Presisjonsjordbruk

Generelter bonden eller grunneigaren direkte involvert i å implementere ny presisjonsteknologi med eventuelle knyta tilteknologiselskaper. Presisjonsjordbruk er ògavhengig avtilgjengelegheita og tilgjengelegheita til tredjepartsdatasetteller satellitt- eller vêrdatastraumar. Difor er det behovforeit tettaresamarbeid mellom bønder, landbruksrådgivingstenester (som gjev bønder kunnskap og ferdigheiter),forskarar og beslutningstakarar. Ofte kan implementeringa av dette alternativetkrevje eit samband med eit regionalt eller nasjonalt statleg program eller foreining som gjev informasjon om arealdekke og ressursar. Lokale løysingarkan òg implementerast utan eksterne innspel, men kan bli dyrare eller krevje intern kompetanse. 

Presisjonsjordbruksteknologi gjev integrerte verktøy for betre beslutningstaking i landbruket. Sjølv om bønder generelt ser ut til å vedta presisjonsteknologiar som reduserer kostnadene, har presisjonsoppdrett mange fordelar som kan favorisera suksessen til dette alternativet. Presisjonsjordbruk kan bidra til å ta informerte beslutningar om planting, styring og hausting, bidra til å administrere lokal gjødsling og vatningsmengder. Med dei riktige verktøya kan presisjonsteknikkar styre maskinar, lokalisere og handtere skadedyr, sjukdommar eller tørke og beskytte jorda mot utvasking eller tørking, og dermed spare kostnadar, redusere bortkasta avlingar og drivstoff og administrere arbeidsbelastinga. Tiltak som aukar bøndenes medvit om desse fordelane, og kunnskap om ulike teknikkar og ferdigheiter, kan bidra til den faktiske gjennomføringa av dette alternativet. 

Til trass for dei mange fordelane og det breie utvalet av presisjonsverktøy som er tilgjengelege, har presisjonsjordbruk framleis ein svært låg implementeringsgrad. Det er identifisert nokre forklaringar på den låge adopsjonsraten, mellom anna høge kostnadar til investering og læring, ekstra arbeid, forholdet mellom kostnad og nytte, tvil om teknologiens truverd, bondens oppfatting av nytteverdi, brukarvennlegheit, bondens alder og utdanningsnivå og ressurstilgjengelegheit. Det største problemet/avgrensinga for produsentar er å vite korleis ein skal tolke alle dataa som samlast inn og korleis ein skal handle på det. Resultater frå det EU-finansierte Demeter-prosjektet (H2020) avslørte at personvern kan vere ei relevant bekymring for bønder, bekymra for at tredjepartar vil få eigarskap til deira private data. Mangel på ressursar og høge implementeringskostnader vart rapportert som store barrierar. Små operatørar kan etterlatast frå dette alternativet utan ressursar eller riktig kunnskap, noko som kan ha implikasjonar for berre motstandskraft. 

Innkjøpskostnadane for infrastruktur og tenester for presisjonsjordbruk kan vere høge på grunn av investeringane som trengst for å bruke denne teknologien på individuelt/gardsbasert nivå og avgifta knytte til den spesifikke tenesta. Tid og pengar er naudsynt for opplæring og kunnskapsforsyning, dyrt eller høgt spesialisert maskineri eller teknologi, eller ein dedikert outsourcet tenesteleverandør. Småbønder i dagens situasjon utan felles standardar viser seg ofte ikkje i stand til å fikse eller justere utstyr, og tvingar dei til å risikere forseinkingar og utgifter når dei kjem attende til produsentar for passande teknisk støtte. Kostnader er knytte til distribusjon av systemet (t.d. maskinvare og programvare, opplæring, lisensiering) og drift (reparasjon, vedlikehald). Det er flere kjende europeiske incentiver som presisjonsjordbruk,som kan støtte gjennomføringa av den felles landbrukspolitikken. 

Nokre kostnadsdøme (Farm-europe)inkluderer: 

• Værstasjonar krev ei investering på mellom EUR 400 og EUR 2000. 
• Verktøy for beslutningsstøtte kan vera gratis. Dei som føreskrivar mengder inngangar som skal brukast frå sensorar og satellittbilete av avlingar, har ein maksimal kostnad på EUR 20/ha/år. 

• Presisjonssprøyter kan variere frå EUR 3000 — EUR 40000. 
• Maskinrettleiing (MG) og kontrollert trafikkoppdrett (CTF) for å oppnå presisjon på intraplotskalaen:  Kostnaden varierer frå rundt EUR 1300 — EUR 50000  
• Ugrasroboter kostar mellom EUR 25000 og EUR 80000. 
• Flytkontrollarar for pivot vatningsanlegg er dei rimelegaste frå EUR 1.300 og pivot kontroll vatning styringssystemer kan koste opp til EUR 35.000. Drypp vatning kostar rundt EUR 40/ha. 
• Uansett kva verktøyet og kostnaden er, er opplæring naudsynt og kan variere mellom EUR 420 og EUR 1400. 

Tilleggskostnader for vedlikehald av maskineri og teknologiar, men ikkje spesifikt rapportert, må vurderast. 

Bruk av presisjonsteknologiar reduserer miljøøydeleggingar og aukar drivstoffeffektiviteten, noko som resulterer i lågare karbonfotavtrykk (synergi med avgrensande aspektar). Døme er redusert nitratutvasking i beskjeringssystemer, redusert grunnvassforureining ved å trekkje ut sprøyteregimet og redusert erosjon når presis jordbearbeiding utførast. Fordelane for bønder er å spare kostnadar (maskinar, inngangar) og gardsproduktivitet og inntekt. Det forventast òg ein reduksjon av bortkasta frø og produkter. Miljøfordelar inkluderer redusert eutrofiering (på grunn av lågare bruk av næringsstoff) og forureining (på grunn av lågare bruk av plantevernmiddel). 

Dessutan gjev presisjonsjordbruk høve for å spara vatn og energi. Til dømes vart det funne å spare vatn i høgverdige frukt- og grønnsaksavlingar med presisjons vatningsmetodar for å spare ca EUR 30/ha/år (Balafoutis eit al., 2017). Det største potensialet er forventa i tørkeutsette område som Middelhavsområdet. 

EU-kommisjonen nemnerpresisjonsjordbruk som ein måte å nå måla i den europeiske økologiske pakta, kjend som «EuropeanGreen Deal» og «Farmto Fork Strategy». Gjennomføringa av EUs C-ommon Agricultural Policy (CAP),omfattar nye «øko-ordningar» som gjev ein stor straum av finansiering for å fremje berekraftig praksis, herunder presisjonsjordbruk. Midla frå desse programma brukast òg til å sikre at mindre gardar alle har tilgang til raskt breibandsinternett, noko som krevst for datastyrte geografiske informasjonssystemer (GIS) teknikkar for identifikasjonssystem for landbrukspakkar og implementering av meir presisjon landbruk teknikkar. I tilleggkanresisjonsjordbruket bidra til ei effektiv gjennomføring av CAP gjennom innsamling av georefererte data om jordeigenskapar, vêrrelaterte indeksar og avlingsstatus på jordparsellnivå.  

Éit år er naudsynt for å implementere dei fleste teknologiar,mens ometimes trening og partnarskap mellomtechnology leverandørar eller tenester kan ta lengre tid. Implementeringstida avheng av teknologien og budsjettet som er tilgjengeleg. Nokre teknologialternativar krev meir opplæring eller finansiering enn andre, men alle krev ein viss opplærings- eller oppstartsperiode før dei vert fullt operative. Grundig forsking, opplæring og førebuing kan redusere implementeringstidabetydeleg, og arbeide saman med erfarne brukarar. 

Dette alternativet inkluderer eit breitt spekter av moglege teknikkar med forskjellige levetider. Presisjonsoppdrettsverktøy er så varierte at dette avheng av kva type maskinvare/programvare som brukast. Når den implementerast riktig, kan programvaren tilpassast i sanntid og held fram med å vere relevant så lenge maskinvaren som krevst for datainnsamling held fram med å vere funksjonell. I dette tilfellet er levetida nesten heilt avhengig av haldbarheita til maskinvaren som brukast i implementeringa.