Prinsipper for tilpasning

Lokale og regionale styresmakter i Europa trapper opp innsatsen for klimatilpasning for å takle dei uunngåelege konsekvensane av klimaendringane. Nokre prinsippar for god tilpasning har dukka opp gjennom åra. Rast er utforma for å hjelpe deg, som ei lokal eller regional styresmakt, integrere desse prinsippa i dine klimatilpasningsstrategiar og planar:

• Berekraftig: Tilpasning skal vere sosialt, økonomisk og miljømessig berekraftig. Målet er å redusere sårbarheita og forbetra tilpasningsevna, byggje opp klimamotstandsdyktigheit på ein rettferdig måte — utan å forsømje sårbare grupper, sektorar eller område. Det er viktig at tilpasningsarbeidet tilpassast og skapar synergier med klimatiltaksmål, og aukar politisk samanheng i organisasjonen. Tilpasningstiltak på éin stad bør ikkje gå på akkord med tilpasnings- eller reduksjonstiltak andre stader, noko som resulterer i feiltilpasning. Dei bør heller ikkje skada andre berekraft- og miljømål, men ideelt sett støtte dei. Til dømes mål om ansvarleg forvaltning av vatn og marine ressursar, overgangen til ein sirkulær økonomi, førebygging av forureining og bevaring/gjenoppretting av biologisk mangfald og økosystemar.

• Bevisbasert: Tilpasningsplanlegging og -tiltak bør underrettast med den nyaste vitskaplege kunnskap og dei nyaste data, herunder framtidige risikoar. Ved hjelp av dette bør tilpasninga starte med å ta opp risikoar frå tidlegare og noverande klimavariasjonar og vêrekstremar.

• Plassbasert: Det er ingen one-size-fits-all tilnærming til tilpasning. Svara bør skreddarsys til den unike lokale eller regionale konteksten, og adressere noverande og framtidige risikoar og sårbarheiter på ein presist stad. Samstundes er det viktig å vere merksam på risikoar og tilpasningsresponsar frå tilgrensande styresmakter. Tilpasningsresponsar bør også ta omsyn til organisasjonsoppsettet ditt, med tanke på tilgjengeleg personell og økonomiske ressursar.

• Inkluderande og sosialt rettferdig: Tilpasning er meir effektivt når det involverer ulike aktørar (til dømes offentleg forvalting, det sivile samfunn og ulike sektorar) som koordinerer på tvers av styringsnivå. Borgarinvolvering, spesielt frå sårbare grupper, er avgjerande for inkluderande og allment aksepterte tilpasningsplanar. Berre motstandskraft bør leie denne prosessen, ta opp systemisk urettferd og sørgje for at tilpasningsarbeidet vurderer sosial sårbarheit og gjev høve for sårbare grupper til fordel.

• Overvaka, evaluert og kontinuerleg forbetra: Det er viktig å bruke tydelege indikatorar for å overvake og vurdere tilpasningsframdrifta kontinuerleg. Løpande vurdering av politikkens effektivitet, effektivitet, samanheng og likeverd gjev høve for regelmessig refleksjon og fremjar læring og forbetring over tid.

• Fleksibel og iterativ: Tilpasningsplanlegging bør vera fleksibel på grunn av usikkerheit rundt framtidig klima og sosioøkonomiske forhold. Enkle justeringar og oppdateringar basert på erfaringar bør vere mogleg, for å sikre motstandskraft og effektivitet viss omstenda endrast.