Berekraftig kreditt for å fremje berekraftig skogbruk i dei toskansk-emilianske Appenninane, Italia

Prosjektet har sitt utspring i behovet for å sikre kontinuitet i berekraftig skogforvalting etter uttømming av ministermiddel på byrjinga av 2020-talet. Skogvern mot hydrogeologisk forstyrring av busetjingar og økonomiske aktivitetar i kuperte og fjellrike område har dukka opp som eit stadig viktigare behov, spesielt i tilfelle stormar og ekstreme nedbørshendingar. Utan denne beskyttaringa ville menneskelege aktivitetar i desse områda bli utsett for betydeleg skade og ekstremt kostbare forsvarsarbeid.

Appenninane er heimstad for svært varierte skogar dominert av mange europeiske tempererte og boreale treartar som når her den sørlege grensa for distribusjonen (Morales-Molino, 2021). Tuscan-Emilian Apennines National Park er vert for eit stort utval av skogkledde område, inkludert kastanje, bøk skogar, sølvgran skogar (AbiesAlba),eik og hornbeam skogar, samt kunstig oppretta skogplanting område med nåletre over middels til høg høgde land. Alle desse standane krev kontinuerleg pleie, inkludert rodiing av undervekst, beskjering og skogrenovering i kunstig skogkledde område. Saman med landoppgivinga trugar klimaendringane eksistensen og helsa til desse skogane, noko som fører til eit potensielt tap av biologisk mangfald og viktig lokal kulturarv. Vitskapleg litteratur (Noceeit al., 2023)indikerer at mange artar forventast å oppleve ein framtidig nedgang i deira altitudinelle utval av eignethet på grunn av forventa endringar i temperatur og nedbør. Den største og mest utbreite påverknaden på alle artar er forventa i dei nordlege og nordaustlege Appenninane. Berekraftig forvaltning av skogane i den toskansk-emilianske Apennines National Park er nøkkelen til å sikre langsiktig motstandskraft av skogane til klimaendringar og kontinuerleg levering av økosystemtenester.

Trading Platform for Sustainability Credits-prosjektet er implementert av National Park Authority of the Tuscan-Emilian Apennines. Det er eit "autonomt ideellt offentleg organ" (Ente Pubblico non Economico) regulert av rammelova om beskytta område (L.394 av 1991) og under tilsyn av Miljøverndepartementet. Prosjektet er ein del av eit breiare rammeverk for klimatilpasning og reduksjonsprosjekter fremja av Park Authority.

Måla forfølgjest gjennom det samordna rammeverket for berekraftig og ansvarleg skogforvalting og eit lokalt system for godtgjersle for økosystemtenester.

Eit sertifiseringssystem sikrar at skogane forvaltes i samsvar med dei internasjonalt anerkjende og pålitelege standardane Forest Stewardship Council® (FSC®) eller Programme for Endorsement of Forest Certification schemes (PEFC). Dermed sikrast det at berre sertifiserte skogar genererer berekraftkredittar.

Nasjonalparkmakta koordinerer ei skogsertifiseringsgruppe (gruppe “Appennino Tosco-Emiliano”) som er open for skogforvaltarar og eigarar som tilhøyrer parkområdet. Park Authority har sertifikatane og sikrar overhalding av standardane gjennom revisjonar som haldast av sertifiseringsorganet. Ei spesifikk sertifisering for Ecosystem Services (ES) oppnås òg i samsvar med PEFC- og FSC-prosedyrar. PEFCs ES-sertifisering omfattar prinsippar for miljøpåverknad, varigheit og openheit. FSCs ES-prosedyre tek sikte på å verifisere verknaden av berekraftig skogforvalting på karbonlagring, bevaring av biologisk mangfald, turisme og rekreasjonshøve og skogshelse.

Genereringa av kredittar og plattformas drift for å skaffe slike kredittar styrast av eit delt dokument kalla "Spesifikasjon for kjøp og sal av Sustainability Credits". Salet av kredittar registrerast i eit offentleg register som førast av National Park Authority. Det varslar kjøparar og "kansellerer" tilgjengelegheita av utstedte kredittar. Skogbruksaktivitetane til medlemmene av skogsertifiseringsgruppa følgjer ein bestemt protokoll som er i tråd med retningslinjene i den italienske nasjonale skogstrategien.

Det overordna målet med berekraftkreditttilnærminga er å bidra til å auke skogens klimatiske motstandskraft innanfor biosfærereservatet for å minimere klimaendringanes innverknad på skogane og sikre kontinuerleg nytte av økosystemtenester for framtidige generasjonar. Det tek òg sikte på å bekjempe klimaendringar ved å auke karbonlager i skogreservoarer. Dei spesifikke måla er:

For å mogleggjere skogplanlegging over heile territoriet som forvaltes av Park Authority for å levere økosystemtenester samstundes som skogens (klima) motstandskraft styrkast. Økosystemtenestene som tilbys inkluderer:

O Karbonlager i skogreservoarer for å forbetra CO2-fangst- og lagringskapasiteten,

bevaring av biologisk mangfald,

Auke av rekreasjons- og turistverdien av skogen,

O Naturbaserte løysingar for styring og bevaring av vatnets krinslaup,

Jordvern.

Å gje bedrifter ein måte å engasjere seg i samfunnsansvar ved å støtte lokale prosjekter, lett gjenkjenneleg av sine kundar og tilsette. 80 % av kredittkjøparar er frå provinsar som ligg i nasjonalparken (Reggio Emilia, Parma og Modena). Medan dei opprettheld lokale prosjekter, er sertifiseringsstandardar internasjonale, slik at kredittar i prinsippet kan seljast globalt. Denne kombinasjonen framhevar viktigheita av nærleik mellom industridistrikter og skogar: Bedrifter set pris på å kjøpe kredittar i nærleiken av heimen.

Kjerneløysinga er Trading Platform for Sustainability Credits og det underliggande systemet. Lokale selskapar, ivrige etter å demonstrere sitt engasjement for sosial og miljømessig berekraft, kjøper kredittar generert av sertifiserte skogar og seljast gjennom plattforma. På denne måten finansierer dei skogrestaureringsprosjekter, noko som gjer skogane meir motstandsdyktige mot klimaendringar. Desse transaksjonane overvakast gjennom registeret over offentleg tilgjengelege kredittar.

Berekraftig kreditthandel er basert på den utbreite implementeringa av berekraftig og ansvarleg skogforvalting over det toskansk-emiliske Apennines Biosphere Reserve, koordinert av National Park Authority. Innanfor dette systemet er berekraftig skogforvalting definert som miljøvenleg (oppretthalde biologisk mangfald, skogproduktivitet, økologiske prosessar), sosialt nyttig (som gjev langsiktige fordelar for lokale og breiare samfunn) og økonomisk berekraftig (lønnsamt utan å tømme ressursar). Skogsertifisering (PEFC og FSC) er verktøyet som brukast til å fremje denne leiinga, og sikrar overhalding av vitskapleg robuste og strenge miljømessige, sosiale og økonomiske standardar.

Eit sentralt element i Sustainability Credits Trading Platform er den lokale mekanismen som er etablert for å belønne økosystemtenestene som genererast av sertifiserte skogar.

Berekraft Credits genererast gjennom vedtak av spesifikke skogforvaltingsløysingar som implementerast i parkens territorium med addisjonalitet (dvs. genererer ekstra fordelar) samanlikna med tradisjonell leiing. Desse forvaltingsløysingane implementerast innanfor skogar som er sertifisert for berekraftig/ansvarleg skogforvalting og økosystemtenester. Berekraftkredittar representerer anerkjenning av ein marknadsverdi til økosystemtenestene som tilbys av dei sertifiserte skogane. Dei er eit resultat av ein prosess som involverer kvantifisering, evaluering og robust sertifisering av dei positive verknadene av berekraftig skogforvalting på kvantiteten og kvaliteten på økosystemtenester. Den viktigaste, men på ingen måte den einaste, kvantitative indikatoren er den metriske tonnekvivalenten av CO2 sequestered. Ei avgjerande betinging for å generera kredittar er at dei gjennomførte tiltaka gjev ytterlegare fordelar samanlikna med tradisjonell leiing. Dei må utførast innanfor skogar som er sertifisert i samsvar med FSC- og PEFC-standardar for både berekraftig/ansvarleg skogforvalting og økosystemtenester. Kredittsystemet sertifiserer vedtaking av éit eller flere av følgjande berekraftstiltak i skogen:

Auka biomasse frå skog

● Forlenging av minimumsrotasjonen av forvalta lauvskog

● Konvertering av coppice (skog der tre eller buskar periodisk kuttast ned til bakkenivå) til høge skogar (store, modne tre)

Gjenplanting etter ekstreme hendingar

● Skogplanting/gjenplanting aktivitetar

● Brannrisikoreduksjon

● Aktivitetar for å beskytte mot biotisk skade

Særleg forvaltingstiltak som gjennomførast for å påvise ein positiv innverknad på kvaliteten på økosystemtenestene, omfattar:

● Utvikling av spesifikke silvikulturteknikkar, basert på val og pleie av spesifikke måltre, og skapar òg dendromikrohabitatar for insektar, fuglar, små pattedyr og amfibium

● Beskyttelse av skogregenerering

● Overgang mot skogar med meir naturleg struktur og samansetning

● Oppretting av bufferstrimlar for å minimere forstyrringar og økologiske korridorar for å forbetra økosystemis integritet og tilkopling

● Naturbaserte løysingar for jord-/vasskvalitetsbevaring

Vedlikehald eller restaurering av innsjøar, dammar og torvmyrer for å halde vatn i skogen

● Intervensjonar for å støtte habitata til pollinatorar (grøne strukturar, tilfluktsstader, reir, etc.)

● Forsking på og overvåking av truga artars habitater

● Aktivitetar for å forbetra og fremje rekreasjons- og kulturell bruk av sertifiserte skogar

Offentlege styresmakter som kommunar, foreiningar av kommunar og provinsar er direkte involvert som offentlege skogforvaltingsorganer. Kommunar og provinsar er også skogeigarar. I Italia er det ofte slik at eigarskapsrettigheiter over skogar er kollektive: skogane er ofte «felles», og dermed har medlemmane av kollektive eigarorganer ein direkte eigarandel i forvaltinga av skogen. Dette gjeld òg for vanlege private aktørar som frivillige skogbrukskonsortium og private skogeigarar. Selskapar er òg involverte som eigarar. Den rike biologiske mangfaldet i territoriet, som dekkast av prosjektet, tiltrekkjer seg mange forskingsinstitusjonar som avdelingar frå ulike italienske universiteter og instituttar/forskingsorganer (CNR, State University of Milan, universiteta i Parma, Pavia, Padova, Firenze, Torino, Bologna). Dette gjev høve for samarbeid, rådgiving og spesifikk forsking/overvåking. Lokalbefolkninga viste noko innleiande mistillit til prosjektet i frykt for restriksjonar på skogbruk. Denne mangelen på tillit vart til slutt overvunne gjennom flere møte organisert i dei råka landsbyane. Desse møta avklarte vellukka at prosjektet hadde som mål å generera generasjonsverdi: Oppretthalde noverande inntekt og samtidig bevare ein meir verdifull ressurs for framtidige generasjonar. Også pedagogiske prosjekter med lokale grunnskular vart lansert for å skapa samband mellom lokalsamfunn og skogar.

Suksessfaktorar

Suksessfaktorar inkluderer:

• Nasjonalparkmaktas og den nye Forest Certification Groups koordinerande rolle. Det tillét flere skogeigarar å delta under eit enkelt sertifikat.

• Involvering av ulike interessentar, inkludert offentlege organar, kollektive eigedomar og private eigarar

• Støtta av vitskapleg forsking og ekspertråd

• Bruk av veletablerte internasjonale sertifiseringsstandardar (PEFC, FSC).

• Finansiering frå initiativer som Next Generation EU.

Den konsekvente veksten i få medlemmer og sertifiserte område sidan konsernets formelle etablering i 2022 viser at initiativet vart vellukka initiert og implementert og indikerer potensial for skalering/replikasjon. Formatet som brukast til å generera og handle berekraftkredittar, kan replikerast kvar som helst i område med betydeleg innleiande finansiering, offentlege skogar av tilstrekkeleg storleik og eit entreprenørskapsstoff som er følsamt for berekraft. Det er viktig at skogar skal kunne dra nytte av addisjonalitet: Kredittar genererast berre viss det er ei forbetring på toppen av tidlegare leiing.

Parkstyresmaktene vedtok European Charter for Sustainable Tourism (CETS),fekk ei første sertifisering i 2014 og renoveringa i 2019. Charteret representerer eit viktig høve til å identifisere nye og effektive former for berekraftig utvikling for territoriet og for å forbetra si evne til å tiltrekkja turistar.

Avgrensande faktorar

Ein viktig avgrensande faktor er tilleggskravet til kredittgenerering. Jo nærare skogen er til sin uberørte status, jo færre studiepoeng som kan genererast. Der berekraftig skogbruk allereie er på plass, som i andre italienske regionar som Trentino Alto Adige, er det naudsynt med eit mykje større skogareal (50 ha) for å generere same mengd studiepoeng som dei som genererast av ein hektar i Emilia Romagna og Toscana.

Det forventa talet på kredittar generert av berekraftige skogstiltak forventast å avta på lang sikt. Dette skyldast ei progressiv metning av marknaden, sidan all skogbrukspraksis er implementert i parkområdet og skogbruksområdet som ikkje dekkast av berekraftkredittane, avtar gradvis. Vidare vert tilleggskriteriet stadig vanskelegare å tilfredsstilla.

Faktisk, viss dette punktet er nådd, vil dette vere eit klart teikn på prosjektets suksess, men nye mekanismar for å sikre langsiktig kontinuitet i berekraftig skogforvalting vil bli naudsynt.

Kvantifisering av kostnadene for dette prosjektet er ikkje enkelt. Utforming, lansering og drift av prosjektet har kravd fem års arbeid av parkens tilsette, inkludert reiser og aktivitetar på staden for å bringe skogeigarar og leiarar om bord. Dette kan omtrent tilsvare nokre hundre tusen euro.

Prosjektet "Trading Platform for Sustainability Credits" har fått støtte innanfor det EU-finansierte neste generasjons EU-prosjektet Green Community Garfagnana Greenland (”Garfagnanagreenland. Strategi per una comunità locale sostenibile”).

Berekraftige kredittar er eit marknadsinstrument, med ein prislapp knytte til kvar selde kreditt. Kredittar seljast til 33 EUR +MVA kvar. Som kvar hektar genererer i gjennomsnitt 3 studiepoeng, er kostnaden ca 100 EUR/ha (+ moms). Frå starten av prosjektet i xx til august 2025 har 12,099 Sustainability Credits vorte seld til 50 unike kjøparar. Inntektene går heilt tilbake til skogforvaltarar for nye berekraftige skogbruksintervensjonar.

Dei ikkje-monetære fordelane ved dei implementerte løysingane er omfattande og inkluderer positive resultater knytte til levering av fem hovudøkosystemtenester: fangst og lagring av karbondioksid, bevaring av biologisk mangfald, turisme og rekreasjonsfunksjonar av skogen; regulering av vasssyklusen og jordbevaring s. Meir detaljert, forventa fordelar er

● Klimatilpasning og amp; Begrensing:

Auka klimatisk motstandskraft av skogar.

Auka karbonlager i skogreservoarer.

Forbetra absorpsjon og lagringskapasitet av karbondioksid.

Beskyttar av busetjingar og økonomiske aktivitetar mot hydrogeologiske forstyrringar og erosjon, spesielt under ekstrem nedbør.

● Miljømessige fordelar:

Oppretthalding av biologisk mangfald, skogproduktivitet og økologiske prosessar.

Opprettalse av habitatar og støtte for ulike artar av plantar, dyr og sopp (Biodiversity Conservation).

Forbetra styring av vasskrinslaupet.

Bevaring av jordkvalitet.

Samfunnsnytte:

Psykofysiske fordelar frå fritidsaktivitetar i skogen (Helse og velvære).

Bevaring og styrking av skogens historiske og kulturelle funksjon.

● Økonomiske fordelar:

Berekraftig skogbruk som er tilstrekkeleg lønsamt utan å tappe ressursar.

Mekanisme for bedrifter å implementere miljømessige, sosiale, styringsstrategiar og prosjekter.

Høge skogar vil kunne gjenopplive tømmerøkonomien for bygging og papirindustrien.

O Ved å fremje rekruttering av skogekspertar har prosjektet skapt dyktige arbeidsplassar i området.

Ein kvantitativ analyse av desse fordelane er ikkje tilgjengeleg enno. Det går føre seg imidlertid eit overvåkingsinitiativ for å evaluere prosjektresultata. Uansett er det mogleg å framheve at frå byrjinga av prosjektet flytta området som dekkast av berekraftig forvaltning frå ca 10.000 hektar til 30.000 hektar med aukande førespurnader frå skogeigarar og leiarar om å bli med i prosjektet.

Sertifiseringsgruppa vart formelt etablert i 2022, som eit konsortium av skogeigarar leia av Park Authority. Dei fekk si første sertifisering i desember 2022. Gruppa ekspanderte i 2023 og igjen i 2024, og bekrefta sertifisering i januar 2024. Spesifikke tidsplanar for implementering av plattforma eller individuelle tiltak er ikkje eksplisitt oppgjevne. Prosjektet går føre seg, og nye sertifikatar utstades kvart år.

Fast levetid for prosjektets tiltak er ikkje definert. Berekraftig og ansvarleg skogforvalting og levering av økosystemtenester er beskrive som pågåande aktivitetar med sikte på å sikre fordelar for "framtidige generasjonar". Tiltakas natur, som å auke biomassen, konvertere coppice, skogplanting og oppretthalde økosystemfunksjonar, inneber ein langsiktig, kontinuerleg innsats eller fordelar som vedvarer over betydelege periodar.

National Park Authority of the Tuscan-Emilian Apennines

info@creditisostenibilita.it

Rettleiing om karbonkredittar, https://zeroco2.eco/en/magazine/corporate-sustainability/carbon-credits-guide/

Spesifikasjonar for handel med berekraftkredittar (på italiensk), https://creditisostenibilita.it/wp-content/uploads/2023/11/DISCIPLINARE-PER-LA-COMPRAVENDITA-CREDITI-DI-SOSTENIBILITA.pdf