European Union flag
European Food Safety Authority (EFSA) er eit europeisk byrå finansiert av EU som opererer uavhengig av dei europeiske lovgjevande og utøvande institusjonane (Kommisjonen, Rådet, Parlamentet) og EUs medlemsstatar.
Det vart oppretta i 2002 etter ei rekkje matkriser på slutten av 1990-talet for å vere ei kilde til vitskapleg rådgiving og kommunikasjon om risiko knytte til næringskjeda. Byrået vart lovleg etablert av EU i samsvar med den generelle matlova — forordning 178/2002. Den generelle matlova oppretta eit europeisk mattryggleikssystem der ansvaret for risikovurdering (vitskap) og risikostyring (politikk) haldast separat. EFSA er ansvarleg for det tidlegare området, og har også plikt til å formidle sine vitskaplege funn til offentlegheita.
EFSA har som mål å gje vitskapleg rådgiving av høg kvalitet for å danne grunnlaget for europeisk politikk og regelverk basert på ekspertisen til nettverket av forskarar og tilsette og kvaliteten på dets vitskapsbaserte informasjon og metodar, som er basert på internasjonalt anerkjende standardar.
EFSA utarbeid vitskaplege uttalelsar og råd om: Næringsmiddel- og fôrtryggleik, Ernæring, Dyrehelse og -velferd, Plantevern og Plantehelse. Vidare vurderer EFSA gjennom miljørisikovurderinger moglege verknader av næringskjeda på det biologiske mangfaldet i plante- og dyrehabitater.
Sidan etableringa har EFSA levert vitskaplege råd om eit breitt spekter av problemstillingar som bovin spongiform encefalopati (BSE), salmonella, tilsetningsstoff som aspartam, allergiframkallande matingrediensar, genmodifiserte organismar, plantevernmiddel og dyrehelsespørsmål som aviær influensa.
ESFA samlar inn og analyserer data for å sikre at den europeiske risikovurderingen støttast av den mest omfattande vitskaplege informasjonen som er tilgjengeleg. Dette gjerast i samarbeid med EU-landa.

Sentrale aktiviteter innen klimaendringer og helse

Klimaendringar utgjer ei relevant drivkraft for nye risikoar for framtidig mattryggleik. I juni 2020 publiserte EFSA resultata frå CLEFSA-prosjektet (Klimaendringar som ein pådrivar for nye risikoar for mat- og fôrtryggleik, plante-, dyrehelse og ernæringsmessig kvalitet). Prosjektet har undersøkt høvet for (a) å bruke scenari av klimaendringar for langsiktig forventing om flere nye risikoar; B) ved hjelp av horisontskanning og crowdsourcing for å samla inn eit breitt spekter av signaler frå ei rekkje informasjonskildar, C) ved hjelp av eit kunnskapsnettverk av ekspertar frå internasjonale organisasjonar i Den europeiske unionen og Dei sameinte nasjonane, D) utforming av eit multikriteriebeslutningsanalyseverktøy (MCDA) for karakterisering av signaler gjennom ein deltakande prosess, der ekspertkunnskap brukast til å identifisere relevante problemstillingar frå store og ofte ufullstendige opplysningar; e) utvikle metodar og indikatorar for analyse og visualisering av opplysningane som samlast inn under karakteriseringa, og for å handtere usikkerheit i eit datafattig miljø.

Eit tverrfagleg CLEFSA-nettverk er oppretta, beståande av ekspertar frå europeiske og internasjonale organisasjonar (EEA, OIE, ECDC, JRC, FAO, WHO, WMO, UNEP, CNR, UNESCO-IOC — SCOR GlobalHAB-programmet), akademiske institusjonar (University California Los Angeles, Florence University), hovudforfattarar av IPCC Assessment Report og koordinatorar av store EU-prosjekter involvert i klimaendringar (EuroCigua). Det er sett i gang ei kartlegging for å samle inn eit breitt spekter av problemstillingar som potensielt kan påverkast av klimaendringar, inkludert svake signalar, i alle EFSAs område. Meir enn 600 ekspertar reagerte og rapporterte over 240 problemer. Problemstillingane som er identifiserte i undersøkinga, er supplert med litteratursøk ved hjelp av nettbaserte søkjeverktøy utvikla av andre EU-institusjonar, EFSA Emerging Risks Networks (Emerging Risks Exchange Network — EREN og diskusjonsgruppa for interessentar) og informasjon som stammar frå EFSAs verksemd knytte til emnet.

ClEFSA-prosjektet har karakterisert og statistisk analysert over 100 nye problemstillingar for mat- og fôrtryggleik, plante- og dyrehelse og ernæringsmessig kvalitet. Analysen indikerer at klimaendringar kan auke alvorsgraden, varigheita og/eller hyppigheita av dei potensielle effektane av faren som vurderast i det identifiserte problemet. Det indikerer imidlertid ein meir uttalt effekt på sannsynet for framvekst.

Referanseinformasjon

Nettsteder:
Lenker til mer informasjon

Publisert i Climate-ADAPT: Apr 22, 2025

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.