Gjenvinning av biologisk mangfald etter deltaomfattande tiltak for reduksjon av flaumrisiko

Denne artikkelen undersøkjer om, og viss ja, i kva grad tiltak for flaumrisikoreduksjonar som rivrestaurering bidreg til gjenvinning av biologisk mangfald.

Tapet av biologisk mangfald i fluviale økosystemar er alarmerande, sjølv over det globale gjennomsnittet av biologisk mangfald nedgang. Elverestaureringsprosjekter tek for det meste sikte på å redusere flaumrisiko, men desse tiltaka kan òg spela ei viktig rolle for å auka biologisk mangfald. Men utvinning av biologisk mangfald har ofte vorte undersøkt med nokre svært avgrensa få artar på kort tid. Innanfor denne studien kvantifiserte forfattarane endringar i biologisk mangfald over 15 års rivrestaurering i Rhinen-deltaet (Nederland). 179 fluvial flaumsletter har vorte evaluert og 137 viste ein auke i biologisk mangfald.

Unikt for denne vurderinga er det relativt lange tidsrommet og dekninga av eit heilt aktivt elvedelta. Dei gjennomførte tiltaka førte til at flaumstadiet vart redusert (gjennomsnittleg -24 cm) og samstundes viste ein auke i biologisk mangfald, spesielt for artar som spreier seg raskt. Resultata gjev prov for at nedgangen i biologisk mangfald kan reverserast ved å kombinere flaumrisikointervensjonar med økologisk rehabilitering.