Oppdag dei viktigaste tenestene, tematiske funksjonane og verktøya til Climate-ADAPT Climate-ADAPT

Spør Climate-ADAPT

Di AI-assistent for å utforske Climate-ADAPT kunnskap, data og ressursar frå andre tilpasningskunnskapsleverandørar i Europa.

Prøv AI Search Assistant

EU-oppdrag om tilpasning

EU Mission on Adaptation to Climate Change-portalen gjev relevant informasjon og ressursar til europeiske regionale og lokale styresmakter for å førebu og planleggje for klimamotstandsdyktigheit.

Den europeiske portalen for klimapåverknad og -beredskap

Denne portalen viser gjennom interaktive kart og kart korleis hetebølgjer, flaum, tørke og skogbrannar i aukande grad påverkar Europa og viser døme på beredskap.

Det europeiske klima- og helseobservatorium

Det europeiske klima- og helseobservatoriet gjev tilgang til eit breitt spekter av relevante publikasjonar, verktøy, nettstader og andre ressursar knytte til klimaendringar og helse.

Europeisk klimarisikovurdering

Den europeiske klimarisikovurderinga gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida.

Landbruk

Klimaendringane har komplekse effektar på dei biofysiske prosessane som ligg til grunn for landbrukssystema, med både negative og positive konsekvensar i ulike EU-regionar. Stigande atmosfærisk CO2-konsentrasjon, høgare temperaturar, endringar i nedbørsmønster og hyppigheit av ekstreme hendingar påverkar både naturmiljøet og kvantiteten, kvaliteten og stabiliteten i matproduksjonen. Klimatiske variasjonar påverkar vassressursar, jordsmonn, skadedyr og sjukdommar, noko som fører til betydelege endringar i landbruk og husdyrproduksjon.

Biologisk mangfald

Biologisk mangfald spelar ei viktig rolle i å regulere klimaet, og gjev dermed eit sentralt bidrag til reduksjon og tilpasning av klimaendringar. Samstundes er det viktig å oppfylle reduksjonsmål kombinert med økosystembaserte tilnærmingar for å avverje tap av biologisk mangfald. Derfor er det umogleg å takle tap av biologisk mangfald utan å takle klimaendringar, men det er like umogleg å takle klimaendringar utan å takle tap av biologisk mangfald.

Bygningar

Bygningar kan vere sårbare for klimaendringar. I framtida kan det vere ein auke i risikoen for kollaps, fallande tilstand og betydeleg verditap som følgje av flere stormar, snø- eller innsynkingsskadar, vassinntrenging, forverra inneklima og redusert byggets levetid. EU-kommisjonen har som mål å auke klimamotstanden til infrastruktur, inkludert bygningar. Nye og eksisterande bygningar må vurderast for motstandsdyktigheit mot noverande risikoar og framtidige klimaendringar, og planleggast eller oppgraderast tilsvarande. Ein viktig politikk som brukast til å støtte motstandskrafta til bygningar er samhaldspolitikken (òg referert til som regionalpolitikk).

Næringsliv og industri

Bedrifter står overfor to hovudtypar av klimarelaterte risikoar: direkte fysiske risikoar og overgangsrisikoar som oppstår som følgje av samfunnets respons på klimaendringar, hovudsakleg avbøtande tiltak. Klimaendringar kan ha betydelege konsekvensar for forsyningskjeder, distribusjon og sal på ei rekkje måtar. Varme påverkar menneskes helse negativt og kan føre til dårlegare arbeidsyting (redusert produktivitet) eller lågare få timar forplikta til arbeid (arbeidsforsyning).

Kystområde

Havnivåstiging kan føre til flaum, kysterosjon og tap av lågtliggande kystsystemer. Det vil òg auke risikoen for stormflod og sannsynet for inntrenging på land av saltvatn og kan truga kystøkosystema. Forventa auke i vasstemperatur og havforsuring vil bidra til ei restrukturering av kystøkosystema. med implikasjonar for havsirkulasjon og biogeokjemisk sykling.

Kulturarv

Konsekvensane av katastrofale hendingar på denne arven er kombinert med den langsame utbrotet av endringar som følgje av forringingsprosessar. Kontinuerleg auke i temperatur og svingingar i temperatur og råme eller svingingar i fryse-tiningssyklusar forår nedbrytning og stress i materiale, noko som fører til eit større behov for restaurering og bevaring. Biologisk nedbrytning forårsaka av mikroorganismar, til dømes, er meir sannsynleg å skje.

Katastroferisikoreduksjon

I løpet av dei siste åra har Europa opplevd alle typar naturkatastrofar: Alvorlege oversvømmingar, tørke og skogbrannar med øydeleggjande effektar på menneskes liv, den europeiske økonomien og miljøet. I løpet av det siste tiåret har EU-kommisjonen vedteke flere strategiar og tiltak for å takle katastroferisikoreduksjon som til dømes flaumdirektivet og dets gjennomføring (tidsplan), EUs tiltak mot vassknapphet og tørke, grønboka om forsikring i samanheng med naturlege og menneskeskapte katastrofar.

Energi

Klimaendringar påverkar energisektoren på flere måtar, alt frå endringar i varme- og kjølebehov; innverknad på energiforsyningstilhøva — til dømes redusert vasstilgang for vasskraft under langvarig tørke og redusert tilgjengelegheit av kjølevatn som påverkar kraftverkas effektivitet. Vidare kan energiinfrastrukturen bli meir utsett for skadar ved å endre klimaforholda. EU-kommisjonen har som mål å auke klimamotstanden til infrastruktur, inkludert energi, ved å gje strategiske rammer.

Finansiell

Ekstremværhendingar dei siste åra har auka hastar til mainstream klimatilpasning i dei ulike EU-politiske felta. Det er få spesifikke EU-aktivitetar for å gjere klimatilpasning til politikk for finans- og forsikringssektorar. Men mange europeiske retningslinjer knytte til naturkatastrofar (sjå Katastroferisikoreduksjon) er svært relevante for finans- og forsikringssektoren, då dei kan bidra til å forhindre betydelege tap og økonomiske katastrofar. EU-kommisjonen har òg forplikta seg til å auke finansieringa av klimarelaterte aktivitetar ved å sikre at minst 20 % av det europeiske budsjettet er klimarelaterte utgifter.

Skogbruk

Den raske snøggleiken på klimaendringane kan overvinne skogens naturlege evne til å tilpasse seg. Det fører til auka risiko for forstyrringar gjennom stormar, brann, skadedyr og sjukdommar med implikasjonar for skogvekst og produksjon. Skogbrukets økonomiske levedyktigheit vil bli påverka, hovudsakleg i sørlege delar av Europa, samt skogens evne til å yte miljøtenester, inkludert endringar i karbonvaskefunksjonen. I 2013 vedtok Kommisjonen ein ny EU-strategi for skog, som svar på nye utfordringar som skog og skogsektoren står overfor.

Helse

Klimaendringane vil generere nye helserisikoar og forsterke dagens helseproblemar. Både direkte og indirekte effektar på menneskes, plantars og dyrs helse forventast frå klimaendringar. Direkte effektar skyldast endringar i intensiteten og hyppigheita av ekstreme vêrforhold som hetebølgjer og flaum. Indirekte effektar kan merkast gjennom endringar i førekomsten av sjukdommar som overførast av insektar (dvs. vektorborne sjukdommar forårsaka av mygg og flått), gnagarar eller endringar i vatn, mat og luftkvalitet. EU-kommisjonens strategi for klimatilpasning ledsages av eit arbeidsdokument.

IKT

Klimautfordringane knytte til IKT kan delast inn i to hovudkategoriar: akutte hendingar og kroniske påkjenningar. Akutte hendingar (òg kalla kritiske eller krisehendingar) inkluderer flaum (pluvial, fluvial, kyst), isstormar, varmebølgjer, etc. Akutte hendingar kompromitterer IKT-infrastrukturar ved å øydeleggja eller deaktivere dei fysiske eigedelane dei er avhengige av. Kroniske påkjenningar skyldast meir gradvise endringar i klimanormer, til dømes endringar i temperaturområde og råmesnivå. Sjølv om desse konsekvensane er mindre sannsynleg å ha katastrofale konsekvensar, vil dei føre til auka nedbrytning av eigedelar, hyppigare feil og kortare levetid.

Planlegging av arealbruk

Arealplanlegging er identifisert som ein av dei mest effektive prosessane for å legge til rette for lokal tilpasning til klimaendringar. Eksisterande prosessar og verktøy som er tilgjengelege gjennom den kommunale arealplanleggingsprosessen i EU, inkludert offisielle planar, reguleringsplanar og/eller utviklingstillatingar, bidreg til å minimere utviklingsrisikoen for ein kommune frå dei forventa verknadene av auka flaum, brannfellar, skred og/eller andre naturlege farar på grunn av eit forandrande klima.

Marine og fiskeri

Klimaendringane forventast å ha alvorlege konsekvensar for det marine miljøet. Auke i vasstemperatur vil bidra til ei restrukturering av marine økosystemer med implikasjonar for havsirkulasjon, biogeokjemisk sykling og marint biologisk mangfald. Havforsuring vil påverka evna til nokre kalsiumkarbonatutskiljande artar (som blautdyr, planktons og korallar) for å produsera sine skjel eller skjelettar. Varmare og surare sjøvatn vil derfor påverke fiskeri og havbruk negativt.

Fjellområde

Ved slutten av århundret er det anslått at europeiske fjell vil ha endra seg fysisk. Isbrear vil ha opplevd betydeleg massetap, men endringar påverkar òg dei lågare, midterste og flaumområda, og påverkar dermed vasstilgjengelegheit, landbruksproduksjon, turisme og helsesektorar. Sesongmessige snølinjer vil bli funne i høgare høgder, og snøsesongane vert kortare. Tre linjer vil flytte opp og skog mønster vil endre seg i lågare høgder.

Turisme

Sidan vêr og klima har ei avgjerande innflytelse på reisesesongen og val av feriedestinasjonar, er reiselivsnæringa svært avhengig av dei. Det er òg ein sterk samanheng mellom natur og turisme, samt mellom kulturarv og turisme. Avhengig av belegheit og tid på året kan turismen bli positivt eller negativt påverka av klimaendringar.

Transport

Behovet for å tilpasse transportsystemet til klimaendringane har vorte framheva sidan Europakommisjonens kvitbok om tilpasning (COM (2009) 148). Transporttilpasning handterast gjennom ein kombinasjon av europeisk transport, klimaendringar og forskingspolitikk. Den europeiske unionen fremjar beste praksis, integrerer tilpasning innanfor sine utviklingsprogram for transportinfrastruktur og gjev rettleiing, til dømes ved å utvikle tilstrekkelege standardar for bygging. Tiltaka er retta mot transportinfrastruktur, og særleg mot det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T).

Urbant

I Europa bur nesten 73 % av folkesetnaden i urbane område, og dette forventast å auke til over 80 % innan 2050. Klimaendringane vil sannsynlegvis påverke nesten alle delar av byar og tettstader — deira miljø, økonomi og samfunn. Dette reiser nye, komplekse utfordringar for byplanlegging og -forvalting. Klimaendringanes innverknad på knutepunkta for Europas økonomiske aktivitet, sosiale liv, kultur og innovasjon har konsekvensar langt utover deira kommunale grenser.

Vassforvalting

Vassressursar påverkast direkte av klimaendringar, og forvaltinga av desse ressursane påverkar sårbarheita til økosystemar, sosioøkonomiske aktivitetar og menneskes helse. Vassforvaltinga forventast òg å spele ei stadig meir sentral rolle i tilpasninga. Klimaendringane forventast å føre til store endringar i vasstilgjengelegheit over heile Europa med aukande vassmangel og tørke hovudsakleg i Sør-Europa og aukande risiko for flaum i heile Europa.

For meir informasjon besøk: EUs sektorpolitikk

Case-studiar er flaggskipet til Climate-ADAPT-plattforma, dei viser initiativer som allereie utførast i Europa.
Dei har ein omfattande struktur som dekkjer alle dei viktigaste aspekta i implementeringssyklusen for tilpasning.

Utforsk alle case-studiar

HDE-Adapt - Strengthening climate resilience in the German retail sector through targeted support

Enhancing social justice in actions to adapt to climate change in the city of Barcelona

Rotterdam port adaptation strategy for climate resilient transport and business activities

Verktøy for tilpasningsstøtte

Målet med Adaptation Support Tool (AST) er å hjelpe til beslutningstakarar og koordinatorar på nasjonalt nivå med å utvikle, implementere, overvaka og evaluere strategiar og planar for tilpasning til klimaendringar. ASA vart utvikla som eit praktisk rettleiingsverktøy for aktørar på nasjonalt nivå for alle trinna som trengst for å utvikle, implementere, overvaka og evaluere ein nasjonal tilpasningsstrategi. Den støttar òg subnasjonale aktørar og transnasjonale aktørar for å førebu seg på, utvikle, implementere og overvaka og evaluarar tilpasningsstrategiar. Det refererer til relevante ressursar og dedikerte verktøy i klimatilpasning (CCA).

For rettleiing om urbane område, besøk Urban Adaptation Support Tool

Landsprofilane viser gjeldande status for nasjonale tilpasningstiltak, som rapportert i samsvar med styringsforordninga. EU-medlemsstatane er lovpålagt å rapportere kvart anna år, medan EØS-medlemslanda gjer det på frivillig basis, og energifellesskapets avtalepartar rapporterer i samsvar med den relevante vedtekne forskrifta.

Vis landsprofilar

Ressurskatalogen er ein database over kvalitetssikra ressursar

Få tilgang til katalogen

no results

Korleis Europa tilpassar seg Nye Climate-ADAPT-landprofilar er no live

Dei oppdaterte landsprofilane gjev ei kortfatta oversikt over korleis europeiske land planlegg og implementerer klimatilpasning, basert på 2025 Governance Regulation (GovReg) rapportering. Utforsk tilpasningspolitikk og handlingar, styring, god praksis, kunnskapsplattformer og meir gjennom eit interaktivt kart og få tilgang til offisielle data og dokumenter — alt på éin stad. Ein praktisk ressurs for alle som arbeider med tilpasning i heile Europa.

Les meir