EU-politikk

Europeisk klimalov

Artikkel 5 i den europeiske klimalova, som tredde i kraft i juni 2021, gjer tilpasning til klimaendringar til ei juridisk forpliktalse for EUs institusjonar og medlemsstatar, og krev at dei skal «sikre kontinuerleg framgang med å styrke tilpasningskapasiteten, styrke motstandskrafta og redusere sårbarheita for klimaendringar i samsvar med artikkel 7 i Paris-avtalen». Dessutanskal medlemsstatanes tilpasningspolitikk «ta omsyn til dei relevante sektoranes særleg sårbarheit», integrere «tilpasning til klimaendringar på ein einsarta måte på alle politikkområde» og «særleg fokusere på dei mest sårbare og råka folkesetnadane og sektorane».

EUs tilpasningsstrategi

Europakommisjonen vedtok i februar 2021 meldinga «Forging a climate-resilient Europe — the new EU Strategy on Adaptation to Climate Change». Den skisserer ein langsiktig visjon for at EU skal bli eit klimarobust samfunn, fullt tilpassa dei uunngåelege konsekvensane av klimaendringar innan 2050, og den seier også behovet for ei djupare forståing av klimarisikoen for helse. Eit sentralt tiltak under denne strategien er European Climate and Health Observatory.Observatoriet spelar ei kritisk rolle i å samle og formidle kunnskap om klimarelaterte helsekonsekvensar, leggje til rette for politikkutvikling og støtte tilpasningsplanlegging.

Kommunikasjon om handtering av klimarisiko

Det europeiske miljøbyrået (EEA) publiserte den første europeiske klimarisikovurderinga (EUCRA) i mars 2024. EUCRA vurderer store konsekvensar og risikoar knytte til klimaendringar — inkludert dei for folkehelsa, spesielt frå varme — i Europa, og åtvarar om at mange av desse risikoane allereie har nådd kritiske nivåar og kan bli katastrofale utan presserande og avgjerande tiltak. Som svar på EUCRA utstedte EU-kommisjonen meldinga 'Administrarklimarisiko — beskytte menneske og velstand'. Den identifiserer løysingar som gjer administrative systemar i EU og dets medlemsstatar betre i stand til å handtere klimarisiko, og konkrete tiltak for råka klyngjer (inkludert helse), som Kommisjonen vil ta fram. Kommunikasjonen understrekar behovet for systemar for tidleg varsling, klimainformert helseplanlegging og forsking på klimasensitive sjukdommar, samstundes som klima og helse integrerast i eksisterande politikk. Det prioriterer luftkvalitetsforbetringar, styrkte handlingsplanar for varmehelse og arbeidsmiljølovgiving. I tillegg framhevar det europeiske klima- og helseobservatoriet, forbetra overvåkings- og responsmekanismar, grenseoverskridande medisinsk mobilisering og sikker tilgang til kritiske medisinske mottiltak for å styrke motstandskrafta mot klimarelaterte helsetruslar.

EU-kommisjonens politiske retningslinjer

Dei politiske retningslinjene for EU-kommisjonen 2024-2029 skisserer etableringa av ein europeisk klimatilpasningsplan (ECAP) med sikte på å auke beredskapen og planleggingskapasiteten til medlemsstatane, samstundes som det sikrast regelmessige vitskapsbaserte risikovurderingar. ECAP vil ta opp Det europeiske råds oppfordring til ein heilskapleg tilnærmingsmåte for handtering av klimarisiko, som omfattar alle farar og heile samfunn. Som ein sentral del av ein breiare politisk agenda, saman med andre flaggskipinitiativar, søkjer ECAP å beskytte Europas produktivitet, sikkerheit og velstand, og styrke konkurranseevna. EU-kommisjonen planlegg å vedta ECAPs politikkpakke i siste halvdel av 2026. Denne planen vil vurdere klimapåverknad og -risiko på tvers av sektorar som infrastruktur, energi, vatn, mat og land i både urbane og landlege område, og vil utforske insentiver for naturbaserte løysingar. I tillegg har kommisjonen som mål å forsterke resiliensfinansiering og strategisk utnytte offentlege ressursar for å fullt ut utnytta private investeringar i resiliens. ECAP vil fungere saman med andre kommisjonsinitiativar, inkludert strategien for vassresistens, kompasset for konkurranseevne og EUs beredskapsunionsstrategi.

EUs beredskapsstrategi

EUs beredskapsstrategi, som vart vedteken i mars 2025, identifiserer klimarisiko blant dagens truslar. Det framhevar behovet for å føresjå og forhindre desse risikoane ved å adressere dei på ein omfattande måte, med tanke på korleis dei samhandlar og forårsaka krusningseffektar. Den planlegg å gjennomføre ei detaljert vurdering av risiko og truslar på tvers av ulike sektorar i EU. Strategien har som mål å byggje motstandskraft i EUs politikk, noko som gjer dei sterkare mot klimautfordringar for å forhindre framtidige kriser. Utover å referere til ECAP, forpliktar den seg til å lukke gapet i forsikringsdekning. Euroepan-kommisjonen vil sjå på løysingar som tek omsyn til anbefalingar frå Den europeiske sentralbanken og andre relevante styresmakter, for å sikra betre forsikringsvern mot klimarisiko for den europeiske folkesetnaden.

Helse på tvers av landegrensene

I samsvar med artikkel 168 i traktaten om EUs verkemåte ligg hovudansvaret for organisering og yting av helsetenester og medisinsk behandling hos medlemsstatane. EUs helsepolitikk tener difor til å utfylle nasjonal politikk og til å sikre helsevern i all EU-politikk. Til dømes, for å styrke beredskapen og koordineringa av tiltak mot helsetruslar, vedtok EU i 2022 forordning 2022/2371 om alvorlege grensekryssande helsetruslar, oppheving av beslutning 1082/2013/EU. Det gjev EU eit sterkt og omfattande mandat for koordinering og samarbeid for ein meir effektiv respons på alvorlege grenseoverskridande helsetruslar, både på EU- og EUs medlemslandsnivå. Den har som mål å styrka førebygging, beredskap og responsplanlegging; styrke epidemiologisk overvåking og overvåking, Forbetre rapporteringa av data; Styrking av EU-koordinasjonen.

Den europeiske helseunion

EU-kommisjonen byggjer ein sterk europeisk helseunion for ytterlegare å forbetra koordineringa av alvorlege grenseoverskridande truslar, inkludert dei som er knytte til miljø og klimatiske tilhøve. Ifølgje kommunikasjonen: Byggje ein europeisk helseunion — beredskap og motstandskraft,Den europeiske helseunion byggjer på EUs felles innsats for å sameine tilhøvet til det naturlege miljøet ved å engasjere seg i ulike og meir berekraftige mønster for økonomisk vekst. Bekjempar av klimaendringar og finne måtar å tilpasse seg det på; bevare og gjenopprette biologisk mangfald; forbetring av dietter og livsstil; Å redusere og fjerne forureining frå miljøet vil ha positive effektar på borgarnes helse.

På nokre helseemne har EUs farmasøytiske strategi (2023) som mål å revidere farmasøytisk lovgiving for å styrke miljørisikovurderingskrav og bruksvilkår for medisinar og ta opp resultata av forsking under Innovative Medicines-initiativet.

I kommisjonsmeldinga om ei heilskapleg tilnærming til psykisk helse frå juni 2023 visast det til klimaendringar som ein medverkande faktor til psykiske helseutfordringar. Det framhevar òg at unge menneske er sterkt oppteken av klimaendringar, og at mange av dei ser framtida som skremmande.

Flere andre EU-politikkar adresserer helsekonsekvensane av klimaendringar. Desse inkluderer:

Handlingsplan for nullforureining

EUs mål for reduksjon av luftforureining i samsvar med handlingsplanen for nullforureining bidreg direkte til å redusere luftvegs- og hjarte- og karsjukdommar som følgje av klimaendringar. Ytterlegare tiltak for å regulera industrielle utslepp og transportutslepp vil ha betydelege helsemessige fordelar.

Renovasjonsbølgja

Renovasjonsbølgja  har som mål å gjere bygningar meir energieffektive, og erkjenner at folk i dårleg isolerte og utstyrte bygningar er meir utsett for hypotermi om vinteren og varmestress om sommaren, spesielt viss dei tilhøyrer sårbare grupper.

Naturgjenopprettingsforskrifta

I naturrestaureringsforordninga som vart vedteken i 2024, understrekast det at gjenoppretting av økosystemer bidreg til Unionens mål for reduksjon og tilpasning av klimaendringar, og det presiserast at medlemsstatane skal sikre at det ikkje er noko nettotap i det samla nasjonale arealet av grøne byområde og dekning av trekroner i urbane økosystemområde.

Det eine helsepolitiske rammeverket

One Health-rammeverket er avgjerande for å takle skjeringspunktet mellom klimaendringar, tap av biologisk mangfald og menneskes helse. Styrking av tverrsektorielt samarbeid mellom helse-, miljø- og landbrukssektorar er avgjerande for å redusere nye helsetruslar knytte til klimaendringar.

Direktiv om kritiske entitetars motstandsdyktighet

I samsvar med direktivet om motstandskraft for kritiske einingar som tredde i kraft i januar 2023, må medlemsstatane identifisere dei kritiske einingane frå lista over viktige tenester for ulike sektorar, inkludert helsesektoren, med distribusjon, produksjon, levering av helsetenester og medisinske tenester, og treffe tiltak for å forbetra deira motstandskraft mot ulike truslar, inkludert risiko for folkehelse eller naturkatastrofar.

Union Civil Protection Mechanism

Union Civil Protection Mechanism har som mål å styrkje samarbeidet mellom EU-landa og 10 deltakande statar for å forbetra førebygging, beredskap og respons på katastrofar. Det gjeld ei felles tilnærming for å samle kompetansen og kapasiteten til dei første respondentane, for å unngå duplisering av naudhjelpsarbeidet og sikre at bistanden oppfyller behova til dei råka når ein naudsituasjon overvelde responsevna til eit enkelt land. Spesialiserte team og utstyr kan mobiliserast på kort varsel for distribusjon i og utanfor Europa.

Rammedirektivet for sikkerheit og helse på arbeidsplassen

HMS-rammedirektivet innfører tiltak for å oppmuntra til forbetringar i arbeidstakarnes sikkerheit og helse på arbeidsplassen. Det oppmuntrar til førebygging av alle yrkesrisikoar som kan oppstå i arbeidsgjevarars arbeidsaktivitetar frå alle greiner av økonomisk aktivitet (offentleg eller privat), og som kan påverke deira arbeidstakarar og tredjepartar.

EUs taksonomi for berekraftig finans

EUs taksonomi for berekraftig finans har som mål å levere eit sunnare og meir klimarobust bumiljø ved å leie flere private investeringar til miljømessig berekraftige aktivitetar, mellom anna til tilpasning til klimaendringar.

EU4-helseprogram

EU4Health-programmet erdet hittil største EU-helseprogrammet som vil investere EUR 5,3 milliardar i tiltak med EU-merverdi, som utfyller EU-landas politikk og forfølgje éit eller flere av EU4Healths mål. Programmet har som mål å forbetra og fremje helse i Unionen, beskytte menneske i Unionen mot alvorlege grensekryssande helsetruslar, forbetra lækjemiddel, medisinsk utstyr og kriserelevante produkter og styrke helsesystema. EU4Health har mellom anna til hensikt å «bidra til å takle dei negative verknadene av klimaendringar og miljøøydeleggingar på menneskes helse» ved å gje støtte til støtteberettigede einingar. Programmets mål skal nåast for å sikre eit høgt nivå for vern av menneskes helse i all Unionens politikk og verksemd i samsvar med One Health-metoden, der det er relevant.

Horisont Europa

Horisont Europa er EUs sentrale finansieringsprogram for forsking og innovasjon fram til 2027. Utstyrt med eit budsjett på EUR 95,5 milliardar, taklar det klimaendringar, bidreg til å nå FNs berekraftsmål, og aukar EUs konkurranseevne og vekst. Det gjev mange finansieringsmuligheter for forsking og innovasjon om helseeffektar av klimaendringar, særleg under den såkalla helseklyngja. Seks pågåande europeiske forskings- og innovasjonsprosjekter fokuserer på klimaendringars innverknad på helse og samarbeider innanfor Climate-Health Cluster for å auke samfunnsmessige og politiske konsekvensar av EU-finansierte forsking knytte til klima, helse og politikk.

Ein annan viktig del av Horisont Europa-programmet er EU-oppdrag — forpliktingar til å løyse store samfunnsutfordringar — og som inkluderer EUs oppdrag om klimatilpasning, inkludert samfunnsmessig transformasjon. Utstyrt med eit budsjett på EUR 673 millionar, fokuserer det på å støtte EU-regionar, byar og lokale styresmakter i deira innsats for å byggje motstandskraft mot konsekvensane av klimaendringar. 312 regionale og lokale styresmakter har underteikna misjonscharteret til dags dato. Oppdraget om klimanøytrale og smarte byar har som mål å fremje ein rettferdig overgang for å forbetra folks helse og velvære, med medfordelar, til dømes forbetra luftkvalitet eller sunnare livsstil, og understrekar den viktige samanhengen mellom tilpasning til klimaendringar, begrensning og helse.

Strategisk forskings- og innovasjonsagenda

Europakommisjonen utviklar for tida den strategiske forskings- og innovasjonsagendaen for klima og helse, etter oppfølginga frå konferansen «Forskningsperspektiverpå helsekonsekvensane av klimaendringar»i februar 2024. Dette initiativet søkjer å byggje bru over gapet mellom forsking og implementering av politikk, slik at ny vitskapleg innsikt omsetjast til effektive folkehelseintervensjonar.

Informasjonen om forskingsprosjekta som finansierast av dei pågåande og tidlegare EU-rammeprogramma, er tilgjengeleg i Observatoriets ressurskatalog.

For å styrka Europas forsvar mot smittsame sjukdommar vart European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) etablert i 2005. ECDC har ansvaret for vitskaplege prov og risikovurderingar av smittsame sjukdommar, inkludert dei som er forbunde med eit klima i endring. Europeiske land rapporterer data frå sine overvåkingssystemer til ECDC. I samsvar med forordning 2022/2371 vil lista over sjukdomar som meldast på EU-nivå til ECDC bli oppdatert, slik at det kan påvisast sjukdomar i tide, inkludert dei som er forbunde med klimaendringar.  ECDC utvikla "European Environment and Epidemiology" (E3) Network, som gjev sanntidsovervåkingsverktøy for meteorologiske tilhøve for å vurdere risikoen for vassborne sjukdommar og vektorborne sjukdommar, samt andre verktøy for risikovurderingar. I tillegg koordinerer ECDC og Den europeiske myndigheit for næringsmiddeltryggleik (EFSA)saman VectorNet, no i sin tredje iterasjon (2019–2024), som er ei plattform som støttar innsamling av data om vektorar og patogenar i vektorar relatert til både dyre- og menneskes helse. Det forenklar utveksling av data om den geografiske fordelinga av leddyrsjukdomsvektorar i Europa.

Det europeiske miljøbyrået samarbeider med Europakommisjonen European Climate and Health Observatory. Det gjev beslutningstakarar robust og uavhengig informasjon om miljøet, inkludert trendar og framskrivingar i klimafarar og deira innverknad på menneskes helse.

One Health-arbeidsgruppa vart oppretta i 2023 og ereit felles initiativ frå fem byråar i EU som har eit teknisk og vitskapleg mandat innan miljømessig berekraft, folkehelse og mattryggleik: EEA, ECDC, EFSA, Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) og Det europeiske lækjemiddelkontoret (EMA). Det tverretatlege One Health Task Force Framework for Action (2024-26) har mellom anna som mål å forbetra etatenes evne til å betre vurdere verknaden av klimaendringar på førekomsten av smittsame sjukdommar gjennom felles aktivitetar og kunnskapsutveksling.

Andre EU-byråar som i aukande grad engasjerer seg i klimaendringar og helseemne, inkluderer Det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA) og European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions (Eurofound).

EU-byråar og styresmakter som arbeider med klimaendringar og helse inkluderer: 

Den europeiske myndigheit for helseberedskap og -bereiskap (HERA)

Etablert i 2021, European Health Emergency and Preparedness Response Authority (HERA) tek EUs beredskap og responskapasitet til alvorlege grenseoverskridande helsetruslar til eit nytt nivå og vil vera eit sentralt element for etableringa av ein sterkare europeisk helseunion. Utstyrt med eit budsjett på EUR 6 milliardar for perioden 2022-2027, arbeider HERA for å førebyggje, oppdage og raskt reagere på helsekriser, inkludert frå klimaendringar. Den opererer i to modusar: Før ei helsekrise — i”forberedelsesfasen” — vil HERA samarbeide tett med andre EU- og nasjonale helseorganisasjonar, industri og internasjonale partnarar for å betre EUs beredskap for helsekriser. I tilfelle ei folkehelsekrise på EU-nivå, byter HERA raskt til naudoperasjonar, tek raske beslutningar og aktiverer naudtiltak.

Det europeiske senter for førebygging og kontroll av sjukdommar (ECDC)

For å styrka Europas forsvar mot smittsame sjukdommar vart European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) etablert i 2005. ECDC har ansvaret for vitskaplege prov og risikovurderingar av smittsame sjukdommar, inkludert dei som er forbunde med eit klima i endring. Europeiske land rapporterer data frå sine overvåkingssystemer til ECDC. I samsvar med forordning 2022/2371 vil lista over sjukdomar som meldast på EU-nivå til ECDC bli oppdatert, slik at det kan påvisast sjukdomar i tide, inkludert dei som er forbunde med klimaendringar.  ECDC utvikla "European Environment and Epidemiology" (E3) Network, som gjev sanntidsovervåkingsverktøy for meteorologiske tilhøve for å vurdere risikoen for vassborne sjukdommar og vektorborne sjukdommar, samt andre verktøy for risikovurderingar. 

Den europeiske myndigheit for næringsmiddeltryggleik (EFSA)

ECDC og European Food Safety Authority (EFSA) koordinerer i fellesskap VectorNet, no i sin tredje iterasjon (2019–2024), som er ei plattform som støttar innsamling av data om vektorar og patogenar i vektorar relatert til både dyre- og menneskes helse. Det forenklar utveksling av data om den geografiske fordelinga av leddyrsjukdomsvektorar i Europa.

Det europeiske miljøbyrået (EEA)

Det europeiske miljøbyrået samarbeider med Europakommisjonen European Climate and Health Observatory. Det gjev beslutningstakarar robust og uavhengig informasjon om miljøet, inkludert trendar og framskrivingar i klimafarar og deira innverknad på menneskes helse.

Ei helsearbeidsgruppe

One Health-arbeidsgruppa vart oppretta i 2023 og er eit felles initiativ frå fem byråar i EU som har eit teknisk og vitskapleg mandat innan miljømessig berekraft, folkehelse og mattryggleik: EEA, ECDC, EFSA, Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) og Det europeiske lækjemiddelkontoret (EMA). Det tverretatlege One Health Task Force Framework for Action (2024-26) har mellom anna som mål å forbetra etatenes evne til å betre vurdere verknaden av klimaendringar på førekomsten av smittsame sjukdommar gjennom felles aktivitetar og kunnskapsutveksling.

Andre EU-byråar som i aukande grad engasjerer seg i klimaendringar og helseemne, inkluderer Det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA) og European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions (Eurofound).