Den internasjonale samanslutninga av nasjonale folkehelseinstitutter (IANPHI)

IANPHI er den einaste organisasjonen som styrkar nasjonale folkehelseinstitutter (NPHI) ved hjelp av eit evidensbasert internasjonalt rammeverk for utvikling. Den unike pear-to-pear-modellen, støtta av målretta investeringar, fører til langsiktig nasjonal sjølvforsyning. Sidan 2006 har våre investeringar auka kapasiteten i 45 land.

IANPHI er òg eit profesjonelt nettverk av NPHI-direktørar. Dei er dyktige og høgt ansett globale leiarar, som deler eit vell av folkehelseinnsikt og praktiske løysingar som held lovnad om ei sunnare og sikrare verd. Individuelt leiar dei sine lands arbeid for å beskytte og forbetra helse. Samla utgjer dei ein unik global ressurs for å styrke nasjonal folkehelsekapasitet og redusere kollektive sårbarheiter rundt om i verd.

For å gjere jobben med folkehelsa — oppdage, måle og takle helseutfordringar gjennom befolkningsbaserte tiltak — må kvart land utføre eit sett med funksjonar som er hjørnesteinen i sterke folkehelsesystemer. Nøkkelen blant desse er: 

• Befolkningshelsevurdering (vurdering av folkesetnadens helsetilstand)
• Helsevern (overvaking og respons)
• Forsking (prov for å informere politikk og program)

Mange land konsoliderer desse funksjonane organisatorisk i eit”nasjonalt folkehelseinstitutt” — ein vitskapsbasert organisasjon (eller nettverk av organisasjonar) som gjev leiing og koordinering for folkehelse på nasjonalt nivå. I dei fleste tilfelle er NPHIs ein del av regjeringa (vanlegvis under Helsedepartementet) eller nært knytt til den.

Verdens NPHIs varierer sterkt. Likevel, til trass for deira skilnader i historie, omfang og ressursar, gjev NPHIs alle sentrale folkehelsefunksjonar som forbetrar landas innsats for å takle folkehelseutfordringar både innanfor og utanfor sine grenser. Å konsolidere desse funksjonane — og tilhøyrande ferdigheiter, disiplinar, erfaring og ekspertise — i eit NPHI gjev mange fordelar:

• Betre levering av offentlege helsetenester
• Meir effektiv bruk av midlane
• Evne til å generera og dela kunnskap, data og prov for å informere folkehelsebeslutningar og politikk
• Auka kapasitet til å setje i verk ein rask, avgjerande og koordinert respons i ein folkehelsekrise
• Synleg nasjonal leiing for folkehelsespørsmål
• Evne til å utvikla folkehelsepolitiske agendaer og ressursallokering i tråd med eigne prioriteringar
• Konsekvente retningslinjer og harmoniserte prosedyrar
• Samband mellom alle dei som arbeider for å forbetra folkehelsa i landet.