Naturlege farar: direkte kostnadar og tap på grunn av forstyrring av produksjonsprosessar

Dei siste tiåra har Europa vore vitne til ein betydeleg auke i direkte skadar frå naturkatastrofar. Ein ytterlegare skadeauke forventast på grunn av den pågåande akkumuleringa av menneske og økonomiske eigedelar i risikoutsette område og effektane av klimaendringar, til dømes på alvorsgraden og hyppigheita av tørkehendingar i Middelhavsbassenget. For å redusere verknaden av naturkatastrofar på europeiske økonomiar og samfunn, må ein forbetra risikovurdering og handtering oppnåast. Medan naturfareanalyse og modellering har gjort betydelege framsteg dei siste tiåra, er det framleis mykje forskingsinnsats som trengst for å forbetra vurderingar av kostnadene ved naturfarar. Spesielt i forhold til faremodellering dominerer enkle tilnærmingar framleis tapsvurderingar, hovudsakleg på grunn av begrensningar i tilgjengelege data og kunnskap om skadeprosessar og påverknadsfaktorar. Vidare gjer det betydelege mangfaldet i metodiske tilnærmingar det vanskeleg å etablere omfattande, robuste og pålitelege kostnadstal som er samanliknbare på tvers av ulike farar og land. Dette er òg fordi toppmoderne metodar for vurdering av direkte kostnadar samt tap forårsaka av forstyrringar i produksjonsprosessar ikkje berre er spesifikke for naturfarar, men òg spesifikke for ulike sektorar eller risikoelementar i definerte regionar eller land. Desse metodane samt datakilder og terminologi er samla, systematisert og analysert i denne rapporten. Likskapar og skilnader mellom metodane for kostnadsvurdering av ulike naturfarar identifiserast, slik at dei fleste kan lærast av dei ulike tilnærmingane som brukast i ulike europeiske land. I tillegg er kunnskapshull og forskingsbehov utheva og anbefalingar for beste praksis for kostnadsvurderingar er gjevne.

Rapporten er ein del av EU-prosjektet ConHaz. Det første målet med ConHaz er å kompilera state-of-the-art metodar og terminologi som brukast i europeiske case-studiar. Denne samlinga vil vurdere tørke, flaum, stormar og alpine farar, samt ulike påverka sektorar, som landbruk, helse og natur. Det vil ta omsyn til direkte, indirekte og immaterielle kostnader. ConHaz undersøkjer vidare kostnadene og fordelane ved risikoførebygging og beredskapspolitikk. Det andre målet med ConHaz er å evaluere dei utarbeidde metodane ved å vurdere teoretiske føresetnader som ligg til grunn for kostnadsvurderingsmetodar og problemstillingar som dukkar opp i brukinga av metodane, til dømes tilgjengelegheit og kvalitet på data. ConHaz vil òg vurdere pålitelegheita av sluttresultata ved å vurdere nøyaktigheita av kostnadsprognosar og beste praksis-metodar for validering, og vil identifisere relevante hol i vurderingsmetodar. Det tredje målet med ConHaz er å samanlikna tilgjengelege vurderingsmetodar med sluttbrukararns behov og praksis, for å betre identifisere beste praksis og kunnskapshull i forhold til politikkutforming. Eit endeleg mål for ConHaz er å gje tilsetjingar om beste praksis og å identifisere resulterande forskingsbehov.