Europeisk politikk for klimatilpasning og helse

Klima og helse i EUs viktigaste politiske dokumenter

I EU handlar ei rekkje politikkar om førebygging av verknader frå klimaendringar på menneskes helse.

Det overordna politiske rammeverket er European Green Deal. Den inneheld ein ny vekststrategi for å forvandle Unionen til eit rettferdig og velståande samfunn, med ein moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig økonomi, der det ikkje er netto utslepp av klimagassar i 2050 og der økonomisk vekst er frikopla frå ressursbruk. Den europeiske grøne avtalen har òg som mål å beskytte, bevare og styrke Unionens naturkapital og «å beskytte borgarnes helse og velferd mot miljørelaterte risikoar og verknader». Samstundes må denne overgangen vere rettferdig og inkluderande, og ikkje etterlate nokon.

Forslaget til det 8. miljøhandlingsprogrammet til 2030 krev ei styrking av sambanda mellom miljøpolitikk (herunder klimapolitikk) og helsepolitikk, mellom anna gjennom «overvåkingav menneskes helse og verknader av og tilpasning til klimaendringar».

EUs politikk for klimatilpasning

Artikkel 5 i den europeiske klimalova, som tredde i kraft i juni 2021, gjer tilpasning til klimaendringar til ei rettsleg forpliktalse for EUs institusjonar og medlemsstatar, og pålegg dei å «sikre kontinuerleg framgang i å styrke tilpasningsevna, styrke motstandskrafta og redusere sårbarheita for klimaendringar i samsvar med artikkel 7 i Paris-avtalen». Dessutanskal medlemsstatanes tilpasningspolitikk «ta omsyn til dei relevante sektoranes særleg sårbarheit», integrere «tilpasning til klimaendringar på ein einsarta måte på alle politikkområde» og «fokusarar særleg på dei mest sårbare og råka folkesetnadane og sektorane».

Europakommisjonen vedtok i februar 2021 meldinga «Forging a climate-resilient Europe — the new EU Strategy on Adaptation to Climate Change». Den skisserer ein langsiktig visjon for EU om å bli eit klimarobust samfunn, fullt tilpassa dei uunngåelege konsekvensane av klimaendringar innan 2050, og den seier òg behovet for ei djupare forståing av klimarisikoen for helse. Eit sentralt tiltak i denne strategien er det europeiske klima- og helseobservatoriet.

EU-kommisjonen og Det europeiske miljøbyrået førebur den første europeiske klimarisikovurderinga (EUCRA). Den skal etter planen publiserast våren 2024, og skal vurdere store konsekvensar og risikoar knytte til klimaendringar — òg for folkehelsa — i Europa.

Koordinering av helseaktivitetar i EU

I samsvar med artikkel 168 i traktaten om EUs verkemåte ligg hovudansvaret for organisering og yting av helsetenester og medisinsk behandling hos medlemsstatane. EUs helsepolitikk tener difor til å utfylle nasjonal politikk og sikre helsevern i all EUs politikk. For å styrke beredskapen og samordninga av tiltak mot helsetruslar vedtok EU i 2022 forordning 2022/2371 om alvorlege grensekryssande helsetruslar, som opphevar beslutning 1082/2013/EU. Det gjev EU eit sterkt og omfattande mandat for koordinering og samarbeid for ein meir effektiv respons på alvorlege grenseoverskridande helsetruslar, både på EU- og EU-medlemsnivå. Målet er å styrka førebygging, beredskap og responsplanlegging. styrke epidemiologisk overvåking og overvåking, forbetra datarapportering; Styrke koordineringa av EU.

EU-kommisjonen byggjer ein sterk europeisk helseunion for ytterlegare å forbetra koordineringa av alvorlege grenseoverskridande truslar, inkludert dei som er forbunde med miljø og klimatiske tilhøve. Ifølgje kommunikasjonen: Den europeiske helseunion byggjerpå EUs felles innsats for å sameine tilhøvet til det naturlege miljøet ved å engasjere seg i forskjellige og meir berekraftige mønster for økonomisk vekst. Bekjempar av klimaendringar og å finne måtar å tilpasse seg dei på, bevare og gjenopprette biologisk mangfald, forbetra kosthald og livsstil, redusere og fjerne forureining frå miljøet vil ha positive effektar på borgarnes helse.

EU4Health-programmet (programmet) er det største EU-helseprogrammet til dags dato som vil investere EUR 5.3 milliardar i tiltak med ein EU-verdi, som utfyller EU-landas politikk og forfølgjer éit eller flere av EU4Healths mål.

Programmet har som mål å forbetra og fremje helsa i Unionen, beskytte menneske i Unionen mot alvorlege grensekryssande helsetruslar, forbetra lækjemiddel, medisinsk utstyr og kriserelevante produkter og styrke helsesystema. EU4Health har mellom anna til hensikt å «bidratil å takle dei negative verknadene av klimaendringar og miljøøydeleggingar på menneskes helse»,ved å gje finansiering til støtteberettigede einingar, helse. Programmets mål vil bli nådd og sikre eit høgt nivå for vern av menneskes helse i all unionspolitikk og all unionsverksemd i samsvar med metoden for éi helse, der dette er relevant.

Endeleg kallar kommisjonsmeldinga om ei omfattande tilnærming til mental helse frå juni 2023 klimaendringar ein av ingrediensane i «tredobbel planetarisk krise» av klimaendringar, tap av biologisk mangfald og forureining. Det framhevar òg at unge menneske er sterkt oppteken av klimaendringar, og at mange av dei ser si framtid som skremmande.

Europeiske byråar og styresmakter på klima- og helseområdet

For å styrka Europas forsvar mot smittsame sjukdommar vart European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) etablert i 2005. ECDC er ansvarleg for vitskaplege prov og risikovurderingar på smittsame sjukdommar, inkludert dei som er forbunde med eit forandrande klima. Europeiske land rapporterer data frå sine overvåkingssystemer til ECDC. I samsvar med forordning 2022/2371 vil lista over sjukdommar som skal meldast på EU-nivå til ECDC bli oppdatert, slik at sjukdommar, inkludert dei som er forbunde med klimaendringar, kan oppdagast i tide.  ECDC utvikla nettverket "European Environment and Epidemiology" (E3) som gjev sanntidsovervåkingsverktøy for meteorologiske forhold for å vurdere risikoen for vassborne sjukdommar og vektorborne sjukdommar samt andre verktøy for risikovurderingar. I tillegg finansierer ECDC og Den europeiske myndigheit for næringsmiddeltryggleik (EFSA). VectorNet, no i sin andre iterasjon (2019–2023), som er ei plattform som støttar innsamling av data om vektorar og patogener i vektorar knytte til både dyrs og menneskes helse. Det legg til rette for utveksling av data om den geografiske fordelinga av smitteberarar av leddyrsjukdommar i Europa.

Etablert i 2021 tek European Health Emergency and Preparedness Response Authority (HERA) EUs beredskaps- og responskapasitet til alvorlege grenseoverskridande helsetruslar til eit nytt nivå og vil vera eit sentralt element for etableringa av ein sterkare europeisk helseunion. Utstyrt med eit budsjett på EUR 6 milliardar for perioden 2022-2027, arbeider HERA for å førebyggje, oppdage og raskt reagere på helsekriser, inkludert frå klimaendringar. Den opererer i to modusar: Før ei helsekrise — i”beredskapsfasen” — vil HERA samarbeide tett med andre EU- og nasjonale helsestyresmakter, industri og internasjonale partnarar for å forbetra EUs beredskap for helsekriser. I tilfelle ein folkehelsekrise på EU-nivå, skiftar HERA raskt til naudoperasjonar, tek raske beslutningar og aktiverer naudtiltak.

Det europeiske miljøbyrået samarbeider med Europakommisjonen om European Climate and Health Observatory. Det gjev beslutningstakarar robust og uavhengig informasjon om miljøet, inkludert trendar og prognosar i klimafarar og deira innverknad på menneskes helse.

EU-politiske område med samfordelar for klimaendringseffektar på helse

Mange andre EU-politikkar gjer det òg mogleg å takle helsekonsekvensane av klimaendringar. Til dømes har Renovasjonsbølgja som mål å gjere bygningar meir energieffektive, og erkjenner at folk i dårleg isolerte og utstyrte bygningar er meir utsett for hypotermi om vinteren og varmestress om sommaren, særleg av dei tilhøyrer sårbare grupper. EUs strategi for biologisk mangfald for 2030, lansert i mai 2020, fremjar treplanting og naturrestaurering, og dette kan bidra til å kjøle urbane område og redusere flaum og andre naturkatastrofar. Strategien, som har som mål å få Europas biologiske mangfald på betringast veg innan 2030, inneheld òg andre tiltak og forpliktingar, som å oppmode større europeiske byar til å utvikle grøne byplanar. Endeleg har EUs taksonomi for berekraftig finans som mål å levere eit sunnare og meir klimarobust bomiljø ved å leie flere private investeringar til miljømessig berekraftige aktivitetar, mellom anna til klimatilpasning.

Investering i kunnskapsutvikling og implementering

Horisont Europa er EUs viktigaste finansieringsprogram for forsking og innovasjon fram til 2027. Utstyrt med eit budsjett på 95,5 milliardar euro, taklar det klimaendringar, bidreg til å oppnå FNs berekraftsmål, og aukar EUs konkurranseevne og vekst. Det gjev mange finansieringsmuligheter for forsking og innovasjon om helseeffektar av klimaendringar, særleg under den såkalla helseklynga, men moglegvis òg i andre spesifikke program.

Ein annan viktig del av Horisont Europa er dei såkalla EU-oppdraga — forpliktingar til å løyse store samfunnsutfordringar — og som inkluderer

• EUs oppdrag om klimatilpasning, inkludert samfunnsmessig transformasjon. Utstyrt med eit budsjett på EUR 673 millionar, fokuserer det på å støtte EU-regionar, byar og lokale styresmakter i deira innsats for å byggje motstandskraft mot klimaendringane. Meir enn 300 regionale og lokale styresmakter har signert misjonscharteret til dags dato
• Oppdraget om klimanøytrale og smarte byar, som har som mål å fremje ein rettferdig overgang for å forbetra menneskes helse og velvære, med fordelar, til dømes betre luftkvalitet eller sunnare livsstil, med vekt på den viktige samanhengen mellom tilpasning til klimaendringar, reduksjon og helse.

Informasjon om forskingsprosjekter og resultater finansiert av EUs tidlegare rammeprogram Horisont 2020er tilgjengeleg i observatoriets ressurskatalog.