EUs helsepolitikk

Rammeverk for politikk

Førebygging av konsekvensar av klimaendringar på menneskes helse må takast opp på mange nivåer og på tvers av flere politiske område. Under Lisboa-traktaten ligg hovudansvaret for organisering og levering av helsetenester og medisinsk behandling hos medlemsstatane. EUs helsepolitikk tener difor til å utfylle nasjonal politikk og sikre helsevern i all EUs politikk.

I 2013 vedtok EU vedtaket om alvorlege grenseoverskridande helsetruslar (beslutning 1082/2013/EU). Denne beslutninga styrkar beredskapen i EU og samordninga av tiltak mot helsetruslar. Det hjelper medlemsstatane med å førebu og beskytte borgarane mot moglege framtidige pandemiar og alvorlege grenseoverskridande truslar forårsaka av smittsame sjukdommar, kjemiske, biologiske eller miljømessige hendingar, inkludert dei som er forbunde med klimaendringar. Under den nye EU-strategien for tilpasning til klimaendringar vil EU forfølgje grenseoverskridande helsetruslar, mellom anna frå klimaendringar, i ei ny europeisk helsebereiskapsmyndigheit (HERA).

I samband med ekstreme vêrforhold, som flaum eller skogbrannar, vart Union Civil Protection Mechanism (UCPM) etablert i 2013 for å styrkje samarbeidet mellom EUs medlemsstatar (pluss Island, Montenegro, Nord-Makedonia, Noreg, Serbia og Tyrkia) innan sivil beskyttelse. Lagt til UCPM i 2019, har rescEU som mål å styrke både beskyttaringa av borgarar mot katastrofar og styringa av nye risikoar. I tillegg etablerer rescEU ein ny europeisk reserve av ressursar som fly, helikopter og medisinsk utstyr. Når omfanget av ein naudsituasjon overvelde responsevna til eit land, kan det be om hjelp via mekanismen. Til dømes vart brannslukkingspersonell og utstyr frå sju EU-land mobilisert i 2018 for å hjelpa Sverige med å bekjempe eineståande skogbrannar.

European Green Deal angir EUs forpliktalse til å takle klima- og miljørelaterte utfordringar. I forslaget til det 8.^{miljøhandlingsprogrammet}oppfordrast det dessutan til å styrke sambanda mellom miljø- (herunder klima) og helsepolitikk, mellom anna gjennom «overvåkingav menneskes helse og verknader av og tilpasning til klimaendringar».

EU-kommisjonen har foreslått ein ny EU4Health-visjon (2021-2027) for å styrkje helsetryggleiken og førebu seg på framtidige helsekriser. Forslaget til EU4Helseforordning har mellom anna til hensikt å”bidratil å takle dei negative konsekvensane av klimaendringar og miljøøydeleggingar på menneskes helse”. Vidare vil Kommisjonens forslag om ein europeisk helseunion ytterlegare forbetre samordninga av alvorlege grensekryssande truslar, herunder dei som er forbunde med miljø og klimatiske tilhøve.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) er ansvarleg for vitskaplege prov og risikovurderingar på smittsame sjukdommar, inkludert dei som er forbunde med eit forandrande klima. ECDC utvikla nettverket "European Environment and Epidemiology" (E3) som gjev sanntidsovervåkingsverktøy for meteorologiske forhold for å vurdere risikoen for vassborne sjukdommar og vektorborne sjukdommar samt andre verktøy for risikovurderingar. I tillegg er ECDC og Den europeiske myndigheit for næringsmiddeltryggleik (EFSA) vert for VectorNet, ei plattform for utveksling av data om den geografiske fordelinga av smitteberarar av leddyrsjukdom i Europa, og har produsert eit breitt spekter av studiar som fokuserer på å vurdere europeiske verknader og sårbarheiter for klimaendringar.

Den europeiske unionen har finansiert utviklinga av relevant informasjon og kompetanse på området klima og helse gjennom EUs forskings- og innovasjonsprogram Horizon 2020 og utviklinga av Copernicus Climate Change Service (C3S). Ytterlegare informasjon om dei mest relevante forskings- og kunnskapsprosjekta er tilgjengeleg i ressurskatalogen til observatoriet.

Forskingsfinansieringsprogrammet Horizon Europe (2021-2027) vil beløpa seg til 94 milliardar euro for å auka den europeiske støtta til helse- og klimarelaterte forskings- og innovasjonsaktivitetar. Ein integrert del av forskingsrammeverket Horizon Europe er EUs oppdrag, som er forpliktingar til å løyse store samfunnsutfordringar, inkludert tilpasning til klimaendringar. EUs oppdrag om klimatilpasning, inkludert samfunnsmessig transformasjon, vil fungere som ein portefølje av tiltak (forskingsprosjekter, politiske tiltak eller til og med lovgivingsinitiativar) for å tilpasse seg klimaendringane. Oppdragets oppsummering understrekar behovet for å beskytte menneskes helse og velvære mot klimapåverknader (inkludert høge temperaturar, ekstreme vêrforhold og smittsame sjukdommar), med særleg fokus på sårbare befolkningsgrupper. I tillegg omfattar oppdraget om klimanøytrale og smarte byar å fremje ein rettferdig overgang for å forbetra menneskes helse og velvære, med fordelar, til dømes betre luftkvalitet eller sunnare livsstil, med vekt på den viktige samanhengen mellom tilpasning til klimaendringar, reduksjon og helse.

Støtte til investeringar og finansiering

Det tredje EU-helseprogrammet (2014-2020), eit finansieringsinstrument for å støtte samarbeid mellom EU-land og underbyggje og utvikle EUs helseaktivitetar, inkludert blant måla behovet for å beskytte unionsborgarar mot alvorlege grenseoverskridande helsetruslar, inkludert dei som skyldast klimaendringar.

Ei rekkje nye aktuelle politikkar — til dømes om energieffektivisering av bygningar eller berekraftig økonomi — gjev høve for å fremje tiltak som adresserer helseeffektar av klimaendringar. Renovasjonsbølgja har som mål å auke energieffektiviteten til bygningar, og erkjenner at folk i energieffektive bygningar er meir utsett for ekstreme temperaturar som forårsaka hypotermi om vinteren og varmestress om sommaren blant sårbare folkesetnadar. Endeleg har EUs taksonomi for berekraftig finans som mål å levere eit sunnare og meir klimarobust levemiljø ved å leie flere investeringar i miljømessig berekraftige aktivitetar, mellom anna til tilpasning til klimaendringar.