Interkommunalt traumesenter for psykososial hjelp som svar på flaum i Schleiden, Tyskland

Klimaendringane driv periodar med stadig meir intensiv nedbør over heile Europa. Ekstreme nedbørshendingar fører ofte til oversvømmingar, spesielt i tørkeperiodar som reduserer jordsmonnets infiltrasjonskapasitet. I juli 2021 førte intensiv nedbør til øydeleggjande flaumar i dei tyske statane Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz, noko som førte til 184 dødsfall. Klimaendringane auka sannsynet for den rekordstore mengda nedbør over heile Vest-Europa som førte til flaum (Tradowskyeit al., 2023).

Bortsett frå fysiske skadar, infrastrukturskadar og økonomiske tap, kan flaum utløyse psykososiale problemar, både i umiddelbar etterkant av ei hending og på lang sikt, til dømes psykisk liding, traum, angst, søvnløyse, depresjon og sosial dysfunksjon (Foudieit al., 2017). Alvorsgraden av psykiske problemer er proporsjonal med storleiken og snøggleiken på flaumhendinga, og påverkast òg av faktorar som nivå og nærleik av tap og skadar, omfanget av forstyrringar i daglege rutiner, samt nivået på sosial støtteoffer motteke og deira sosioøkonomiske status (Frandanzeit al., 2015).

Frå 1998 til 2017 er anslagsvis 20 millionar menneske ramma av oversvømmingar i Europa. Av dei råka rapporterte mellom 9 og 53 % at dei hadde varige psykiske utfordringar. Kostnaden for psykiske problemer frå flaum mellom 1998 og 2017 i Europa vart anslått til mellom EUR 0,2 og 1,23 milliardar (Jacksonog Devadason, 2019). I 2100, under eit høgt havnivåstigingsscenario og utan tilpasningstiltak, forventast det at det vil vere ytterlegare 5 millionar tilfelle av mild depresjon på grunn av kystflaum aleine (Boselloeit al., 2012).

Målet med det interkommunale traumesenteret for psykososial bistand er å redusere den psykososiale effekten av flaum i lokalsamfunn i Nordrhein-Westfalen og utover.

Umiddelbart etter flaumen i juli 2021 etablerte bystyresmaktene i Schleiden, saman med flere partnarar (dvs. Euskirchen-distriktet og ulike veldedige og hjelpeorganisasjonar), eit senter for psykososial krisehandtering. I løpet av få dagar vart det sett i verk flere tiltak for å støtte råka borgarar og naudtenesteleverandørar i samfunna Kall, Hellenthal og Schleiden i Schleiden-regionen. Desse tiltaka omfatta:

• Eit koordineringssenter for kort-, mellomlang- og langsiktig psykososial omsorg som skal ledsage og støtte råka borgarar og naudtenesteytarar i handteringa av katastrofar.
• Ein omfattande informasjonskampanje om tilgjengeleg psykososial hjelp (via presseartiklar, informasjonskveldar, munn-til-munn-informasjon, etc.). Oppsøkjande sosialt arbeid vart utført for å identifisere dei som har behov for støtte og kople dei til dei relevante tenestene;
• Eit breitt spekter av rådgivings- og terapitenester (t.d. sorg- og tapsrådgiving, generell psykologisk rådgiving, traumeterapi, langvarig psykoterapi), inkludert spesialisert støtte til bestemte demografiske grupper (t.d. barn og ungdom);
• Ei rekkje føredrag om relevante tema som traumehandtering, stressmestring og motstandskraft, sorg- og tapsmestringsstrategiar.

Konkret vart følgjande støtte tilbode på kort, mellomlang og lang sikt:

Kortsiktig støtte

Psykososial beredskap vart tilbode umiddelbart etter flaumen. Borgarar som var råka av flaumen, inkludert dei som opplevde eller var vitne til (nær) dødsopplevingar, leid av overlevandes skuld, angst og depresjon, eller tap, var kvalifisert til å ta imot psykososial støtte. For å forstå behovet for støtte og forbetra strategisk planlegging, vart ei innleiande vurdering av korleis flaumhendinga påverka samfunnet gjennomført.

I tillegg vart det tilbode psykologisk støtte til beredskapsarbeidarar som var involvert i flaumresponsen. Arbeidet vart gjort for å identifisere beredskapsarbeidarar som var mest utsett og å vurdere deira behov for midtkatastrofe psykologisk støtte.

I 14 dagar etter flaumen fann det stad ca 1500 samtalar og følgjande tiltak var på plass:

• Hotline for personar med behov for støtte som ikkje vil eller ikkje kan delta fysisk;
• Tilstedeværelse av omsorgsarbeidarar på matdistribusjonspunktar og aktiv identifisering av dei som har behov for sosiale tenester (såkalla lågterskel, oppsøkande sosialt arbeid);
• Konsultasjonar på ein trygg stad, for borgarar og beredskapsarbeidarar;
• Kontinuerleg revurdering av den psykososiale situasjonen (via oppsøkande intervjuar) og justering av støtte.

Mellomlangsiktig støtte

For å halde fram med å støtte personar med varige psykiske helseeffektar, to veker etter flaumen, oppretta Schleiden bystyre eit rådgivande og koordinerande senter. Senteret var opphavleg planlagt å vere i drift i 2 månader, men vart designa for å bli utvida i 6 månader om naudsynt. Senteret hadde som mål å vidareføre den akutte psykososiale naudhjelpa, samstundes som det vart innført eit lågterskel psykologisk rådgivingsteneste for folk i regionen som framleis var ramma av den stressande flaumhendinga.

Langsiktig støtte

Etter suksessen med dei mellomlangsiktige psykososiale støttetenestene held fram med Schleiden Valley Aid Centre å gje langsiktig støtte til slutten av 2024. Flere tverrfaglege spesialistpersonell tilbyr eit breitt spekter av rådgivingstenester for borgarar som er råka av flaum og råka beredskapsarbeidarar. 

Schleiden by utvikla og implementerte støtteramma saman med flere veldedige organisasjonar, som var involvert i å utvikle kvart trinn i den psykologiske støttetenesta. Organisasjonane har erfaring med å støtte lokalbefolkninga etter traumatiske hendingar. Dei omfattar:

• Maltesar er ein katolsk hjelpeorganisasjon som er aktiv i krisesituasjonar over heile verd.
• Caritas er ein katolsk hjelpe-, utviklings- og sosialtenesteorganisasjon.
• Diakonie, ein protestantisk sosial velferdsorganisasjon
• Arbeiterwohlfahrt, ei velferdsforeining.

Etter å ha vunne eit anbod i desember 2021, held fram med Malteser å gje institusjonell psykososial støtte i Schleiden Valley Aid Centre (HIZ).

Spesialiserte medarbeidarar er eit av dei viktigaste elementa i intervensjonen. Personalet inkluderer ei blanding av personar frå dei involverte partnarorganisasjonane og ekspertar, inkludert legar, psykologar, sosiologar, terapeutar, psykologiske psykoterapeutar, katastrofehandterings- og risikostyringsekspertar, paramedikarar, beredskapsrådgivarar og samfunnsforskarar. Desse spesialistane samarbeidde mykje seg imellom for å utvikle ei heilskapleg støttetilnærming.

Følgjande faktorar gjorde det mogleg for ei vellukka utvikling av eit interkommunalt traumesenter og levering av psykisk helsestøtte:

• Støttande politisk leiing som tillét umiddelbar intervensjon gjennom rask tilgang til finansiering;
• Tidleg konsultasjon og samarbeid med partnarorganisasjonane (innan 2 dagar etter katastrofen);
• Erfarne spesialistar i eit tverrfagleg team, inkludert dei som har erfaring med krisesituasjonar;
• Hyppig nettverksbygging og samarbeid mellom spesialistar og støttepersonell;
• God støtte frå frivillige som bestemte samfunnets behov via personleg besøk.

Ei pågåande evaluering av tiltaket tek sikte på å identifisere alle mogleggjerande og hindrande faktorar.

Den viktigaste finansieringskilden for intervensjonen er Aktion Deutschland Hilft, Tysklands hjelpekoalisjon som gjev støtte til frivillige organisasjonar for krisehjelp. Frå dette fondet gjekk 920 000 EUR til det interkommunale traumesenteret for å gje psykososial støtte. Budsjettet finansierte hovudsakleg bemanningskostnader og ei rekkje store arrangementer, til dømes «familiedagar» retta mot barn og familiar for å gje gratis underhaldning og støtte til råka barn og deira familiar.

Denne intervensjonen auka individets og samfunnets motstandskraft mot å takle stress forårsaka av ekstreme hendingar, som flaum, og dermed redusere sannsynet for å oppleva dårlege psykiske helseutfall og tilhøyrande samfunnskostnadar.

Ei løpande evaluering av Medical Competence Centre Hamburg tek sikte på å vurdere effektiviteten av tiltaket og trekkje konklusjonar for framtidige konseptar i same eller andre regionar.

Traumesenteret er eit interkommunalt prosjekt, basert på ein interkommunal avtale mellom kommunane Schleiden, Kall og Hellenthal. Det vart brukt eit anbod for å avgjere kva bistandsorganisasjon som skulle halde fram med å gje institusjonell psykososial støtte på lang sikt.

Støtta byrja to dagar etter den to dagar lange flaumhendinga i juli 2021. Den langsiktige psykososiale støtta held fram til i dag via det interkommunale traumesenteret som har mandat til å vera ope til desember 2024.

juli 2021 til desember 2024, med høve for forlenga i Schleiden viss finansiering er tilgjengeleg

Den utvikla berekraftige modellen og rammeverket kan replikerast andre stader i tilfelle ekstrem flaum når som helst i framtida.  

Frank C. Waldschmidt

Malteser Hilfsdienst e.V.

Specialist advisor for psychosocial support for Flood Aid NRW

frank.waldschmidt@malteser.org