Energibruk til tilpasning (EnergyA)

Energi er ikkje berre den vanlege mistenkte som vanlegvis utpeikast som den viktigaste skuldige bak klimaendringane. Det er òg nøkkelen til klimatilpasning, noko som inneber at temperatur- og råmesendringar ytterlegare kan bidra til å auke energibehovet, hovudsakleg gjennom ei betydeleg utviding av kjølebehovet.

Meir energi kan bety meir utslepp og høgare energiprisar, med potensielt negative konsekvensar for fattige hushaldningar og økonomisk konkurranseevne. Men i dag veit vi framleis ikkje om desse implikasjonane kan hindre framgang mot berekraft og avkarbonisering.

EnergyA har som mål å forbetra vår forståing av korleis energi- og energitenester kan brukast av hushaldningar og næringar for å tilpassa seg risikoen ved klimaendringar. Spesielt vil prosjektet utvikle eit tverrfagleg og skalerbart forskingsramme som integrerer data og metodar frå økonomi med geografi, klimavitskap og integrert vurderingsmodellering for å gje ny kunnskap om heterogenitet i energibruk på tvers av land, sektorar, sosioøkonomiske forhold og inntektsgrupper, og vurdere dei breie konsekvensane tilpasningsdriven energibruk kan ha på økonomi, miljø og velferd. Det viktigaste nyhendet med EnergyA er å kople energistatistikk og energiundersøkingsdata med data med høg romleg oppløysing frå klimavitskap og fjernmåling, inkludert romlege data med høg oppløysing om meteorologi, folkesetnad og økonomisk aktivitetsfordeling, elektrifisering og det bygde miljøet.

Den underliggande ideen bak dette prosjektet er at tilpasning er ei av dei store globale utfordringane i vårt århundre, og energi er ein kritisk mogleggjerande faktor. Men kor mykje energi treng me? Kor kan tilpasning hotspots oppstå? Vil auka energibehov forverre fattigdomen? Energia-prosjektet vil handtere desse problema gjennom eit 3-trinns undersøkingsprogram.

• Analysere historiske data om energibruk i forhold til klima og vêr. Prosjektet vil kombinere subnasjonal statistikk og undersøkingar om energibruk med høgopplauselege geografiske data, inkludert klimatiske variablar for å utvide kunnskapen til fire viktige framveksande økonomiar, Brasil, India, Indonesia, Mexico og å gå utover bustadsektoren.
• Utvikle framtidige scenari for klimaindusert energibehov på global skala, og byggje på prov frå fortida.  Prosjektet vil gje dette manglande elementet ved å kombinere empirisk bevis basert på historiske data med dei nye scenaria for klima, BNP, folkesetnad og urbaniseringsscenari som forskingsmodelleringssamfunnet er ferdig med.
• Vurdere miljømessige og sosioøkonomiske implikasjonar under ei rekkje usikre alternative futures. For å forstå dei sosioøkonomiske og miljømessige konsekvensane av framtidige energibehov, vil dette prosjektet belyse fordelingsmessige implikasjonar av tilpasning for å markere potensielt regressive konsekvensar.