Tilpasning av det transeuropeiske transportnettet (TEN-T)

Det transeuropeiske transportnettet (TEN-T) er ein EU-politikk basert på avdeling XVI, artikkel 170 — 172, i traktaten om Den europeiske unions verkemåte. Ten-T gjer det mogleg for det indre marknad å fungere, forbinde europeiske regionar med kvarandre og forbinde Europa med andre delar av verden.

Dei viktigaste EU-instrumenta i TEN-T-politikken er retningslinjene, som fastset mål og prioriteringar, og transportinfrastrukturfondet for å støtte prosjekter. Dei første retningslinjene for transport vart vedtekne av Europaparlamentet og Rådet i 1996. Ein betydeleg politisk gjennomgang vart lansert i 2009 og førte til eit nytt lovverk som tredde i kraft i 2014, og etablerte rammeverket for politikkutvikling innan transport fram til 2030/2050.

Dei noverande retningslinjene vart godkjende i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1315/2013 av 11. desember 2013 om Unionens retningslinjer for utviklinga av det transeuropeiske transportnettet og om oppheving av beslutning nr. 661/2010/EU. Dei oppfordrar til å sikre at "klimaendringsreduksjon og tilpasning, samt risikoførebygging og -styring, fremjast ved utarbeiding, utforming og gjennomføring av prosjekter av felles interesse". Retningslinjene definerer eit hovudtransportnett med prioriterte korridorar som skal utviklast gjennom arbeidsplanar. Desse arbeidsplanane bør omfatte "dei moglege konsekvensane av klimaendringar på infrastrukturen og, der det er hensiktsmessig, foreslåtte tiltak for å auke motstandskrafta mot klimaendringar".