«Mückenatlas»: Eit borgarvitskapsprosjekt for myggovervaking i Tyskland

Mygg er ein av vektorane som potensielt kan overføra smitteberande smittestoff, dvs. patogener som overførast mellom dyr (vertebratar) og menneske ved bit av infiserte leddyr. Myggborne sjukdommar har fått merksemd i heile Europa som tilfelle og utbrot av dengue, chikungunya og West Nile har stadig oftare vorte registrert i Sør-Europa sidan slutten av 2000-talet (Englareit al., 2013; Schaffner eit al., 2013(engelsk).

I tillegg til intensivert internasjonal handel, der invaderande artar importerast ved langtransport, er verknadene av klimaendringar, til dømes stigande temperaturar og auka nedbør i enkelte område, identifisert som faktorar som bidreg til førekomsten av myggvektorar (EuropeanCentre for Disease Prevention and Control [ECDC]; Vektorborne sjukdommar). Klimaendringar kan forlenga overføringsperiodane på stader der vektorborne sjukdommar allereie er til stades, og kan forbetra klimatisk eignethet for invasive myggartar i område som tidlegare var mindre eigna.

Aedes albopictus (asiatisk tigermygg), ein av dei mest utbreite invasive artane, fungerer som ein vektor for dengue, chikungunya og zikavirus (Paz,2021). For denne arten forventast forbetra klimamessig eignethet for Sentral-Europa og Balkan-regionen, medan tørrare forhold i område som Spania og Portugal kan redusere klimatisk eignethet på lang sikt (Semenzaog Suk, 2018).

Effektane av klimaendringar på folkesetnaden i Aedes japonicus (asiatisk bushmygg), ein annan framtredande invasiv art som spesielt kan spreie WNV og Zika-virus, er mindre klar. Likevel foreslår nokre forskarar framleis høg eignethet av område i Tyskland i framtida (Kerkoweit al., 2019). Spesielt Sør-Tyskland forventast å bli svært eigna for denne myggarten og kan vera ein av dei få regionane der både Ae. albopictus og Ae. japonicus kunne eksistere saman (Cunzeeit al. 2016).

Ifølgje nyare tal frå ECDC og EFSA (2021) er Tyskland for tida det nordlegaste landet i Europa med flere etablerte populasjonar av Aedes mygg, som inkluderer Aedes albopictus og Aedes japonicus. Første tilfelle av WNV, som primært kan spreiast av nokre av Tysklands innfødde myggartar, vart registrert blant fuglar og hestar i 2018, og flere tilfelle av menneske vart rapportert i 2019 og 2020, hovudsakleg i Tysklands austlege delar (Zieglereit al., 2019; 2020 Pietsch eit al., 2020).  

På denne bakgrunn er overvåking av førekomst av invaderande artar som kan spreie sjukdomsframkallande stoff, viktig, særleg i område med risiko for import, ytterlegare utviding av eksisterande populasjonar og overføring av sjukdomsframkallande stoff (ECDC,2012). Men som innfødde mygg kan òg spele ei rolle i overføring, må dei overvakast òg (ECDC,2014). Over heile Europa er det sett i verk overvåkingstiltak for å bidra til (tidleg) påvising av myggpopulasjonar, eliminering og førebygging av framtidig etablering (NationalExpert Commission “Mosquitoes as Vectors of Disease Agents”, 2016). Innsatsen er imidlertid ikkje integrert, og ekspertisen og erfaringa med overvåking og kontroll av smitteberarar bør styrkast for å førebu seg på framtidige utfordringar (ECDC,2021). EFSA og ECDC, 2021b).

Framveksten og gjenoppblomstringa av myggborne sjukdommar i Sør-Europa tidleg på 2000-talet førte til offentleg økonomisk støtte til forskingsprosjekter om dette emnet i Tyskland. Dette inkluderte etableringa av eit myggovervåkingsprogram i 2011, som har ei todelt tilnærming for innsamling av prøver, ved hjelp av både feller og borgardeltaking i det såkalla «Mückenatlas»-prosjektet. Sidan 2012 har «Mückenatlas»-prosjektet som mål å auke kunnskapen om kvar (og når i løpet av året) innfødde og invasive myggartar forekommer, og om deira respektive potensial som vektorar av sjukdomsmiddel, for til slutt å støtte framtidige helserisikovurderingar i Tyskland.

«Mückenatlas» er eit døme på eit borgarvitskapleg prosjekt, som har som mål å støtte systematisk feltarbeid utført av ekspertar, ved å samle inn myggprøvar i heile Tyskland. Innbyggjarane vert bede om å fange mygg (uskadet) i sine private omgivnadar, fryse dei, fylle ut eit medfølgjande skjema og deretter legge dei til ein av dei to forskingsinstitusjonane som er involvert. Prosjektets nettstad gjev interesserte rettleiing om fangst og bidrag av myggprøvar, og korleis dei handsamast. Ved mottak identifiserer ekspertar dei innsende myggartane morfologisk (ved mikroskop) eller genetisk. Bidragsytarar får deretter detaljert informasjon om sine innleveringar. Viss barn deltek, og dette er angjeve i skjemaet, utstades eit spesielt sertifikat for dei.

Medan dei fleste bidraga til «Mückenatlas» refererer til innfødde mygg, har borgarvitskapsprosjektet òg bidrege til registrering av invasive myggartar. I 2013 vart det oppdaga ein betydeleg bestand av Ae. japonicus  i den nordtyske byen Hannover, takka vere eit tidlegare bidrag til "Mückenatlas", då området sannsynlegvis ikkje ville vore ansett som ein region for spreiing av denne arten.  Det er foreslått at bidrag til «Mückenatlas» har spegla spreiinga av Tysklands noverande kjende Ae. japonicus-populasjonar, noko som tyder på at eit slikt borgarvitskapleg prosjekt med hell kan bidra til å avdekkje endringar i myggførekomstar og bidra til planlegginga av målretta feltovervåkingstiltak. Dei første bidraga frå Ae. albopictus til atlaset i 2014 førte òg til oppdaginga av ein lokalt hekkebestand i Sør-Tyskland. Nesten alle kjende populasjonar av Aedes albopictus har vorte oppdaga etter meldingar frå borgarar, mellom anna gjennom bidrag til atlaset.

Lokale kommunar der desse myggane oppstod vart deretter varsla for å indusere kontrolltiltak, noko som viser at Mückenatlas kan fungere som eit verdifullt system for tidleg varsling. I minst to tilfelle har tidleg varsling ført til eliminering av populasjonar. Data om både innfødde og invasive artar, plassering og dato for fangst er seinare registrert i den tyske nasjonale myggdatabasen CULBASE og brukast til å kartleggje fordelinga av myggpopulasjonar over heile landet. I framtida vil databasen gje informasjon til forskarar og beslutningstakarar for å lette modellering, risikovurderingar og styring av myggborne sjukdommar.

Funn om Ae. albopictus rapporterast i tillegg til statlege kontorer for infeksjonsepidemiologi som vidaresender dei rapporterte dataa til dei respektive helseavdelingane, ECDC, samt til den tyske nasjonale ekspertkommisjonen «Mosquitoes as Vectors of Disease Agents». «Mückenatlas» har vore knytt til og bidrege til to større forskingsprosjekter. Mellom 2015 og 2018 registrerte eit overvåkingsprosjekt («CuliMo»— «Culiciden/Steckmücken Monitoring in Deutschland») drive av seks forskingsinstitusjonar over heile Tyskland den geografiske og sesongmessige førekomsten av mygg samt potensielle patogener. Ein del av dataa vart direkte levert av borgarvitskapsprosjektet. Det andre forskingsinitiativet («CuliFo»— «Culiciden Forschungsprojekt») undersøkte spesifikt kva for invaderande og innfødde artar som er eigna til å overføra myggborne sjukdommar i Tyskland mellom 2015 og 2019.

Sjølve «Mückenatlas» var avhengig av formidling og mediekampanjar for å auke medvitet om prosjektet og auke deltakinga. Spesifikke tiltak omfatta pressemeldingar, avisartiklar, intervjuar for radio og TV, presentasjonar for publikum og brosjyrar.

«Mückenatlas» er eit samarbeid mellom Tysklands føderale forskingsinstitutt for dyrehelse (Friedrich-Loeffler-Institute [FLI]) og Leibniz-senteret for landskapsforsking (ZALF) e.V. Dei har ansvar for å identifisere myggartane etter innsending frå borgarane, drive feltforsking, lagre og spreie dei innsamla dataa. Fli er vidare vertskap for den nasjonale ekspertkommisjonen "Mosquitoes as Vectors of Disease Agents", som har gjeve råd, rettleiing og anbefalingar om temaet myggborne sjukdommar sidan 2019, spesielt med fokus på den asiatiske tigermyggen (Ae.albopictus).

Som eit borgarvitskapleg initiativ er menneske som bur i heile Tyskland som deltek i prosjektet ein avgjerande del av prosjektets suksess. Sidan starten i 2012 har meir enn 30000 deltakarar bidrege med meir enn 150000 myggprøvar. Media har bidrege til å auka medvitet om prosjektet.

Ei rekkje andre forskingsinstitusjonar, som Bernhard-Nocht-instituttet for tropisk medisin, var involvert i fellesprosjekta «CuliMo» og «CuliFo». Ulike forskarar har brukt «Mückenatlas» både som datakilde og som case-studie av borgarvitskap i myggovervaking i vitskaplege publikasjonar (t.d. Kerkow eit al., 2019), Pernat eit al., 2021).

Det store talet på bidrag indikerer ein grad av suksess for prosjektet, som har vorte eit «utmerket verktøy for storskala passiv myggovervåking» (Wernereit al., 2014)og «effektivt verktøy for datainnsamling» (Waltherog Kampen, 2017). Dialogen mellom borgarar og forskarar som likeverdige, gjennomsiktigheit, engasjement og relevans har vorte uttalt som avgjerande suksessfaktorar for «Mückenatlas», samt for kommunikasjon for borgarvitskapsprosjekter meir generelt. I tillegg til varierande myggførekomstar på grunn av sesong og geografi, har mediedekninga påverka få innsende bidrag.

Kombinasjonen av borgarar som datainnsamlarar, som bidreg med prøver utan tidlegare utvalsforstyrringar, og forskarar som kvalitetssikrar ved å identifisere myggen, fører til høg kvalitet på data (Kampeneit al., 2015). Medan få mygg samla i konvensjonelle feller er større, er den geografiske fordelinga av borgarinnleveringar breiare og sannsynet for tilfeldige fangstar høgare, samanlikna med konvensjonelle feller. I tillegg er 66 % av myggen fanga i folks heim, og gjev difor forskarane prøver som ikkje er tilgjengelege gjennom det vanlege overvåkingsarbeidet (Pernateit al., 2021a). Derfor bidreg denne borgarvitskaplege tilnærminga til å utvide kunnskapen om mygg i urbane område og i menneskelege bustader.

Som Mückenatlas-nettsida påpeiker, lærer innbyggjarane sjølv om lokalt biologisk mangfald, og om myggens økologi og biologi i omgivnadane. Ifølgje den nasjonale ekspertkommisjonen "Mosquitoes as Vectors of Disease Agents" (2016) er borgardeltaking og medvit nøkkelen til å bekjempe mygg, spesielt i bustadsområde. Medan vitskapen har drege nytte av forbetra data, har «Mückenatlas» tent slike utdanningsføremål, med tanke på prosjektets medfølgjande mediekampanjar og tilbakemeldingar til bidragsytarar.

Likevel er det aspektar som kan sjåast på som avgrensande faktorar. På grunn av prøvane som sendast inn av ikkje-ekspertar, er sjølv 25 % av bidraga andre insektar enn mygg (Waltherog Kampen, 2017). Vidare kan dei innsende dataa vere partiske, t.d. med omsyn til geografisk fordeling eller individs preferansar for å fange invaderande, «eksepsjonelle» artar (Pernateit al., 2021a). Vidare, som alle borgarvitskapsprosjekter, er «Mückenatlas» avhengig av folks medvit om dens eksistens og enkeltpersonars vilje til å delta og følgje prosedyrane for å fange myggen på riktig måte. Mangelen på økonomisk refusjon av fraktkostnader (sjølv om ei mindre utgift for nokre) samt utskrift og utfylling av naudsynt skjema kan avgrense kven som er i stand til å delta i prosjektet.

Forbundsdepartementet for mat og landbruk (BMEL) finansierte initiativet «Mückenatlas». Dei to tilhøyrande forskingsprosjekta («CuliMo» og «CuliFo») mottok kvar 2,2 millionar euro frå Forbundsdepartementet for mat og landbruk for å finansiere ulike overvåkings- og forskingsaktivitetar, inkludert aktivitetar knytte til Mückenatlas. I overvåkingsprosjektet («CuliMo») 2015 — 2018, som meir spesifikt nemnde «atlas» som eit delprosjekt, mottok FLI og ZALF høvesvis 735,768,00 EUR og 854,735,00 EUR. Kostnader for utsending av myggen til forskingsinstitusjonane dekkast av dei deltakande individa, det vil seie at dei ikkje refunderast av prosjektet. Deltakarane får vanlegvis ikkje økonomisk godtgjersle, men får informasjon om sine bidrag etter analyse og kan registrerast som bidragsytarar på nettstaden «Mückenatlas», viss ønskeleg.

Overvåkingstiltak som overvakar mygg og patogenar (smittsame stoff, t.d. eit virus som forårsaka ein sjukdom) er identifisert som kostnadseffektive måtar å handtere helserisikoen forbunde med myggborne sjukdommar (Englareit al., 2013)— «både menneskelege og økonomiske kostnadar ved ein potensiell epidemi kan avgrensast» (Semenzaand Suk, 2018). Den borgarvitskaplege tilnærminga til «Mückenatlas» kan dermed utgjere eit ytterlegare kostnadssparande potensial samanlikna med andre overvåkingsmetodar. Den passive overvåkingsmetoden med borgardeltaking fører til kostnads-, tids- og arbeidsreduksjonar samanlikna med aktiv innsamling, til dømes ved å setja opp feller (Kampeneit al., 2015).

Fordelane med initiativet inkluderer, i tillegg til bidraget til den vitskaplege forskinga, auka borgarnes medvit om myggspreiing, biologi og relaterte risikoar.

Den tyske regjeringa inkluderer menneskes helse som eit prioritert område i sin tilpasningsstrategi for klimaendringar (2008) og har spesielt erkjent behovet for å setje i verk tiltak med omsyn til vektorborne sjukdommar i sin handlingsplan (2011). Overvåking av innfødde og invasive myggartar og deira potensial til å overføra sjukdomsmiddel er inkludert i dei angitte tiltaka. Som ein del av tilpasningsarbeidet i helsesektoren informerte det tyske departementet for miljø, naturvern, atomtryggleik og forbrukarvern offentlegheita om helserisiko knytte til klimaendringar i ein 2020-publikasjon. Den nemner eksplisitt «Mückenatlas» som eit høve for borgarane til å støtte overvåking av mygg som kan bidra til spreiing av sjukdommar.

«Mückenatlas» starta i 2012 og innbyggjarane har sidan bidrege til innhaldet. Bidrag kan sendast inn heile året, men varierer etter sesong, med flere prøver sendt om sommaren.

Data om mygg og vektorborne sjukdommar samlast kontinuerleg inn. «Mückenatlas» og CULBASE-databasen fungerer som informasjonslager og støttar tilpasningstiltak for helse på lang sikt. Den noverande finansieringsperioden for prosjektet avsluttast ved utgangen av 2022. Det foreliggar imidlertid planar om å forlenge og institusjonalisere prosjektet ved ZALF, som følgjer eksemplet til FLI, der prosjektet har vore integrert i systematisk fellesovervaking sidan 2019.

Doreen Werner

Leibniz Centre for Agricultural Landscape Research (ZALF) e.V.
Müncheberg (Germany)
E-Mail: mueckenatlas@fli.de

Helge Kampen

Federal Research Institute for Animal Health:
Institut für Infektionsmedizin
Greifswald – Insel Riems (Germany)
E-Mail: mueckenatlas@fli.de

Kampen, H., Medlock, JM, Vaux, A., Koenraadt, C., van Vliet, A., Bartumeus, F., Oltra, A., Sousa, C.A., Chouin, S., Werner, D., 2015. Tilnærmingar til passiv myggovervaking i EU. Parasittar & amp; Vektorar 8, 9. https://doi.org/10.1186/s13071-014-0604-5

Kampen, H., Tews, BA, Werner, D., 2021. Første teikn på West Nile Virus overvintring i mygg i Tyskland. Virus 13, 2463. https://doi.org/10.3390/v13122463

Kerkow, A., Wieland, R., Koban, M.B., Hölker, F., Jeschke, JM, Werner, D., Kampen, H., 2019. Kva gjer den asiatiske bushmyggen Aedes japonicus japonicus komfortabel i Tyskland? Ei fuzzy modellering tilnærming. Parasittar & amp; Vektorar 12, 106. https://doi.org/10.1186/s13071-019-3368-0

Pernat, N., Kampen, H., Jeschke, JM, Werner, D., 2021a. Buzzing heim: ved hjelp av borgarvitskapsdata for å utforske effekten av urbanisering på innandørs myggsamfunn. Insektar 12, 374. https://doi.org/10.3390/insekter12050374

Pernat, N., Kampen, H., Ruland, F., Jeschke, JM, Werner, D., 2021b. Drivarar av rom-tid-variasjon i mygginnlegg til borgarvitskapsprosjektet «Mückenatlas». Vitskaplege rapportar 11,  1356. https://doi-org/10.1038/s41598-020-80365-3

Walther, D., Kampen, H., 2017. Borgarvitskapsprosjektet «Mueckenatlas» bidreg til å overvaka utbreiinga og spreiinga av invasive myggartar i Tyskland. Tidsskrift for medisinsk entomologi 54, 1790–1794. https://doi.org/10.1093/jme/tjx166

Werner, D., Hecker, S., Luckas, M., Kampen, H., 2014. Borgarvitskapsprosjektet «Mueckenatlas» støttar overvåking av mygg (Diptera, Culicidae) i Tyskland, i: Den åttande internasjonale konferansen om byskadedyr. Müller, G., Pospischil, R., Robinson, W. H. (red.), Ungarn, s. 119–124. icup1098.pdf