Storskala skogrestaureringsløysingar for motstandsdyktigheit mot flere klimapåkjenningar i Nordrhein-Westfalen, Tyskland

Forbundsstaten NRW er den mest folkerike delstaten i Tyskland, som inkluderer det største urbane området i Tyskland, hovudstadsområdet Rhinen-Ruhr. Regionen voks betydeleg sidan midten av 1800-talet på grunn av industrialiseringa. Området var prega av tungindustri, særleg føde- og jerngruvedrift. Byttet frå føde til svart føde som hovudenergikilde endra krava til skogen. Behovet for groptre auka, derav hovudsakleg bartrestativar beståande av norsk gran (Piceaabies)og skotsk furu (Pinussylvestris)vart etablert i denne regionen, som naturleg var dekt av lauvskog.

Demoområdet dominerast av norsk granskog. Men sidan 2018 har kring 145000 hektar granskog (~ 15,5 % av det totale skogarealet, ~ 52 % av granarealet) vorte skadat av vind, tørke og påfølgjande utbrot av europeisk granbarkbille (IPStypographus)i det skogdominerte landskapet i NRW. Borkbilleutbrota førte til omfattande bergverk som endra landskapet og skogane drastisk med stor innverknad på biologisk mangfald og økosystemtenester. Spruce dieback held fram og forventast å ekspandere vidare inn i høgare høgder. Dei viktigaste jordtypane i denne regionen er (delvis grunne) brune jordartar, næringsfattige podsolar og pseudogleyar påverka av vasslogging, som ikkje er spesielt eigna for gran og gjer skogen meir sårbar for klimaendringar. Medan på lågare høgder staden tilhøva er i stor grad utanfor dei fysiologiske tørke og varme grensar gran, på høgare høgder kan det framleis dyrkast i blandingar med andre artar.

Ei av hovudutfordringane er det store omfanget av den norske gran diebacken og behovet for å gjenopprette økosystemtenester som treproduksjon, karbonlagring, biodiversitetsforsyning (spesielt i store Natura 2000-område), rekreasjon og turisme, vassforsyning og luftrensing. Restaureringsprosessen bør involvere ulike offentlege etatar og offentleg økonomisk støtte. Det bør også vurdere val av klimatilpassa artar og genotypar og sikre tilgjengelegheita av ønskte skogreproduksjonsmateriale i tilstrekkeleg kvalitet. Vidare bør tiltaka òg ta sikte på å løyse kontroversen om restaureringsmål som å diskutere kontrasterande forventingar til skogar i samfunnet med interessentgrupper, samt å kommunisere den kritiske betydninga av redusert spelesurfingstrykk med lokale jegerar.

Nettstadene på tvers av demo-området eigest av ulike partar, inkludert State Forests Service of North-Rhine Westphalia, kommunale skogeigarar i Arnsberg, Gevelsberg og Bad Laasphe, eit skogsamarbeid av små skogeigarar (FBG Calle), ein stor privat skog som forvaltes av Salm-Salm & Partnarar og kyrkjeskogar i Wipperfürth. Denne heterogeniteten kan sjåast på som eit godt testgrunnlag for eigna til skogrestaureringskonseptet for ulike typar skogeigarar.

Innsatsen for gjenplanting er i dei tidlege stadia. Presset for å handle er enormt: Utbreiinga av skog dieback er så stor i enkelte regionar at ressursmangel (plantemateriale, dyktig personell, etc.) utfordrar ein full og rettidig gjenplanting. Mange skogeigarar er økonomisk ute av stand til å handtere skogplanting utan hjelp (subsidiar vart tildelt av staten, men dei kan ikkje dekkja alle kostnadar), då deira inntektsgrunnlag har gått tapt på grunn av den store katastrofen og følgjande kollaps av tømmermarknadsprisar.

Den 22. juni 2022 vedtok EU-kommisjonen forslaget til den juridisk bindande naturrestaureringsloven (då vedteken av Rådet i juni 2024), som er den første kontinentomfattande, omfattande lova av sitt slag. Det er eit sentralt element i EUs strategi for biologisk mangfald, som krev bindande mål for å gjenopprette forringa økosystemar, spesielt dei med størst potensial for å fange og lagre karbon og for å førebyggje og redusere verknaden av naturkatastrofar.

Målet, som er sett for EU, er å gjenopprette minst 20 % av sine land- og havområde innan 2030, med ei forpliktalse til å gjenopprette alle økosystemar i naud innan 2050.

I tillegg til naturrestaureringslova er skogplanting i NRW regulert av skog- og naturvernlovene. Juridiske aspektar som skal vurderast for NRW-demoaktivitetane er Habitatdirektivet og dei tilhøyrande krava til EU Natura 2000-nettverket, den tyske skoglova, Waldstrategie 2050 (National Forest Strategy) og NRW-skoglova. Sistnemnde definerer at klare kutt og opne område med skadet skog skal gjenplantast eller utfyllast innan to år. Forpliktinga til å gjenskoge eller utfylle omfattar òg plikta til å oppretthalde og beskytte plantasjar og regenerering. For barkbille-ulykkesområda utvidast forpliktinga til skogplanting til 4 år.

Det overordna målet er å skape eit mogleggjerande miljø for og demonstrere gjennomførbarheita av storskala restaurering av skog og skoglandskap over heile Europa, som betre kan tilpasse seg framtidige utfordringar av klimaendringar. Løysingane bør nøye vurdere lokalitetanes potensiale (klima, jordvatn, næringsbalanse), idet det takast omsyn til framtidige klimascenari, samt prinsippet om «fire treslag» innanfor ein skogstand. Prinsippet om fire treslag har som mål å sikre meir klimarobuste blandingsskogar. I samsvar med dette prinsippet bør kvar skogstativ innehalde ei blanding av fire treslag i samsvar med dei såkalla «skogutviklingstypane» (Waldentwicklungstypen, WET) i Silviculture-konseptet NRW (Waldbaukonzept_nrw.pdf). Kombinasjonar av lauv- og bartreartar samt lys- og skuggetreartar brukast til blandingane. Superb-prosjektet samarbeider med ulike interessentar for å diskutere dei ulike forventningane til skogane og restaureringsmåla for å fremje brei samfunnsmessig støtte til restaureringsarbeidet.

Tiltaka tek sikte på å gjenopprette økosystemtenester som treproduksjon, karbonlagring, biodiversitetsforsyning (spesielt i store Natura 2000-område), rekreasjon og turisme, vassforsyning og luftrensing. Restaureringsprosessen har som mål å involvere ulike offentlege etatar og offentleg økonomisk støtte. Det bør også vurdere val av klimatilpassa artar og genotypar, og sikre at dei ønskte skogreproduksjonsmateriala blir tilgjengelege i tilstrekkeleg kvalitet. Vidare har tiltaka òg som mål å ta opp kontroversen om skoggjenopprettingsmål som ulike forventingar til interessentgrupper mot bruk av skogane, samt å kommunisere den kritiske betydninga av redusert hjortsurfingstrykk med lokale jegerar. Tiltaka som implementerast i NRW-demonstrasjonsstadene fokuserer på å auke vitaliteten og stabiliteten til tribunane, samt å minimere framtidig utbrotsrisiko.

Måla for SUPERB-prosjektet generelt finn du her.

I NRW-demoområdet fokuserer tiltak på skogsdiversifisering og restaurering av økosystemer, ved hjelp av kombinasjonar av gjenplanting (over 30-70 % av overflata på kvart tomt) og naturleg regenerering for den gjenverande delen. Minst fire forskjellige artar er valde for gjenplanting på kvart demonstrasjonsstad. Pionerartar skal takast med, dersom det er relevant. Restaureringstiltak demonstrerer etablering av motstandsdyktige blandingsartar i område som er ramma av barkbilleutbrot sidan 2018.

Restaureringsmetode

Ved restaurering av skog i NRW vart følgjande prinsippar vurdert:

• Kunstig regenerering krev val av frø og plantemateriale som er i samsvar med regelverket.
• Egna reproduksjonsmateriale, skogbrukspersonell og skogarbeid må vera tilgjengeleg. I denne studien var eigna reproduksjonsmateriale for det meste tilgjengeleg. I nokre få tilfelle måtte det veljast ein alternativ treart eller alternativ opphav, noko som forseinka nokre aktivitetar.

• Jordvern må vurderast (t.d. bør ikkje køyring over store område under klargjering av området og jorderosjon og næringseksport minimerast). Vanlegvis vart no jord førebulse utført på planta stader. Berre for hydrosuspension seeding forsøket vart ein liten grasklipper brukt til å fjerna graset. Bakketrykket på grasklipperen er mindre enn 200 (g/cm2).

• Ungulate spelepopulasjonar må tilpassast. Alle område må vera inngjerda eller beskytta av tre tilfluktsrom for prosjektet. Jakt infrastruktur er vurdert når du etablerer skogen står.

• Sosiale økosystemtenester av skog i urbane område (t.d. rekreasjon) må vurderast for å sikre sosial aksept.

• Balansert bruk av lyskrevjande og skuggetolerante treslag samt ei blanding av lauv- og bartreartar sikrar mangfaldig skogoppleving for vitjande heile året.

• Skogbedriftenes økonomiske høve bestemmer rammebetingingar for restaureringsdesign.

• Støtte til beslutningsprosessen bør gjerast ved hjelp av tilgjengelege skogforvaltingsinstrumenter (t.d. silvikulturkonsept, Waldinfo.NRW — Startseite — nettstad) og dei nyaste vitskaplege funna og tilrådingane.

For kvar skogstand som skal gjenopprettast, ein av flere førehandsdefinerte skogutviklingstypar (tysk: Waldentwicklungstyp — WET) vart vald som referanse, basert på gjeldande forhold på staden (næringsstoff, vassregime) og framtidige endringar som forventast under ulike klimascenari (RCP 4.5 eller RCP 8.5). Kvar WET er ei blanding av fire treslag som består av: i) ein hovudtreart (50-70 %), ytterlegare éin treart (20-40 %) og (iii) to sekundære artar. Eit døme for WET 12 inkluderer:

• Quercus petraea (sessile eik), hovudartar

• Fagus sylvatica (vanleg bøk),ekstra artar

• Tilia cordata (vinterkalk), sekundære artar

• Castanea sativa (søt kastanje), sekundære artar

Meir informasjon om WET og spesifikke treslag, som brukast i dei forskjellige NRW-demoane, er gjevne i SUPERB-prosjektets arbeidsplan i avsnitt 3.

I tillegg vart to referansestativar, der naturleg regenerering er tillate, etablert for kvart restaureringsstad. Ein referansestativ var inngjerda og ein var utan beskyttelse.

For å kunne vurdere effekten av restaureringsaktivitetane vart det gjort ei innleiande vurdering og ei overvåking av restaureringsstadane.

Innleiande vurdering av restaureringsstader

Formålet med den innleiande skogtakseringa er å beskrive tilstanden til dei gjenverande skogtrea, dødt trevirke og eventuelt urtelag før restaureringstiltaka, som ein referanse for å vurdere suksess og svikt i tiltaka for økosystemmangfald og -funksjonar. Observasjonane gjennomførast og registrerast i plottskala. Prøveutforminga vart lagt ut over dei restaurerte områda som involverte flere aspektar av stativstrukturen.

Den første inventar målt vaksne tre, frøplantar og frøplantar (jord vegetasjon inventar av ikkje-tre artar og dødved).

Overvåking

I 2024 og 2025 vil ein annan plottbasert inventar bli utført for å evaluere suksessen til naturleg regenerering. Det inkluderer å identifisere årsaker til tredødelegheit, og vurderingar av biodiversitetskvalitet. Herb lag artar rikdom og overflod er vurdert. I tillegg samlast data om ikkje-treartar ved hjelp av ein av verdens mest populære naturappar (iNaturalist-appen), for å mogleggjere statsborgarvitskapleg verifisering av artidentifikasjonen.

I utvalde inventar tomter ei enkelt vurdering av jord karbon og jord biologisk aktivitet/mangfald fann stad i 2023. Mikrobiell biomasse, funksjonell katabolsk mangfald, fin rotbiomasse, pH, karbonkonsentrasjon og bulktettleik vart kvantifisert. For mikroorganismeanalysen vart det teke jordprøvar til 15 cm og for kjemisk analyse vart det teke jordprøvar til 80 cm.

I løpet av SUPERB-prosjektet vart det gjennomført ei rekkje aktivitetar for interessentengasjement.

Interessentkartlegging på demonivå. I mars og byrjinga av april 2022 vart det gjennomført ei innleiande kartlegging av interessentar som var råka av restaureringsarbeidet på demostaden.

Ei rekkje co-kreative interessent workshops. I løpet av prosjektperioden (2022-2025) gjennomførast følgjande 3 samarbeidande interessentworkshops:

• Visjons- og designverkstaden fann stad i september 2022, der demoleiarane med representative interessentar informerer og samarbeider om demoens restaureringsvisjon, mål og arbeidsplanar.

• Implementeringsverkstaden fann stad i mai 2024, der demoleiarane konsulterer representative interessentar om det noverande prosjektet. Vidare vart revisjonen av skogplantingskonseptet NRW presentert for å få tilbakemeldingar frå deltakarane. Den andre Stakehaldar Workshop inkluderte òg ein offentleg engasjement workshop sett på ettermiddagen med ein ekskursjon for å tiltrekke seg òg ikkje-skogbruk ekspertar.

• Gjennomgangs- og oppskaleringsverkstaden er planlagt i mai 2025, der representative interessentar vil bli engasjert for å evaluere dei oppnådde demorestaureringsresultata og gje tilsetjingar for oppskalering av restaureringspraksis.

I tillegg til dei vanlege SUPERB-interessatar, vart det i NRW-demoområdet organisert eit anna målretta interessentarrangement i mai 2024 for å diskutere kontrasterande perspektiver på artsval i skogsrestaurering etter gran dieback i Natura 2000-område. Til slutt, på ei utflukt til SUPERB-demostadane i Arnsberg State Forest, var interessentane i stand til å møte den lokale skogbrukaren og vart informert om kva for skogstativar som skal etablerast på kva for stader.

CO-utvikling og implementering av ein strategi for interessentengasjement for kvar demo. I august-september 2022 utarbeidde NRW-demoprosjektet den første versjonen av sin interessentengasjementstrategi. Strategien forklarar korleis demoen engasjerer seg med heile spekteret av ulike interessentar i løpet av prosjektet. Det identifiserte ulike typar skogeigarar og skogforvaltarar som sentrale aktørar involvert i restaureringsaktivitetane. Andre interessentar med stor interesse for restaureringa inkluderer beslutningstakarar og reguleringspersonell, jegerar, trebarnehagar, skogverdikjedeaktørar, miljøorganisasjonar og skogsvitjande.

Strategien utvikla ein visjon om interessentengasjement og samfunnsengasjement som beskriv spesifikke sett med foreslåtte engasjementsaktivitetar, til dømes: i) Opplæring for skogforvaltarar (silvikulturtrenarar), ii) Omvisningar med naturvernorganisasjonar, iii) Omvisningar med skogeigarar, jegerar etc., iv) Omvisningar med skular (skogungdomssenteret Arnsberger Wald) og for ålmenta.

Gjennomføringa av restaureringsaktivitetar dreg nytte av ein generell konsensus om restaureringsmål. I ein interessentworkshop vart det lett å oppnå ei felles forståing av restaureringskonseptet, utan kontroversielle tilbakemeldingar, sidan det allereie var utvikla med interessentengasjement før SUPERB-prosjektet. Interessentane var samde om at klimarobuste skogar og spreiing av risiko når det gjeld val av treslag er naudsynt. Vidare er alle restaureringstiltak i detalj utvikla i samarbeid med grunneigarane eller skogforvaltarane som representerer grunneigarane. Denne tilbakemeldinga frå interessentar, som har ein sterk økonomisk eigarandel i skogen, bør vurderast nøye for framtidig oppskalering av tilnærmingane frå teststaden til demonstrasjonsområdet.

Tre hovudavgrensningsfaktorar vart identifiserte:

Avgrensa interessentrespons på definisjonen av restaureringsmål. Sjølv om den første workshopen var vellukka i å mobilisere ei mangfaldig gruppe interessentar som var interessert i skogrestaurering og som var ivrige etter å bli engasjert, var visse typar interessentar underrepresentert. Til dømes deltok ingen som representerte rekreasjonsbruk av skogen på verkstaden. Vidare følte nokre interessentar at dei ikkje var i stand til å bidra til verkstaden på grunn av deira mangel på kunnskap. Deling av interessentengasjement i skogekspertar og ikkje-skogekspertar kan vere ei løysing og tillate ein meir inkluderande og fokusert diskusjon.

Motstridande restaureringsmål i Natura2000-området. I ein demo-stad kunne den opphavlege restaureringsplanen ikkje gjennomførast sidan den ikkje vart godkjent av naturvernstyresmaktene. Den juridiske situasjonen gjev rom for tolking. Naturvernstyresmakta tolkar landskapsplanen for området slik at det kun skal etablerast skogar dominert av europeisk bøk og med treartar knytte til Luzulo-Fagetum på ulukkesstader i Natura 2000-områda. Denne strategien refererer til (tidlegare) potensiell naturleg vegetasjon (Tüxen, 1957). Dette oppfattast som ein avgrensande faktor for å tilpassa skog til ei usikker framtid. Klimatilpasning krev faktisk etablering av blanda skog med artar som er tilpassa dei nye lokalitetstilhøva som følgje av klimaendringar i staden for ein enkelt dominerande art. Dette problemet krev å bli ytterlegare adressert for framtidige restaureringsplanar.

Hjort leiing. Hjortforvalting er ein viktig faktor når det gjeld vellukka skogregenerering, òg for NRW-demoområdet. Kraftig surfing av skot, bladar og knoppar samt skade frå frynsing og bark stripping kan truga skog restaurering. Høge hjortebestandar gjev auka kostnader for skogeigar på grunn av ekstra utgifter til vernetiltak og tap av inntekter frå tømmersal. Spesielt viss jaktretten er leigd, er det viktig å setje silvicultural mål i leigeavtalen. Hjort vil finne eigna habitatar på ulukkesområda. Det vil bli ein betydeleg auke i mattilgjengelegheit og dekning for hjort. Derfor er det viktig å inkludere jaktinfrastrukturen i skogplantingsplanane. Utfordringar med skogplanting på grunn av sika hjort vart diskutert med interessentar: Til trass for intens jakt på sikahjort, er det ikkje mogleg å etablere treslag som eik eller sølvgran, som er mottakelege for surfing — viss dei ikkje er beskytta av anten gjerde eller veksthytter. Ein av konklusjonane i diskusjonen var at spelekontroll framleis er eit problem for skogrestaurering i NRW-demoområdet.

SUPERB er finansiert av EU-kommisjonens rammeprogram Horisont 2020 under temaet «Restoring biodiversity and ecosystem services» i utlysinga «Building a low-carbon, climate resilient future: Forsking og innovasjon til støtte for European Green Deal (H2020-LC-GD-2020)

Den totale kostnaden er EUR 20,248,122,32 derav EU-bidraget er EUR 19,996,256.25.

Restaureringskostnadane består av direkte kostnadar for ulike restaureringsaktivitetar utført på demo-stader. Dei direkte kostnadene er delt inn i flere kategoriar som til dømes grunnarbeid (t.d. jordforbereding — pløying, jordfjerning), materiale (t.d. tremålingar for gjerde, gjerdenett), plantar (t.d. kostnadar for frø, frøplantar, frøplantar) og lønskostnader (t.d. personkostnader for jordforbereding, planting, installasjon av gjerde, vedlikehald som luking).

Blanda skogar med tre som har forskjellige krav til lys, vil truleg krevje ei meir arbeidsintensiv forvaltning samanlikna med like gamle enkeltartar.

Med tanke på ei tomt på 10 000 m^2, kostar kostnadene for breibladet dominert skogplanting (blanda eikeskog) over ei overflate på 7 000 m^2, og etterlet naturleg regenerering for dei attverande 3 000 m^2, mellom EUR 13,000 til EUR 17,700 Kostnadene for ein nåletredominert skogplanting (blanda Douglas-fir-skog) varierer mellom EUR 8,400 til EUR 13,100. Slike kostnadar inkluderer plantemateriale, planting, pleie og gjerde for ei tidsramme på 10 år (SUPERB Restoration Workplan).

Økonomiske fordelar med restaurering i form av trehaust vil bli handgripeleg berre i 30 år, sidan skogane vart i stor grad skadat og skogplanting tek tid før trea har nådd dimensjonar for salbar tømmer. Andre forventa skogøkosystemtenester som vil bli forbetra gjennom skogplantingsaktivitetar, men ikkje spesifikt kvantifisert, er: klimaregulering, regulering og forsyning av vatn, erosjonskontroll, habitatforsyning, og rekreasjon.

Den endelege etableringa av ein blanda skog forventast å vere meir motstandsdyktig mot store ulukker og dermed støtte oppretthalde kontinuerlege skogmikroklima og unngå gjentaking av store rydda område.

Skogrestaureringstiltaka vart gjennomført mellom hausten 2022 og våren 2024, medan vedlikehald, hovudsakleg reinsing av konkurrerande vegetasjon, går føre seg. Utveljinga og planlegginga av dei spesifikke restaureringstiltaka tok opptil éit år. Fekting og planting vart fullført på mindre enn ein månad per demonstrasjonsstad. Vedlikehaldet inkluderer kontinuerleg gjerdekontroll og regelmessig mekanisk reingjering av konkurrerande vegetasjon (ein eller to gonger per år avhengig av tilhøva på staden).

Intervensjonane har ubestemt levetid. Kontinuerleg forvalting av skogboda er viktig for å oppretthalde ein tilpassa blandingsskog som kan levere alle økosystemtenester. For å nå måla brukast forvaltningstiltak i samsvar med NRW-silvikulturomgrepet, til dømes regulering av treblandinga og tynning. Det er tilsvarande forvaltingsanbefalingar for kvar skogutviklingstype, differensiert i samsvar med pre-tjukringsstadiet, tjukkingsstadiet, kvalifiseringsstadiet og dimensjoneringsstadiet, samt modeinings- og regenereringsstadiet.

Zentrum für Wald und Holzwirtschaft (zwh@wald-und-holz.nrw.de)
Catharina Schmidt (catharina.schmidt@wald-und-holz.nrw.de)

Superb (2022), milepæl 5.1. Metodisk ramme for vurdering av politisk samanheng. https://forest-restoration.eu/wp-content/uploads/2022/05/SUPERB-M5.1-Methodological-Framework-for-assessment-of-policy-coherence.pdf

Superb (2022), Nordrhein-Westfalen, Tyskland. Restaurering Workplan.https://skog-restaurering.eu/wp-innhald/opplastingar/2023/02/Workplan_North-Rhine-Westphalia_Germany_V1.0.pdf

Superb (2023), Innleiande situasjonsvurdering. Vurderingsrapportar for 12 demoområde. https://forest-restoration.eu/wp-content/uploads/2022/05/D7.3_Baseline_assessment_reports_final.pdf

Superb (2023), Policy brief mai 2023. SUPERBs policyanbefalingar for EUs naturrestaureringslov. https://forest-restoration.eu/wp-content/uploads/2022/05/Nature-Restoration-Law_PolicyBrief-1.pdf

Superb (2023), Milestone 5.3. Oppfattingar av skogøkosystemfordelarog skogrestaurering i Europa. https://forest-restoration.eu/wp-content/uploads/2022/05/SUPERB-M5.3_Perceptions-of-skog-økosystem-benefits-and-skog-restoration-in-Europe.pdf