All official European Union website addresses are in the europa.eu domain.
See all EU institutions and bodies
I mai 2022 innleidde generaldirektoratet for klimatiltak frå Europakommisjonen (DG CLIMA) og Det europeiske miljøbyrået (EEA) utarbeidinga av den første europeiske klimarisikovurderinga (EUCRA).
EUCRA vurderer noverande og framtidige konsekvensar og risikoar knytte til miljø, økonomi og samfunn i Europa.
Den første EUCRA er ein hurtigspora og ekspertdriven vurdering primært basert på ein gjennomgang og syntese av eksisterande data og kunnskap frå ulike kilder. Vurderinga fokuserer spesielt på komplekse klimarisikoar som grenseoverskridande, brusande og samansette risikoar.
Politisk kontekst
EUs tilpasningsstrategi beskriv korleis EU kan tilpasse seg dei uunngåelege konsekvensane av klimaendringar og bli klimabestandig innan 2050. Strategien foreslår å trappe opp tilpasningsplanlegging og risikovurderingar som eit av dei viktigaste skrittane mot å oppnå smartare, raskare og meir systematisk tilpasning i Europa. Det står uttrykkjeleg under nr. 14: Pågrunnlag av si oversikt over naturkatastrofar og menneskeskapte katastrofar som Den europeiske unionen kan stå overfor, relevante forskingsprosjekter, sin serie av PESETA-rapportar, og idet det takast omsyn til eksisterande sektorreguleringar, vil Kommisjonen utarbeide ein vurdering av klimarisiko i heile EU.
Europaparlamentets resolusjon av 15. september 2022 oppfordra også Kommisjonen til å utarbeide ein klimarisikovurdering for heile EU og å vere spesielt merksam på risikoen for tørke, skogbrannar og helsetruslar.
Meir nyleg, 4. oktober 2023, uttalte den nye EU-kommissæren for klimatiltak under si høyring i Europaparlamentet at han vil føre tilsyn med arbeidet med beredskap mot klimarelaterte risikoar og peika på "EUCRA for å identifisere eigarar av klimarisiko og dei som er best eigna til å handle". Han peika òg på at «rapporten vil bidra til å identifisere prioriteringar for den nye kommisjonen og hjelpe dei med å utvikle meir klimarobuste og robuste politikkar og instrumentar for framtida.»
Den første EUCRA vil støtte identifisering av tilpasningsrelaterte politiske prioriteringar i Europa og EUs politikkutvikling i klimasensitive sektorar. Det kan òg gje eit EU-bredt referansepunkt for å gjennomføre og oppdatera nasjonale eller subnasjonale klimarisikovurderingar.
Kva produktar vil EUCRA levere?
EUCRA vil bestå av følgjande produktar:
- EUCRA-rapport (publisert av EEA)
- Samandrag
- Komplementære produkter, inkludert ein interaktiv dataviser og tekniske bakgrunnsdokumentar
Kva er meirverdien av EUCRA?
EUCRA søkjer å utfylle det eksisterande kunnskapsgrunnlaget for vurdering av klimarelaterte farar og risikoar i Europa og gje meirverdi for politikkutforminga på følgjande område:
- Ved hjelp av state-of-the-art modell utfall og vitskapleg litteratur;
- Systematisk vurdering av omfanget av noverande og framtidige viktige klimarisikoar.
- handtering av samansette farar, grensekryssande risikoar, kaskaderisikoar og systemrisikoar,
- Involvere interessentar frå EU-kommisjonen gjennom heile vurderingsprosessen;
- Vurdere den europeiske politiske konteksten, risikoeigarskap og hastar for handling for kvar nøkkelrisiko; og
- Å tilby komplementære interaktive verktøy om klimafarar og -risikoar.
Kva er tidsramma?
Publiseringa av den første EUCRA er planlagt til våren 2024.
Kven er involvert?
Europakommisjonens generaldirektorat for klimatiltak og EEA leiar i fellesskap utarbeidinga av EUCRA.
Implementeringspartnarane er:
- EØS
- Det europeiske emnesenteret for tilpasning til klimaendringar og LULUCF (ETC/CA)-konsortiumpartnarar:
- Euro-Mediterranean Centre on Climate Change Foundation
- Hotell i nærleiken av EURAC Research — European Academy of Bozen-Bolzano
- Barcelona Supercomputing Center
- Predictia Intelligente dataløysingar SL
- Det finske miljøinstituttet
- Stockholms Miljøinstitutt
- Wageningen University, Institutt for miljøvitskap
- PBL Netherlands Environmental Assessment Agency (det nederlandske miljøvurderingsbyrået)
- Joint Research Centre (JRC) og
- Nyhende frå Copernicus Climate Change S(C3S)
EUCRA involverer òg nokre få eksterne ekspertar, beslutningstakarar og andre interessentar i ulike fasar av prosjektet, inkludert:
- Eit rådgivande ekspertutval
- Eit risikovurderingspanel
- Ei arbeidsgruppe frå EU-kommisjonen
- Eionet-gruppa om klimaendringar, sårbarheit og tilpasning
Kva er den generelle tilnærminga og metodikken?
EUCRA brukar klimarisikokonseptet til FNs klimapanel (IPCC) sjette vurderingsrapport (AR6) og følgjer retningslinjene for risikovurdering i ISO 31000 og ISO 14091 der det er mogleg.

Kilde: UNDRR (tilpassa)
EUCRA handterer klimarisiko i fire makroregionar i Europa (Nord-Europa, Sentral-Aust-Europa, Vest-Europa og Sør-Europa) avhengig av datatilgjengelegheit.
EUCRA presenterer relevant kunnskap om klimarelaterte risikoar, inkludert djuptgåande risikobeskrivingar og analyser, i to formater:
- Risikohistorier rapporterer om utvalde viktige samansette risikoar på tvers av sektorar og systemar som har potensial til å setje Europa i ei krise, til dømes «svikt i kritisk infrastruktur og tenester».
- Tematiske faktaark rapporterer om viktige klimarisikoar for åtte utvalde systemar og sektorar, som «biologisk mangfald og økosystemer», «mattryggleik» og «menneskeleg helse».
Basert på eksisterande vitskapleg dokumentasjon gjennomfører EUCRA ein strukturert risikoanalyse og -evaluering. Risikoanalysen klassifiserer sentrale risikoar i klassar av forskjellig alvorsgrad, basert på deira potensial for alvorlege konsekvensar for Europa. Risikoevalueringsfasen vurderer kor mykje det hastar med EU-tiltak med tanke på risikoalvorlegheitsgrad over tid, tillit til risikovurderingen og dei mellombelse aspekta ved potensielle tilpasningstiltak i fellesskap med risikoeigarskap, policybereiskap og politisk horisont. Risikoevalueringa er gjort av EUCRA-forfattarane, og uavhengig vurdert av eit risikovurderingspanel.
Kva data- og kunnskapskildar skal brukast?
EUCRA byggjer på tilgjengelege data og kunnskap frå tidlegare vurderingar av klimarelaterte farar og risikoar i Europa og på globalt nivå og koordinerer med pågåande europeiske vurderingar for å sikre komplementaritet av resultata.
Viktige kilder til data og kunnskap inkluderer:
- Klimadata og klimascenari (t.d. European Climate Data Explorer, Copernicus Climate Change Service, IPCC Interactive Atlas)
- Hendingsdatabasar og sosioøkonomiske data (t.d.
- Prognosar for klimaendringar (t.d. PESETA IV og andre relevante europeiske eller globale forskingsprosjekter)
- Sosioøkonomiske scenarier (t.d. dei felles sosioøkonomiske vegane som brukast i IPCC AR6)
- Globale vurderingar av klimafarar og -risikoar (t.d.
Kor kjem finansieringa frå?
Prosjektet er finansiert av EU-kommisjonen. I tillegg ytast bidrag i naturaliar frå andre bidragsytande organisasjonar, herunder EØS, FFS og C3S.
Kontaktinformasjon
Language preference detected
Do you want to see the page translated into ?