Fellesskapsleidde partnarskap for kystrestaurering på Maharees-halvøya, Irland

Maharees-halvøya er svært sårbar for konsekvensane av klimaendringar. Ifølgje National Risk Assessment 2024 for Irland, vil hyppigheita og intensiteten av ekstreme vêrforhold og naturkatastrofar endrast på grunn av klimaendringar. Oppdaterte høgopplauselege klimaprognosar for Irland tyder på at hausten og vinteren vil bli våtare (auke på opptil 10 % for SSP5-8.5, 2071–2100), medan sommaren forventast å bli tørrare (reduksjonar på 8 % for SSP5-8.5, 2071–2100). I tillegg forventast betydelege aukar i kraftige nedbørshendingar. Talet på intense stormar forventast å auke over Nord-Atlanterhavsregionen, og stormflod kan oppstå oftare. I kombinasjon med havnivåstiging er det høgare risiko for kystflaum (sjå sektortilpasningsplan for klimaendringar for flaumrisikostyring). Større bølgjer, som påstått allereie har auka med 0,8 m i høgde per tiår, bidreg òg til auka risiko for kystsamfunn. Kysterosjonen vil derfor sannsynlegvis akselerere i dei komande åra.

Sanddynesystemet til Maharees, som beskyttar tomboloen mot stormflod og blæs sandavsetningar, har allereie trekt seg tilbake med meir enn 40 m dei siste tiåra. Aukande stormfrekvens og intensitet og havnivåstiging vil føre til forverring av erosjonstrykk. Innbyggjarane på Maharees-halvøya er avhengige av ein enkelt adkomstveg, som tidlegare ofte har vorte blokkert på grunn av sandavsetning. Utan tilstrekkeleg tilpasningsarbeid er det risiko for hyppigare vegavbrot. Den kulturelle arven til Maharees inkluderer spesielt ei kyrkje og ein kyrkjegard som daterast tilbake til 13^th/14th århundre. Denne arven har vorte alvorleg skadat under ei stormhending i 2012. Klimafarar som kysterosjon og flaum set bevaringa av dette kyrkjelege området i fare.

Aukande turisme er ei ytterlegare utfordring. Spesielt i sommarmånadane er nokre få kortsiktige vitjande tiltrekt av høva for vassaktivitetar på Maharees-halvøya. Klimaendringane aukar turismepotensialet gjennom varmare somrar. Ein historisk mangel på besøksadministrasjon og turistfasilitetar (som parkeringsplassar) førte til trafikkbelastning. Det aukande talet på menneske som kom til kysten resulterte i forringing av det skjøre sanddyneøkosystemet, og førte til uro mellom lokalsamfunnet og vitjande.

Det kombinerte presset frå kysterosjon og turisme, forverra av klimaendringar, utgjer ein alvorleg trussel mot levebrødet og økosystema på Maharees-halvøya.

Maharees-halvøya er prega av ulike kysthabitater som sanddyner, tidvass mudderflater, atlantiske salt enger og elvemunningar. Dei intertidale habitata støttar eit internasjonalt viktig få overvintringsfuglar. Difor er Maharees-halvøya ein del av eit spesielt bevaringsområde (TraleeBay og Magharees Peninsula, West til Cloghane SAC)i samsvar med EUs habitatdirektiv sidan 2002. Delar av halvøya er også beskytta under EUs fugledirektiv (TraleeBay Complex SPA, Dingle Peninsula SPA). Følgjeleg gjeld juridiske forpliktingar for å unngå forringing eller forstyrring av dei beskytta habitata og artane. Kulturarv er beskytta i samsvar med National Monuments Act 1930-2014.

Ansvaret for kystforvalting i Irland er fragmentert og ligg innanfor ei rekkje avdelingar og offentlege organar med individuelle politiske mål og lovgiving. Det manglar ein spesifikk nettstadsadministrasjonsplan. Desse utfordringane må handterast på dei relevante styringsnivåa for å redusere sårbarheita til kystsamfunna.

Tiltaka som gjennomførast av Maharees Conservation Association, adresserer utfordringane lokalsamfunnet møter. Dei har særleg som mål å:

• Bevare økosystemet (gjenopprette dei beskyttande sanddynene, hindre vill camping, ulovleg parkering, brann og avfall dumping, kontrollere eller avgrense tilgangen til sårbare område).
• Bevare områdets attraktivitet for berekraftig turisme (hindre sandavsetning som fører til blokkering av den einaste vegen for å få tilgang til halvøya, fremje «regenerativ turisme» for å gjenopprette og styrke naturleg, sosial og økonomisk kapital, gje høve for vitjande å vere engasjert i bevaring av sanddyneøkosystemet, bevare den materielle og immaterielle kulturarven).
• Fremje eit deltakande styresett for å forvalte kystområdet på ein berekraftig måte (byggje partnarskap med lokale, regionale og nasjonale interessentar, fremje nedanfrå og opp tilnærmingar til kystrestaurering, designe ein fellesskapsleidde visjon og ein klimatilpasningsplan, auke medvitet om skjørheita til sanddyneøkosystema blant lokalbefolkninga og vitjande).

Som svar på mangel på koordinert kystforvalting vart Maharees Conservation Association grunnlagd av lokalsamfunnet i 2016. Det involverer eit mangfaldig utval av interessentar frå gjestfridomsverksemd, turisme, jordbruk, utdanning og andre sektorar. I tillegg har foreininga bygget partnarskap med lokale råd, nasjonale etatar, frivillige organisasjonar og forskingsinstitusjonar. Dette har gjort det mogleg for Maharees Conservation Association å takle det aukande miljømessige og sosioøkonomiske presset på Maharees-halvøya, ved å implementere ei rekkje fellesskapsleda løysingar, til dømes:

· Dune gjerde:

Vindblåst sandavsetning blokkerte ofte tilgangsvegen til Maharees-halvøya, og dette forventast å forverrast med stadig hyppigare og alvorlege stormar på grunn av klimaendringar. Dermed installerte Maharees Conservation Association sanddyner langs foten av sanddynene ved hjelp av lokale frivillige. Gjerdet har med hell forhindra sandavsetning, og vegen har ikkje vorte blokkert etter inngrepet. I tillegg hindrar gjerda menneskeleg innblanding i sanddynevegetasjonen og beskyttar dermed integriteten til sanddynesystemet. Løysingane krev imidlertid kontinuerleg vedlikehald, då dei må gravast ut eller bytast ut.

· Marram gras planting:

Uadministrert tilgang, parkering, villcamping, brannar og avfallsdumping førte til betydeleg sanddyneforringing. Sanddynene vart vellukka restaurert gjennom marram gras planting. Marram gras (Ammophilaarenaria)er ein plante med matta røter som naturleg stabiliserer sanddyner. Dei restaurerte sanddynene spelar ei nøkkelrolle i å auke kystområdets motstandskraft mot klimaendringar, som fungerer som ein barriere for stormflod, reduserer flaum i innlandet og reduserer kysterosjon. Sidan marramgress er eit verdifullt habitat for andre artar, har denne naturbaserte løysinga òg bidrege til å forbetra det biologiske mangfaldet i sanddynene. Brei deltaking frå skular, lokalbefolkning og vitjande i marramplantinga sørgde for ei vellukka implementering av løysinga. I tillegg støtta frivillige dei heldt fram med vedlikehaldsaktivitetane flere gonger kvart år. Miljøorganisasjonen Clean Coasts støtta restaureringa av sanddynene gjennom opplæring på staden av medlemmer av lokalsamfunnet.

· Medvitegjering og utdanning:

Diverse tiltak, til dømes samfunnsopplæringsarrangementar, utdanningsmateriell, skilting og guida turar, støtta av Kerry Education and Training Board, gjer det mogleg for lokalbefolkninga og vitjande å lære om den unike naturarven på Maharees-halvøya. Maharees Conservation Association samarbeider òg med Munster Technological University (MTU) førelesarar og studentar for å gjennomføre medvitegjeringsarrangementar og pedagogiske aktivitetar på truga plantar og dyreartar og regenerativ turisme. Desse pedagogiske initiativa tek sikte på å auke forståinga av konsekvensane av klimaendringar og byggje medvit om sårbarheita og betydninga av sanddyneøkosystemet. Dei favoriserer atferdsendringar og auka involvering av lokalsamfunnet og vitjande i beskyttelse av biologisk mangfald. I tillegg tener dette til å byggje relasjonar mellom vitjande og lokalsamfunnet og forbetrar besøksopplevinga av destinasjonen.

Bevaring av kulturarv:

Ei rekkje tiltak er sett i verk for å bevare den kulturelle arven til Maharees i lys av klimaendringar og aukande turisme besøk tal. For å auke medvitet blant vitjande og lokalbefolkninga, har Maharees arvsti vorte utvikla. Den lydguide turen, tilgjengeleg som ein smarttelefonapp, gjer det mogleg å oppleva den rike natur- og kulturarven på Maharees-halvøya. I sommarmånadane arrangerer Maharees Conservation Association regelmessig ei rekkje arrangementer knytte til natur- og kulturarv. Eit anna initiativ fokuserte på å dokumentere dei tradisjonelle stadnamna, som avslørte det nære tilhøvet mellom samfunnet og dets umiddelbare miljø. Den bygde arven er spesielt utsett for klimafarar. Forskingsprosjektet SEA-CCHange, finansiert av den nasjonale regjeringa, fokuserte på ein historisk kyrkjegard og framheva at kysterosjon og flaum vil føre til ytterlegare nedbrytning av området. Difor har foreininga med hell søkt om å vedtaka eit monumentprogram organisert av Heritage Council. I dei komande åra planleggast ulike tiltak for å bevare Kilshannig kyrkje og kyrkjegard. Det er òg retta mot å skaffe midlar til ein heilt eller delvis gjenoppbygging av kyrkjegaven som vart skadat i 2012.

· Besøksadministrasjon:

Utan tilstrekkeleg styring hadde det høge talet på vitjande i sommarsesongen ført til vill parkering og overbelasting, med negative konsekvensar for lokalsamfunnet og Maharees-dyneøkosystemet. Dette hadde vorte forverra av mangel på besøksfasilitetar (til dømes parkeringsplassar). For å møte denne utfordringa vart det etablert ein sommarparkeringsplass med tilgang til stranda med støtte frå kommunen og ein lokal grunneigar. Det vart ledsaga av merking, skilting og eit system for å rapportere ulovlege aktivitetar som forsøpling, ulovleg parkering, camping eller uautorisert tilgang til beskytta område. Desse aktivitetane bidreg til å beskytte det skjøre sanddyneøkosystemet. 

· Forsking:

Maharees Conservation Association har bygget partnarskap med universiteter, spesielt med University of Galway og Munster Technological University (MTU). Samarbeidet med forskarar gjev kunnskapsgrunnlaget for å implementere effektive løysingar, og legg til rette for overvåking og evaluering. Dronebilete og målingar av erosjon og akkumulering viser framgangen i å gjenopprette sanddynenes økosystem. Undersøkingar av bebuarar og vitjande har vorte gjennomført for å auke forståinga av halvøyas kortsiktige og langsiktige kystutvikling og for å identifisere utfordringar og løysingar. Vidare er ein Coastal Erosion and Flood Risk Management Study, bestilt av kommunen (Kerry County), nærmar seg ferdigstilling. Det inkluderer ein middels til langsiktig prognose for tombolo og foreslår ei rekkje tiltak for å beskytte den. Samarbeidet med forskingsinstitusjonar har støtta medvitegjering gjennom fellesskaps- og besøksengasjementopplevingar.

Suksessen til Maharees Conservation Association er forankra i deltaking av ei rekkje interessentar. Lokalsamfunnet står sentralt i satsinga og spelar ei sentral rolle i både beslutnings- og gjennomføringsprosessen. Foreininga er ein ideell organisasjon og registrert velgjerd som tek sikte på å beskytte Maharees og dens arv til fordel for lokalsamfunnet og vitjande. Alle medlemmer har rett til å delta i beslutningsprosessar, og den valde komiteen består av frivillige frå ulike bakgrunnar, og sikrar representasjon på tvers av ulike sosiale og økonomiske grupper.

Fellesskapets opplæringsarrangementar har vorte organisert for å gjere det mogleg å lære om sanddynehabitater og leiingsmoglegheiter, og oppmuntre lokalbefolkninga og vitjande til å delta i beskyttelsen av Maharees-halvøya. Implementeringa av løysingane har vorte støtta gjennom lokale innsamlingsaksjonar.

Støtta frå flere forskingsinstitusjonar letta val av hensiktsmessige løysingar samt evaluering av resultata. I tillegg fremja Maharees Conservation Association òg samarbeid med offentlege styresmakter, inkludert Kerry County Council, National Parks and Wildlife Service (NPWS) og Office of Public Works (OPW). Desse institusjonane ga godkjenning for implementering av naturbaserte løysingar samt økonomisk støtte.

Flere faktorar var avgjerande for vellukka igangsetjing og implementering av samfunnsleidde tilnærmingar til kystforvalting på Maharees-halvøya. Involvering av lokale interessentar frå ulike bakgrunnar, alt frå turisme, gjestfridomsverksemda, oppdrett og utdanning, sikra representasjon av ulike økonomiske og sosiale interesser. Sterk sosial samhøyr mellom ulike medlemmer av samfunnet vart fostra gjennom planlegging av og deltaking i aktivitetar som gjerde eller marram gras planting. Støtte frå lokalsamfunnet er ein viktig suksessfaktor, då det gjev større fleksibilitet i å svara på presserande utfordringar utanfor standard arbeidstid. Vidare gjer den lokale kunnskapen til interessentane det mogleg å overvake løysinga effektivt.

Å byggje tillitsfulle partnarskap med offentlege styresmakter (t.d Kerry County Council, National Parks and Wildlife Service) danna grunnlaget for pilottesting av innovative løysingar. Desse partnarskapa ga tilgang til teknisk og økonomisk støtte og bidro til å tilpasse klimatilpasningsinitiativar med breiare politiske mål, til dømes beskyttelse av biologisk mangfald og berekraftig turisme. Provgrunnlaget for implementering av flere løysingar vart bygget gjennom samarbeid med universiteter. Utfordringane for Maharees-halvøya vart effektivt adressert gjennom naturbaserte løysingar. I tillegg resulterte medvitegjering (t.d. omvisningar, undervisningsmateriell, sosiale medium) i betydeleg atferdsendring blant besøkande og lokalbefolkninga. Eit nyleg samarbeid med Dingle Hub og Creative Ireland kalla Neart na Machairí støtta samfunnsleidde klimatilpasningsplanlegging gjennom kreativitet.

Maharees Conservation Association er òg aktivt engasjert i utveksling av kunnskap og erfaringar med andre kystsamfunn, til dømes ved å presentere læringa på konferansar, fremje offentleg oppsøking og direkte engasjere seg med andre kystsamfunn ved besøk på staden, og dermed lette replikering. I 2025 var 25 kystsamfunn i Irland engasjert i denne prosessen. 

Innsatsen for å byggje kystmotstand hindrast imidlertid av mangel på eit heilskapleg kyststyringsinstrument og utilstrekkeleg systematisk støtte til fellesskapsledede tiltak frå høgare styringsnivå. Forvaltinga av den irske kysten er framleis fragmentert, med mange avdelingar og offentlege organar som har eit ansvar i kystområdet. Dette resulterer i motstridande politiske mål og hol i samanhengen mellom lokale, regionale og nasjonale styringsnivå. I tillegg er Maharees Conservation Association-initiativet avhengig av engasjement frå lokale frivillige og eksterne finansieringskilder. Styrking av langsiktig motstandskraft på Maharees-halvøya vil dra nytte av ei meir formell anerkjenning av fellesskapsleidde initiativer, tilstrekkeleg ressursbruk og opprettalse av mekanismar og fora som lettar utvekslinga av teknisk og politisk kunnskap for å støtte inkluderande og informert beslutningstaking.

Løysingane implementert av Maharees Conservation Association er kostnadseffektive på grunn av omfattande involvering av lokale frivillige og effektiv bruk av eit breitt spekter av finansieringskilder. Finansiering vart primært gjeve av Kerry County Council og National Parks and Wildlife Service (NPWS). I tillegg har eit breitt spekter av andre finansieringsmuligheter vorte brukt (til dømes Creative Ireland, LEADER, BIM Flag, The Heritage Council, Local Authority Waters Programme, Clean Coasts an Taisce, Community Foundation of Ireland).  Nokre løysingar har òg vorte støtta gjennom pengeinnsamling og private donasjonar. Klimaaksjonsfondet, levert av Miljø-, klima- og kommunikasjonsdepartementet og administrert av kommunen, gjev no ei systematisk finansieringshøve for kystsamfunn.

Kostnaden for implementering av løysingar varierer. Til dømes, kastanje gjerde for å støtte utvinning av marram gras og forbetra stabiliteten av sanddynene kostar EUR 20 per meter. Denne løysinga er òg implementert for å forhindre sandavsetning på vegen. Kerry County Council har gjeve totalt EUR 14000 for gjerde dei siste ni åra. Nokre delar av gjerdet har òg vorte finansiert av Maharees Conservation Association og National Parks and Wildlife Service. Installasjonen av gjerda samt påfølgjande vedlikehaldsaktivitetar har vorte utført av ubetalte lokale frivillige. Dette reduserer kostnadene, men krev konstant engasjement frå lokalsamfunnet for vedlikehald.

Dei gjennomførte tiltaka har ført til ulike miljømessige, sosiale og økonomiske fordelar. Restaureringa av forringa sanddyner forbetrar habitatforholda for verna artar og bidreg til å redusere sårbarheita for erosjonstrykk. Når det gjeld det sosiale aspektet, forbetra involvering av skular, reiselivsbedrifter, vitjande og innbyggjarar forståinga av utfordringane og bygget eit felles ansvar for økosystemvern. Auka miljømedvit førte til atferdsendring og redusert uro mellom bebuarar og vitjande. Gjennom å styrkje motstandskrafta på Maharees-halvøya og gjenopprette det unike økosystemet, bidro initiativet til å oppretthalde attraktiviteten for turisme og fritidsaktivitetar. I tillegg er det etablert nye former for turisme som regenerativ turisme og kulturarvturisme. Berekraftig reiselivsutvikling sikrar difor også inntektsskildar for den lokale økonomien.

Ulike løysingar med ulike implementeringstider har vorte implementert av Maharees Conservation Association sidan den vart danna i 2016. I dei fleste tilfelle kan dei naturbaserte løysingane implementerast i løpet av flere dagar eller veker. Til dømes bygget 20 frivillige eit 1 km langt gjerde i løpet av 3 dagar. Å plante marram gras på ein 1 m2 seksjon tok omtrent 20 minuttar for ein person. Det var imidlertid behov for lengre tidsrammer for å planleggje tiltaket, vurdere interessene til råka interessentar, sikre finansiering (t.d. gjennom innsamling, søknad om offentleg finansiering) og engasjere lokale frivillige i installasjon og vedlikehald av løysingane. Regenerative turismeinitiativar og medvitegjeringsaktivitetar er konsentrerte i sommarmånadane, med vekentlege arrangementer om Maharees kultur- og naturarv.

Levetida avheng av type handling. Kastanje gjerde, som er teke ned om vinteren og reinstallert om sommaren, må bytast ut omtrent etter 6 år på grunn av rusting av leidningen. Permanente gjerde kan ha lengre levetid. Hendingar som ei stor tidvasssvulst kan imidlertid forårsaka skade og krevje ein tidlegare erstatning. Vidare er det naudsynt med vedlikehaldsarbeid for å forlenge levetida (t.d. for å hindre at gjerda vert begravne av sand, må dei gravast ut og hevast).

Maharees Conservation Association

mahareesconservation@gmail.com

Bygging av kyst- og havresistens i Irland: https://www.epa.ie/publications/research/epa-research-2030-reports/Research_Report-429.pdf

Case-studie: Maharees Conservation Association CLG (Irland): https://talx2020.github.io/documents/Case_Study_Maharees.pdf 

Vellukka implementering av samfunnsleidde naturbaserte løysingar for klimatilpasning på Maharees, Co. Kerry, Irland. Ein case-studie som identifiserer barrierar og høve for fellesskapsleidde partnarskap for berekraftig levering av naturbaserte løysingar for tilpasning til klimaendringar og bevaring av biologisk mangfald i Irland: https://researchrepository.universityofgalway.ie/entities/publication/abc9deda-2f7a-4179-8b05-79ad29eaa000

Restaurantar i nærleiken av Maharees Conservation Association CLG Naturbaserte løysingar: Høve i ei tid med biodiversitetskrise og klimakrise: https://cieem.net/wp-content/uploads/2021/05/Nature-based-Solutions-on-the-Maharees.pdf