Handtering av fiskeri og akvakultur i nasjonale tilpasningsplanar

FAOs adressering av fiskeri og havbruk i nasjonale tilpasningsplanar — Tillegg til UNFCCCs NAP tekniske retningslinjer gjev teknisk rettleiing om integrering av fiskeri og havbruk i utforming og gjennomføring av nasjonale tilpasningsplanar (NAP) og utfyller FAOs adressering av jordbruk, skogbruk og fiskeri i nasjonale tilpasningsplanar — supplerande retningslinjer. Det tek sikte på å trekkje merksemda til beslutningstakarar og offentlege tenestemenn som er ansvarlege for NAP-planlegging og prosessar generelt, samt fiskeri- og havbruksansvarlege på landnivå, spesielt. Den samlar og analyserer relevant informasjon frå fiskeri og havbruk for å støtte sektorens evne til å delta i nasjonale klimatilpasningsplanleggingsprosessar. Fiskeri- og havbrukstillegget til NAP-vegleiinga har som mål å:

• hjelp til fiskeri- og akvakulturinstitusjonar med å kartleggje sin kunnskap om klimaendringanes verd og språk og artikulere deira behov,
• sikre at dei økonomiske og sosiale verdiane til fiskerier og akvakultur i nasjonal utvikling fangast opp på ein tilfredsstillande måte gjennom prosessen med å utforma og gjennomføre nasjonale handlingsplanar,
• støtte integreringa av fiskerier og akvakultur i NAP-gjennomføringa,
• støtte tilpasningsplanlegging innan fiskeri og havbruk.

Rettleiinga følgjer prinsippa i FNs rammekonvensjon om klima (UNFCCC) NAPs tekniske retningslinjer, dvs. anerkjenning av ikkje-linearitet i prosessen, og mogleggjer fleksibilitet og landsspesifikk tolking og tilpasning av rettleiingsinnhaldet. Den er forankra i Code of Conduct for Responsible Fisheries, dei frivillige retningslinjene for sikring av berekraftig småskalafiske (SSF) i samanheng med mattryggleik og fattigdomsbekjempar (SSF-retningslinjer), og vedtek prinsippa for økosystemtilnærminga til fiskeri (EAF) og økosystemtilnærminga til akvakultur (EAA) som overordna refleksjonsrammer. Fiskeri- og havbruksnæringas NAP-supplement inneheld problemstillingar og metodar som er utvikla spesielt for sektoren, saman med døme frå feltet.

Retningslinjene er meint for nasjonale beslutningstakarar innan departementer og institusjonar som arbeider med styring og forvalting av fiskeri- og havbrukssektoren. Dei kan gje støtte til å knyte desse beslutningstakaranes arbeid til klimaendringar, slik at dei kan leie anerkjenning, marknadsføring og inkludering av sektoren i nasjonal tilpasningsplanlegging. Andre interessentar kan òg gjere bruk av desse retningslinjene og forstå korleis ein engasjerer seg i og initierer klimatilpasning på subnasjonalt og lokalt nivå.