Who Europes arbeid med klimaendringar og helse

Visjon og politisk engasjement

Whos regionale kontor for Europa (WHO/Europa) er eit av WHOs seks regionale kontorar og betenar WHOs europeiske region, som består av 53 land. Who/Europa arbeider mellom anna med å identifisere politiske alternativar for å bidra til å førebyggje, førebu seg på og reagere på helseeffektar av klimaendringar, og støttar EUs medlemsstatar i å velje og implementere dei mest eigna retningslinjene, tiltaka og strategiane. Who/Europa samarbeider med ei rekkje folkehelseaktørar i WHOs europeiske region for å sikre at koordinerte tiltak settast i verk for å utvikle og implementere effektiv helsepolitikk og for å styrke helsesystema i forskjellige land.

Whos regionkontor for Europa har sidan 1990-talet teke til orde for tiltak mot klimarelaterte helserisikoar, mellom anna gjennom den europeiske miljø- og helseprosessen. Det europeiske arbeidsprogrammet (2020-2025) «United Action for Better Health» angir ein visjon om korleis WHOs regionkontor for Europa kan støtte landas helsestyresmakter i å oppfylle borgarnes forventingar om å trivast i sunne samfunn, der folkehelsetiltak og eigna offentleg politikk, herunder tiltak for å redusere og tilpasse klimaendringane, sikrar eit betre liv og velferd. Klimaendringar og helse er eit av dei sju prioriterte områda i Ostrava-erklæringa om miljø og helse 2017, der dei 53 medlemslanda i WHOs europeiske region forplikta seg til å utvikle nasjonale porteføljer av tiltak for miljø og helse.

Zero Regrets-initiativet tek sikte på å oppskalere tiltak mot klimaendringar og tilpasning for helse. Det adresserer beslutningstakarar, spesielt frå helsesektoren, for å auke medvitet om samanhengen mellom helse og klimaendringar. Initiativet gjev relevant prov, tilbyr område for politisk handling som kan maksimere helsemessige fordelar og fremjar samarbeid på tvers av sektorar og aktørar. Alt dette set scenen for utforminga av forpliktingar om klimaendringar og helse på den 7.^{ministerkonferansen} om miljø og helse heldt i Ungarn i juli 2023.

COP26-helseprogrammet er eit globalt flaggskipinitiativ som vart etablert for å bringe eit sterkare helsefokus og ambisjon til COP26 og vidare, og for å oppmode regjeringar til å signere helsesektorens forpliktingar om å byggje og utvikle klimabestandige og berekraftige lågkarbonhelsesystemer. Så langt har regjeringane i Belgia, Danmark, Georgia, Tyskland, Irland, Nederland, Noreg, Spania og Storbritannia reagert positivt på denne oppfordringa og forplikta seg til å ta konkrete skritt for å nå desse måla.

Erklæring frå Budapest: akselererande tiltak for sunnare menneske, ein blømande planet og ei berekraftig framtid

Budapest-erklæringa vart vedteken 6. juli 2023 av helse- og miljøministrane i landa i WHOs europeiske region, og formulerer politiske forpliktingar og tiltak for å takle helserisikoen som følgje av den tredobbelte krisa av klimaendringar, forureining og tap av biologisk mangfald saman med — og i samanheng med — utvinning frå COVID-19. Erklæringa prioriterer presserande, omfattande tiltak på helseutfordringar knytte til denne trippelkrisa, og har som mål å akselerere den rettferdige overgangen til spenstige, sunne, rettferdige og berekraftige samfunn. Ved å vedta Budapest-erklæringa har landa forplikta seg til å takle forureining og klimaendringar, sikre at alle har tilgang til trygt vatn, sanitære og hygienetenester, integrere omsyn til natur og biologisk mangfald i politikk og fremje eit reint, trygt og sunt bygde miljø. Ytterlegare forpliktingar målretta helsesystemer.

Erklæringa fremjar helsesektorens engasjement i klimaendringar og gjer saka for helse i klimapolitikken. Når det gjeld tilpasningspolitikk, er ei sentral satsing utvikling, oppdatering og gjennomføring av nasjonale helsetilpasningsplanar, anten som frittståande dokumenter eller som ein del av eit breiare nasjonalt tilpasningsplanleggingsarbeid. Den andre utgåva av avisa Zero angrar: Oppskalering av tiltak mot klimaendringar og tilpasning for helse i WHOs europeiske region,lansert på den 7.^{ministerkonferansen} om miljø og helse i Budapest, gjev eit bakteppe for og støttar vedtakinga og implementeringa av forpliktelsene om klimaendringar og helse som er nedfelt i erklæringa gjennom ein portefølje av spørsmål på høgt nivå og konkrete gjennomføringstiltak.

For å støtte landas gjennomføringsevne har erklæringa òg som mål å styrke styresett, investeringar i menneskelege ressursar og generering av kunnskap og verktøy for handling. Det understrekar òg myndiggjering av ungdomsorganisasjonar for å gjere sine handlingar meir relevante i politikkutforming og implementering. Vegkartet for sunnare menneske, ein blømande planet og ei berekraftig framtid 2023–2030 er ein integrert del av erklæringa og beskriv eit sett med tiltak for å framskynde dei nødvendige overgangane. For å påskynde gjennomføringa av forpliktelsene vart partnarskapane i Den europeiske miljø- og helseprosess (EHP) lansert som ein ny, handlingsorientert mekanisme. Det tek sikte på å samle land og partnarar med ei felles interesse i eit bestemt temaområde for å samarbeide om felles prosjekter og aktivitetar. Fire EHP-partnarskap vart lansert, med fokus på klimatiltak i helsesektoren, ungdomssamarbeid, human biomonitoring og sunn mobilitet. Partnership for Health Sector Climate Action har som mål å gje eit regionalt fellesskap av praksis for å dele tilnærmingar, røynsler og forsking som land kartlegge vegar og løysingar for å utvikle klimarobuste, lågkarbon og miljømessig berekraftige helsesystemer.

I den europeiske politiske konteksten vil erklæringa støtte mellom anna European Green Deal, EUs globale helsestrategi, EUs rammeprogram for forsking og innovasjon (Horisont Europa og forgjengarar) og EU-forordninga om alvorlege grenseoverskridande helsetruslar.

Arbeidsgruppa for helse i klimaendringar (HIC)

Arbeidsgruppa for helse i klimaendringar (HIC) vart etablert i 2012 under mandat av European Environment and Health Task Force (EHTF) på anmodning frå medlemslanda i WHOs europeiske region for å beskytte helse mot skadeverknader av klimaendringar. EHTF er det leiande internasjonale organet for gjennomføring og overvåking av den europeiske miljø- og helseprosessen, særleg av forpliktelsene fastsett i Ostrava-erklæringa om miljø og helse.

HIC-arbeidsgruppa består av nominerte representantar for medlemsstatane og partnarane. Det legg til rette for dialog og samarbeid mellom medlemsstatane i WHOs europeiske region og andre interessentar, samt kommunikasjon og gjennomføring av forpliktingar for å beskytte helse mot skadeverknader av klimaendringar. Spesielt fremjar og talar arbeidsgruppa for integrering av helseomsyn i nasjonale klimatiltak og tilpasningspolitikkar og fungerer som ein katalysator for å fremje, implementere og overvaka klimaendringar og helseforpliktingar i Ostrava-erklæringa på internasjonalt, nasjonalt og subnasjonalt nivå. HIC gjev ei plattform for utveksling av erfaringar og innovasjonar, fremjing av verktøy, kommunikasjon av bevis og demonstrere god praksis i klimaendringar og helse og oppfordrar til partnarskap mellom land og interessentar.

Utvikling av kunnskap og bevis

Who/Europa er ein viktig kunnskapsutviklar innan klima og helse. I 2018 publiserte WHO/Europa ein rapport «Folkehelse-og klimatilpasningspolitikk i Den europeiske unionen»,som analyserer utviklinga i helsepolitikken for å handtere tilpasning til klimaendringar i EU-land og utarbeid eit utval av case-studiar i god praksis. Varme og helse i WHOs europeiske region: Oppdatert dokumentasjon for effektiv førebygging (2021) samlar og samanfattar den mest relevante dokumentasjonen til det noverande utviklingstrinn i teknikken, med det føremål å gje oppdatert informasjon og rettleiing om handlingsplanar for varme-helse.

Initiativet Health and Climate Change Country Profiles dannar grunnlaget for WHOs overvåking av nasjonale og globale framskritt innan helse og klimaendringar. Dei er utvikla i samarbeid med dei nasjonale helsetenestene og presenterer datadrivne augneblinksbilete av klimafarane og dei forventa helseeffektane av klimaendringslanda, sporar dagens politiske svar og samanfattar dei viktigaste prioriteringane for klima- og helsetiltak. Globalt har over 80 land delteke i dette initiativet sidan det starta i 2015, inkludert medlemsland frå WHOs europeiske region i den første globale serien 2015-2018. I den noverande 2021-2022 globale syklusen deltok flere land frå WHOs europeiske region. Alle profilar vert gradvis tilgjengelege på nettet.