Den europeiske myndigheit for næringsmiddeltryggleik

Beskrivelse

Den europeiske myndigheit for næringsmiddeltryggleik (EFSA) er eit europeisk byrå finansiert av EU som opererer uavhengig av dei europeiske lovgjevande og utøvande institusjonane (Kommisjonen, Rådet, Parlamentet) og EUs medlemsstatar.

Det vart oppretta i 2002 etter ei rekkje matkriser på slutten av 1990-talet for å vere ei kilde til vitskapleg rådgiving og kommunikasjon om risiko forbunde med næringsmiddelkjeda. Byrået vart lovleg etablert av EU under General Food Law — Forordning 178/2002. Den generelle matlova oppretta eit europeisk mattryggleikssystem der ansvaret for risikovurdering (vitskap) og risikostyring (politikk) haldast atskilt. EFSA er ansvarleg for det tidlegare området, og har også plikt til å formidle sine vitskaplege funn til offentlegheita.

EFSA har som mål å gje vitskaplege råd av høg kvalitet for å danne grunnlaget for europeisk politikk og lovgiving basert på ekspertisen til sitt nettverk av forskarar og tilsette og kvaliteten på sin vitskapsbaserte informasjon og metodar, som er forankra i internasjonalt anerkjende standardar.

EFSA avgir vitskaplege uttalelsar og råd om: Mat- og fôrtryggleik, ernæring, dyrehelse og -velferd, plantevern og plantehelse. Vidare vurderer EFSA, gjennom miljørisikovurderinger, moglege verknader av næringskjeda på det biologiske mangfaldet i plante- og dyrehabitater.

Sidan etableringa har EFSA levert vitskaplege råd om eit breitt spekter av problemer som bovin spongiform encefalopati (BSE), salmonella, tilsetningsstoff som aspartam, allergeniske matingrediensar, genetisk modifiserte organismar, plantevernmiddel og dyrehelseproblemer som aviær influensa.

ESFA samlar inn og analyserer data for å sikre at europeisk risikovurdering støttast av den mest omfattande vitskaplege informasjonen som er tilgjengeleg. Dette gjerast i samarbeid med EU-landa.

Sentrale aktiviteter innen klimaendringer og helse

Klimaendringane utgjer ein relevant pådrivar for nye risikoar for framtidig mattryggleik. I juni 2020 publiserte EFSA resultata frå CLEFSA-prosjektet (Klimaendring som driv av nye risikoar for mat- og fôrtryggleik, plante-, dyrehelse og ernæringskvalitet). Prosjektet har undersøkt høvet for (a) å bruke scenari for klimaendringar for langsiktig forventning om flere nye risikoar; B) ved hjelp av horisontskanning og crowdsourcing for å samla inn eit breitt spekter av signaler frå ei rekkje informasjonskildar, C) ved hjelp av eit kunnskapsnettverk av ekspertar frå internasjonale organisasjonar i Den europeiske unionen og Dei sameinte nasjonane, d) å utforme eit verktøy for beslutningsanalyse av flere kriterium (MCDA) for å karakterisere signaler gjennom ein deltakande prosess, der ekspertkunnskap brukast til å identifisere relevante problemstillingar ut frå store og ofte ufullstendige opplysningar, og e) utvikle metodar og indikatorar for analyse og visualisering av opplysningane som samlast inn under karakteriseringa, og for å handtere usikkerheit i eit datafattig miljø.

Eit tverrfagleg CLEFSA-nettverk er oppretta, beståande av ekspertar frå europeiske og internasjonale organisasjonar (EEA, OIE, ECDC, JRC, FAO, WHO, WMO, UNEP, CNR, UNESCO-IOC — SCOR GlobalHAB-programmet), akademiske institusjonar (University California Los Angeles, Florence University), leiande forfattarar av IPCC Assessment Report og koordinatorar for store EU-prosjekter som er involvert i klimaendringar (EuroCigua). Det er igangsett ei spørjeundersøking for å samle inn eit breitt spekter av problemstillingar som potensielt kan bli påverka av klimaendringar, inkludert svake signalar, på alle EFSAs område. Meir enn 600 ekspertar svarte, og rapporterte over 240 problemer. Problemstillingane som er identifiserte i undersøkinga, er supplert med litteratursøk ved hjelp av nettbaserte søkjeverktøy utvikla av andre EU-institusjonar, EFSAs nettverk for framveksande risikoar (Emerging Risks Exchange Network — EREN og gruppa for diskusjon av interessentar) og informasjon som stammar frå EFSAs verksemd knytte til emnet.

ClEFSA-prosjektet har karakterisert og statistisk analysert over 100 nye problemstillingar for mat- og fôrtryggleik, plante- og dyrehelse og ernæringsmessig kvalitet. Analysen indikerer at klimaendringar kan auke alvorsgraden, varigheita og/eller hyppigheita av dei potensielle verknadene av faren som er vurdert i det identifiserte problemet. Det indikerer imidlertid ein meir uttalt effekt på sannsynet for framvekst.