Rom for elva Regge, Nederland — gjenopprettar elvedynamikken

Fram til 1848 var Regge ei buktande elv. Frå 1800-talet vart dei første svingane kutta, og gjennom åra vart Regge i stor grad gjort om til ein kanal. Under oversvømmingsforhold vart store område i Regge-dalen overfløymd, og enkelte stader var oversvømmingane ein kilometer breie. I alvorlege tørkesituasjonar var elva imidlertid ikkje meir enn eit samanhengjande sett av stasjonære kvervlar. Før renaturaliseringa kutta hovudstraumen regelmessig av meanderar, som framleis var gjenkjennelege i landskapet. Elva danna eit landskap som ikkje ga tilstrekkeleg grunnlag for eit naturskjønt og økologisk velfungerande Reggebasseng.

Vassstyret Regge og Dinkel (suksessivt fusjonert inn i Vassstyret Vechtstromen) vart forplikta, saman med provinsen Overijssel, relevante kommunar, grunneigarar og ulike interessegrupper, til gradvis å endre denne situasjonen og forvandle ca 50 km av den høgt kunstige vassvegen til ei naturleg elv. «Klimabufferen» Regge skulle etter planen gje meir plass til å lagre vatnet i flaumperiodar ved omlegging. Vidare var denne transformasjonen meint å auke svampeffekten av jorda, og bevare meir vatn i tørre periodar. Utfordringa med transformasjonsprogrammet, som inkluderer flere prosjekter, var å gjere nedslagsfeltet til eit nettverk av habitatar for planter og dyr, og til eit vakkert bakteppe for turistar og ferierande å krysse med sykkel, båt eller til fots og der du skal halde til nokre dagar. Bøndenes ønske om å utvide sine verksemder var også knytte til dette programmet.

Renaturaliseringa av elva får spesiell betydning i lys av klimaendringane. I Nederland forventast nedbørsmønster å endre seg: Gjennomsnittleg årleg nedbør forventast å auke med opptil 5 %, og ekstreme hendingar (10-dagars mengd overskride ein gong om 10 år) forventast å auke med opptil 17 % om vinteren og opptil 22 % om sommaren innan 2050 (KNMI,2015). Auka vinternedbør vil truleg auke topputslepp og flaumrisiko. Varme sommardagar med maksimale temperaturar over 25 °C forventast å auke med opptil 70 % innan 2050 og følgjeleg òg tørke (t.d. høgaste nedbørsunderskot oversteg ein gong i 10 år med opptil 25 % innan 2050). Dette vil føre til eit aukande behov for vassretensjon for natur og landbruk. Med den gamle modifiserte elvestrukturen ville slike nedbørsmønster ha ført til alvorlege problemer, og vassoppbevaring ville ha vore svært avgrensa.

Det overordna målet var å gjera Regge «klimarobust». Dette impliserte rekneskapsføring av verknadene av den faktiske klimavariasjonen, samtidig som ein tok omsyn til den forventa framtidige situasjonen. I Reggevisie-programmet vart den kanaliserte elva restaurert til ei dynamisk og spenstig, buktande elv på forskjellige stader, med tanke på beskyttelse av bebuarane mot flaum. Generelt har Regge-gjenopprettinga følgjande mål:

• Moderering av utsleppstoppar for å forhindre oversvømming nedstraums;
• Gjenopprette naturlege straumprosessar og straumkarakter: i) oversvømmingar, ii) naturleg drenering, iii) mindre profilar (sommarseng), iv) høgare straumningssnøggleikar,
• Bekjempar av tørke: i) med mindre seksjonar nedstraums, slik at dreneringsbasen kan plasserast høgare og straumen av grunnvatn til overflatevatn kan reduserast i storleik, II) ved å kople gamle bekkar tilbake til elva Regge for å gje meir vatningsvatn til bønder og drikkevatn til drikkevassindustrien og sikre nok vatn i renna til at fiskestigane fungerer.
• Forbetre vasskvaliteten ved å: (i) sedimentering og reinsing på staden (grøn reinsing), (ii) realisere (så lenge som mogleg) ein viss straumningssnøggleik nedstraums, (iii) utvikle (våte) natur- og landskapsverdiar, til dømes som eit springbrett i den økologiske strukturen.

Klimaprognosane vart tekne omsyn til i prosjektdelen av Reggevisie-programmet for å sikre at dei ovannemnde aspekta også vil halde fram med å vere gyldige under forventa endra forhold.

Innanfor Reggevisie-programmet har elvedynamikken i elva Regge vorte forbetra, og det har vorte skapt meir plass for å buffere topputslepp og forbetra vassoppbevaring i tørre periodar. Desse prosessane får spesiell betydning i lys av klimaendringar sidan flaumtoppar og tørke forventast å auke.

For å skape ekstra kapasitet til å handtere flaumvatn, er ein del av den kanaliserte elveløpet opprettheldt og ein flaumkanal er oppretta parallelt med den buktande elva, langs nedre og midtre Regge. Barrierar like under flaumsletta skil kanalen frå den buktande elva. Under gjennomsnittlege straumningsforhold rutast straumen berre gjennom elva meanders. I flaumperiodar vert straumen ruta over barrierane og gjennom flaumkanalen òg. Denne utforminga reduserer og forseinkar topputladninga. Topputsleppet reduserast fordi oversvømmingsområdet har auka betydeleg frå referansesituasjonen. Samla sett skyldast forseinka den større lengda på Regge-vassdraget og det auka oversvømmingsområdet. Etter å ha bygget flaumkanalen, så langt, har auka vasstand ikkje forårsaka nokon flaum i Regge.

I låglandet Regge har ei brei flaumslette vorte oppretta ved å kople saman dei gamle meanderane som ofte er utgangspunktet for ny meandering. Profilen til Regge er justert for å gje den ønskte straumen om sommaren og tilstrekkeleg variasjon i morfologi, erosjon og sedimenteringsprosessar. Vidare, for å auke grunnvassnivået i tørre periodar, vart overflatevassnivået heva. Designet vart tilpassa ved å auke straumningsbreidda med 20 %, noko som resulterte i eit høgare botnnivå av Regge, noko som fører til redusert dreneringseffekt frå grunnvatnet til elva.

Vassstyret Vechtstromen held fram Reggevisie-programmet som skal fullførast innan 2025. Spesielt er nokre av prosjekta i midtre og nedre Regge framleis pågåande.

Vassstyret Vechtstromen samarbeider med nokre få interessentar for Reggevisie-programmet, som konsulteres langs heile strekninga av elva. Spesielt realiserast Reggevisie-programmet i samarbeid med:

• Private grunneigarar og brukarar;
• Kommunar i Ommen, Twenterand, Hellendoorn, Wierden og Rijssen-Holten og gardsplassen i Twente;
• Personar frå provinsen Overijssel
• Institutt for offentlege arbeid;
• Twente-regionen,
• Bevaringsorganisasjonar, som: Landskap Overijssel, Natuurmonumenten, Skogbrukskommisjonen.

I alle prosjekta som er ein del av programmet, har konsultasjonen ført til lokal støtte. Vassstyret arbeider gjennom heile gjennomføringsfasen med å involvere publikum aktivt ved å gje informasjon og gjennom integrerte designprosessar for ombyggingsprosjekta. Interessentkonsultasjonen held fram som ein del av det pågåande arbeidet med å fullføre programmet, som forventast å vere ferdig innan 2025.

Suksessfaktorar inkluderer følgjande punkter:

• Water Board Regge og Dinkel og det nyoppretta Water Board Vechtstromen hadde og har ei sterk drivkraft mot integrert vassforvalting;
• Visjonen for Regge vart formelt vedteken av Vassstyret;
• Nasjonalt og europeisk regelverk og politikk (spesielt WFD og Natura 2000) bidro til å utvikle og gjennomføre Reggevisie-programmet.
• Dei omarbeidande prosjekta er alle integrerte prosjekter med flere formål;
• Dei sette i verk tiltaka er basert på forsking og vitskapsbasert evidens;
• EUs vassrammedirektiv (WFD) mål er ikkje dei einaste for prosjekta, som også tek sikte på restaurering av fluvial habitatar;
• Den integrerte tilnærminga som er vedteken og som kombinerer mål, har ført til kostnadseffektivitet.
• Alle prosjekter har tilstrekkeleg støtte frå lokalsamfunna;
• Vassnemnda hadde i utgangspunktet avgrensa innsikt i effektiviteten av omstillingstiltaka for økologiske mål, men resultata dei siste åra tyder på ei svært god økologisk utvikling t.d. av makrofaunaen.

Nokre stader hindra privat grunneigarskap gjennomføringa av restaureringsprosjekta, og i nokre tilfelle var det naudsynt med ekspropriasjon.

Totalkostnaden for dei ulike prosjekta er anslått til ca. 25 millionar euro.

Betydelege fordelar er knytte til forbetra beskyttelse mot flaumhendingar og forbetra forhold under tørkeforhold. Forbetringa av den naturlege utforminga og tilhøva til Regge var og er ein integrert del av mange av prosjekta som er ein del av Reggevisie-programmet. Opprettalsen av ein økologisk korridor langs elva med sikte på å auke tilkoplinga av naturområde og tillate planter og dyr å spreie seg naturleg. I tillegg er det lagt til rette for eit levedyktig og lønsamt jordbruk rundt Reggedalen. Den forbetra naturlege utforminga av Regge har styrkt og aukar rekreasjonsaktivitetar og turisme i kommunane der Regge flyt.

Prosjekta som inngår i Reggevisie-programmet er basert på det fjerde^nasjonale politiske dokumentet om vassforvalting (1998), det europeiske vassrammedirektivet (2000), den nasjonale vasspolitikken for det 21.^århundre (2000), den nasjonale vassplanen (2009) og Natura 2000-direktiva.

Implementeringa av Reggevisie starta i 2010 og vil halde fram fram til 2025.

Reggevisie-programmet omfattar langsiktige renaturaliseringsprosjekter med ei forventa levetid på minst 100 år.

Piet van Erp
Water Board Vechtstromen (previous "Water Board Regge en Dinkel")
P.O. Box 5006, 7600 GA Almelo, The Netherlands.
E-mail: p.van.erp@vechtstromen.nl 

Water Board Vechtstromen