Tilpasning av landbruket til våtare og tørrare klima: Tullstorp-prosjektet (Sverige)

Tullstorp er ein 30 km lang bekk som ligg på dei sørlege slettene i Sverige (Skåne) i eit område med svært fruktbar jord, med stor jordbruksproduksjon. Frå det nittande århundre og framover auka jordbruksarealet gradvis (det utgjer no 85 % av overflata av elvebassenget) saman med reduksjonen av våtmarkene som historisk er tilstede i området. Som ein del av landbruksutviklinga vart Tullstorpstraumen kanalisert på byrjinga av 1900-talet. I 2009 vart den økologiske tilstanden i elva klassifisert som «dårleg» i samsvar med EUs vassrammedirektiv, noko som kravde store restaureringstiltak for å oppnå god økologisk tilstand innan 2027.

Dei siste ekstreme vêrforholda, med ein ekstremt våt periode om sommaren og hausten 2017 og vassmangel sommaren 2018, presenterte nye utfordringar for landbruket i Tullstorp-vassdraget, som krev ny integrert styring av vassressursen i møte med klimaendringar. Sjølv om forventa mildare temperaturar kan gje fordelar for landbruket på grunn av ein utvida vekstsesong, spesielt i Nord-Europa, forventast ekstreme vêrforhold, med hetebølgjer, flaum og stormar å forårsaka alvorlege skadar på avlingar i alle europeiske land (EØS,2019). Tørke vil auke behovet for vatning, og dette kan føra til konfliktar for vassbruk blant grunneigarar og med andre vassbrukarar. Vidare er meir rikeleg nedbør forventast å auke presset på dreneringsanlegg av jord i bruk for landbruket.

Hovudføremålet med det første Tullstorp-restaureringsprosjektet (starta i 2009) var å redusere næringsbelastninga til Austersjøen, forbetra den økologiske statusen til bekken, lause flaumproblemer og lette den generelle forvaltinga av straumen av grunneigarar. Sekundære mål var auka biologisk mangfald og auka høve for rekreasjon.

Som svar på dei ugunstige vêrhendingane som skjedde i 2017-2019, utvida Tullstorp-straumen 2.0-prosjektet (starta i 2019) det første omfanget av det første prosjektet for å ta omsyn til effektane av klimaendringar på landbruksområdet meir spesifikt, og motverka problema med ein stadig meir sårbar vassressurs, med flaum som vekslande til alvorlege tørkeperiodar. Hovudføremålet med Tullstorp stream 2.0-prosjektet er derfor å skape multifunksjonelle våtmarker for å lagre overflødig vatn og å "hauste" det frå lagringa i eit resirkulerande vatningsanlegg i periodar med vassmangel.

Det overordna målet for heile prosjektet (Tullstorp-straumprosjektet og Tullstorp-straumprosjektet 2.0) er å oppnå både økologiske og økonomiske fordelar for grunneigarane som aukar territoriets generelle motstandskraft mot verknadene av klimaendringar.

Det første Tullstorp-straumprosjektet inkluderte tiltak som ommeandering, renaturalisering av elvebotnen, opprettalse av flaumlagringsområde, opprettalse og gjenoppretting av bufferstriper og våtmarker. Prosjektets mål om 200 hektar våtmark vart nådd i 2021: Over 50 våtmarker vart oppretta eller restaurert, og 25 km av bekken vart restaurert òg. Hittil har prosjektet redusert nitrogeninnhaldet i elva med 30 % og fosforinnhaldet med 50 %.

Det andre Tullstorp-straumprosjektet (Tullstorp stream project 2.0) fokuserer på eit system som kombinerer: (i) multifunksjonelle vassreservoarer, (ii) resirkulerande vatning og (iii) tilpassa dreneringssystem for å tilpasse landbruksproduksjonen til ekstremt vêr. Multifunksjonelle vassreservoarer i dette prosjektet er definert som våtmarkssystemer som primært er oppretta for å lagre overflatevatn og næringsstoff, slik at det lagra vatnet kan brukast som ein ny vasskilde for vatning. Våtmarker er vanlegvis multifunksjonelle sidan dei gjev ei rekkje økosystemtenester, inkludert regulering av vasstraum, bevaring av biologisk mangfald, eutrofieringskontroll og karbonfiksering. Resirkulerande vatning er eit system som returnerer mest mogeleg volum av overflatevatn og næringsstoff lagra i eit multifunksjonelt reservoar for å dyrke avlingar ved å minimere energiforbruk og vassforbruk. Tilpassa drenering er eit system som, basert på dei fysiske tilhøva og dreneringsbehovet, utnyttar så mykje som mogleg overflatevatnet og næringsstoffa som den resirkulerande vatninga og den naturlege nedbøren gjev til feltet.

Innanfor Tullstorp-straumprosjektet 2.0 går føre seg ein pilotintervensjon for å gjenopprette eksisterande tidlegare sukkermølle dammar som er mata med vatn frå dreneringssystemet, frå overvatn og frå Tullstorp-straumen.

Det går føre seg eit overvåkingsprogram for å vurdere effekten av det første Tullstorp-straumprosjektet. Eit utvalsstad, som ligg i den nedre delen av prosjektområdet, brukast til å vurdere dei samla konsekvensane av tiltaka. Overvåking inkluderer elvstraum, vasskvalitet og zoo-benthos samfunn. Fiskeundersøkingar gjennomførast òg årleg på fem til sju elvestasjonar. Den fullstendige evalueringa av effektiviteten til pilotane som går føre seg i Tullstorp-straumprosjektet 2.0, vil vere avgjerande for å støtte framtidig fullskala implementering.

Det overordna Tullstorp-straumprosjektet vart heilt drive av Tullstorp Stream Economic Association. Foreininga vart danna i 2009, saman med grunneigarar og andre interessentar i nedbørfeltet for å fremje ei meir integrert og heilskapleg tilnærming for å løyse utfordringane i området og koordinere dei tidlegare småskala og isolerte inngrepa som vart utført på enkelt små våtmarker. Foreininga (for tida 60 medlemmer) gjennom sitt styre av representantar for interessentar (7 medlemmer) vart ansvarleg for prosjektet som køyrer. Eit konsulentselskap (Naturvårdsingenjörerna AB, Hässleholm) har ei nøkkelrolle i gjennomføringa av prosjektet.

Foreininga har utvikla eit unikt konsept for restaureringsprosessen, no kjend som «Tullstorp-metoden». Metoden er basert på det sterke engasjementet til grunneigarar, bottom-up tilnærming, frivillig deltaking og læring ved å gjere gjennom demonstrative suksesssaker.

Omfattande informasjonskampanjar vart gjennomført av foreininga som involverer massemedium og organiserer konferansar og møter. Dette førte til ei tidleg godkjenning av prosjektet av Administrative County Board, etter nokre månader frå prosjektet unnfanginga.

Høvet til å oppnå flere mål (økologiske, økonomiske og sosiale fordelar) gjennom ei heilskapleg tilnærming er den viktigaste suksessfaktoren for prosjektet som motiverte grunneigarar til å delta aktivt i prosjektet. Nedanfrå og opp-tilnærminga som vart gjennomført i dette initiativet, sterkt støtta og oppmuntra av interessentar, ga ei sterk kjensle av eigarskap og letta prosjektgodkjenning og gjennomføring. Grunneigarar vart òg oppfordra til å delta i prosjektet sidan dei fekk økonomisk kompensasjon for områda som inngår i restaureringa av bekken og tilskot til områda som inngår i våtmarksrestaurering.

Den økonomiske foreininga som leia prosjektet, hjelper for tida grunneigarane i eit anna nedslagsområde (StåstorpStream),til å bruke Tullstorp-metoden for restaurering av deira straum, og demonstrerer dermed prosjektets overførbarheitspotensial til andre område som lid av liknande utfordringar.

Den største utfordringa er finansieringa. Desse tiltaka er faktisk ganske kostbare, og det noverande finansieringssystemet i Sverige (gjennom Landsbygdsprogrammet) kan berre støtte tiltak som elve- og våtmarksrestaurering, men enno ikkje bygging av vassretensjonsbasseng og vatningsanlegg. Etter ferdigstillinga av piloten som går føre seg i Tullstorp-straumprosjektet 2.0, vil identifisering av offentleg finansiering vera avgjerande for å støtte fullskala implementering av prosjektet.

Andre utfordringar er knytte til den lange tida som trengst for å fullføre alle tiltak som er vanskeleg å bli akseptert av deltakarane og dempar den første entusiasmen.

Lagring av overflødig vatn i våte periodar for bruk i tørre periodar forventast å vere ein svært effektiv og berekraftig måte å klimasikre svensk landbruk på. Valet om å bruke multifunksjonelle våtmarker for å oppnå dette klimarelaterte målet gjev flere fordelar som eutrofieringsreduksjon, forbetring av biologisk mangfald, meir plass til naturen og auka høve for rekreasjon. Synergiar med reduksjon av klimaendringar oppnås òg, på grunn av eit forventa redusert energiforbruk for vatning og på grunn av potensialet for karbonbinding som våtmarker tilbyr. Økonomiske og samfunnsmessige fordelar er endeleg avleia, sidan avlingar betre kan motstå tørke og intense nedbørsperiodar, og grunneigarar kan stole på ein betre forvalta vassressurs. Meir generelt bidreg den heilskaplege tilnærminga som ligg til grunn for prosjektet til å oppnå miljøkvalitetsmåla i EUs vassrammedirektiv, samt EUs Farm to Fork-strategi som gjer det mogleg å produsere meir mat som berekraftig forvaltar vassressursar.

Det første Tullstorp-prosjektet kosta ca. 60 millionar SEK (ca. 6 millionar euro). Prosjektet er i hovudsak finansiert av fylkesstyret i Skåne.

Finansiering for forstudiet og pilotane av Tullstorp-straumprosjektet 2.0 vart gjeve av LOVA-tilskot (lokale vassforvaltingsprosjekter) frå fylkesstyret i Skåne, WWF og Region Skåne. Kostnaden for forstudien er 0,5 millionar SEK og kostnaden for pilotprosjektet (inkludert leiing, metodeutvikling og pilotimplementering) er ca 10 millionar SEK (ca 1 million euro).

Alle rivrestaureringstiltak utført under det første Tullstorp-straumprosjektet og bygging av multifunksjonelle våtmarker i Tullstorp-straumprosjektet 2.0 treng formell godkjenning frå den svenske miljødomstolen.

Tiltak som gjennomførast i prosjektet bidreg til å oppnå den gode økologiske tilstanden som er eit hovudmål for vassrammedirektivet (2000/60/CE).

Det første Tullstorp-straumprosjektet starta i 2009; Restaureringa av bekken vart delt inn i tre etappar, to av dei er fullført. Prosjektet er planlagt ferdigstilt innan 2021. Tullstorp-straumprosjektet 2.0 starta i 2019 med ein innleiande forstudie; Implementeringa av pilotane er i gang.

Alle løysingar som implementerast i dette tilfellet er på ubestemt tid, spesielt viss dei haldast ved like regelmessig

Christoffer Bonthron
Project Manager of the Tullstorp stream project.
bonthronchristoffer@gmail.com

EØS, 2021. Naturbaserte løysingar i Europa: Politikk, kunnskap og praksis for klimatilpasning og katastroferisikoreduksjon