroni eit al. 2018). Denne teknikken er ganske spesifikk for ris og kan ikkje gjelde for andre avlingar. 

Forbetra vatning kan supplerast med andre vassbesparande alternativ (sjå til dømes alternativet for gjenbruk av vatn for å motverka vassmangel og jordvassmangel. Viss fornybare energikilder (til dømes solenergipumper) brukast til å driva desse innovative vatningssystema, kombinerer vasssparing òg med reduksjon av klimaendringar.  

S everals interessentar kan vere involvert i eit kvart tiltak for å omorganisere vatningssystemer og infrastrukturar, for deira bemerkingsverdige sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvensar. Ikkje berre dei viktigaste aktørane i landbrukssektoren bør involveres, men òg dei av sektorane som konkurrerer med landbruket om dei same vassressursane. Moglege nærliggande næringar kan vere involvert for å sikre soldrivne pumpar eller investere i klimasmarte teknologiar. Gjeve dei positive forventa effektane på vasssyklusen som heilskap, forventast det at miljøorganisasjonar og frivillige organisasjonar er proaktive i å oppmuntre til bruk av innovative systemar for å forbetra vatning. Å spreie medvit om overforbruk av vatn og berekraftig bruk — spesielt innan landbrukssektoren er viktig, og kan føre til potensielle positive verknader på landskapsnivå.

Utan adaptati on i vatning praksis på garden nivå, er c rop svikt sannsynleg i tørke utsette område, spesielt med tanke på dei verste klima scenari. Når tilpasning i vatningssystemer er implementert, kan gardar vere mykje betre førebudd på å møte vassmangel drive av klimaendringar. Landskapets funksjon kan gjenopprettast eller oppretthaldast gjennom gjenbruk og lagring av vatn. Energi kan sparast gjennom effektiv vatningsplanlegging og -implementering. Sparing av energi- og vasskostnader er eit av dei største insentive som kan auke bruken av effektive vatningssystemer. Kostnaden for energi aukar, og vasstariffer, sjølv om dei er svært variable på tvers av forskjellige land, kan vere relevante på gardsnivå 

Bønder er imidlertid ofte motvillige til å anvende innovative leiingspraksis, fordi ei kvar endring av vanleg praksis er kostbar og krev innsats. Mangel på kunnskap, teknologisk evne eller stadsspesifikke vitskaplege prov er òg hindringar. Systemar for godkjenning av vassabstraksjon og vassprisingsmekanismar i EU-land inneheld mange unntak for bruk av landbruksvatn.  Den felles landbrukspolitikken (CAP) har finansiert prosjekter og praksis som forventast å forbetra berekraftig vassbruk, men det er framleis få insentiver tilgjengeleg for bønder å implementere meir effektive teknologiar (Spesiell rapport frå EU-domstolens revisorar, 2021).

Vassprisar og vatningskostnader er ekstremt varierte lokalt, kvar har ein annan tariff for vassbruk. Nokre betaler per hektar og får ugrensa vassforbruk, nokre betaler per volum pumpa frå elva. Andre samfunn belaster per liter bruk (Esteve eit al., 2015). Derfor kan bruk av nye effektive vatningssystemer som reduserer den totale mengda vatn som brukast av bønder, ha forskjellig innverknad på kostnadssparingar, avhengig av forskjellige stader. Pumpar kan koste mellom 3000-46 000 EUR. Desse kostnadene avheng av om dei er diesel eller elektriske, og om overvåkingsverktøya og brytarane er inkludert. Røyrleidningen kan variere frå 3,20-9,80 EUR/m for berbare røyr eller 5,70-18,50 EUR/m for underjordiske røyr, avhengig av diameter (DG ENV, 2012). 

Vatningstilpasningstiltaka viser fordelar i alle område med høg landbruksandel av ferskvassbruk. Fordelane kan berre realiserast viss det konserverte vatnet lagrast for effektiv og klimasmart bruk (dvs. tørre dagar, med effektive vatningsmetodar). 

Implementeringa av beste leiingspraksis i vatning ledsages ofte av utdanningsprogram for bønder, og forbetrar dermed kunnskapen og medvitet om klimaendringar. 

Forbetra vatningssystemer som effektivt bruker vassressursar minimerer innverknaden på heile vasssyklusen, med positive effektar på heile økosystemet. Energisparing og reduksjon av klimagassutslepp er andre fordelar, spesielt viss det energieffektive systemet kombinerast med bruk av solpumper. 

EU CAP gjev tilskot til vatningstilpasningstiltak som involverer berekraftig vassbruk. Nokre tiltak er obligatoriske for bønder, medan andre er avhengige av bønders frivillige deltaking. Vidare er både EUs vassrammedirektiv s og CAPs krysskompatibilitetsmekanisme (dvs. betalingar avhengig av miljøforpliktingar) meint å beskytte dei europeiske overflate-og grunnvassførekomstane. 

Heksing til meir effektive vatningssystemer og til forbetra vassforvalting i jordbruksland kan støttast av CAP. Døme på tiltak som støttast, er tiltak for kunnskaps- og informasjonsoverføring samt tiltak for investeringar i fysiske eigedelar, til dømes infrastruktur knytte til forsyning og sparing av vatn. 

Med riktig teknologi, opplæring og ressursar kan vatningstilpasningstiltak implementerast relativt raskt (2-5 år). Dette kan medføre lokale strukturelle endringar. 

Levetida varierer mellom 5 og 15 år, avhengig av spesifikasjonen i c-målet. Den langsiktige effektiviteten av dette alternativet for å takle vassmangel i landbrukssektoren avheng òg av alvorsgraden av klimaendringar som vil opplevast i Euro pean-regionane.