Aukande motstandskraft AgriculTure (GREAT LIFE)

Great LIFE-prosjektet har som mål å implementere ei innovativ og integrert tilnærming, frå avlingar til marknad, for å takle effekten av klimaendringar på landbruksaktivitetar i Po-dalen, så vel som i Italia som heilskap, og dermed bidra til å oppretthalde bøndenes inntekt, redusere vassforbruket og produsere kvalitetsmat for den endelege marknaden. Great LIFE planlegg å auke medvitet om verdien av mat for beskyttelse av naturressursar, miljø og helse, med sikte på å fremje medvit om bidraget som matval kan ha på miljø, helse og økonomi. Prosjektet vil takle heile verdien av matkjeda for å stimulera tilbod og etterspurnad av spenstig mat. På denne måten vil prosjektet bidra til å nå måla som er sett av 2020 Climate & Energy Package, samt støtte meir effektiv bruk av naturressursar. Det forventast difor òg å bidra til brukinga av rammedirektivet for vatn og den europeiske tematiske strategien for jord (COM 2006), samstundes som den er heilt i tråd med måla for den felles landbrukspolitikken.

I ramma av GREAT LIFE-prosjektet analyserte ein av dei nyleg publiserte studia fenologien til proso hirse, dyrka på to eksperimentelle stader i Emilia-Romagna-regionen (Nord-Italia), og ga ei detaljert beskriving av primære og sekundære fenologiske stadium, administrert og koda i BBCH-skalaen. Resultata kan gje omfattande indikasjonar for framtidige agronomiske undersøkingar av avlinga.

Great LIFE-prosjektet har utarbeidd retningslinjer for robust dyrking av avlingar for å fremje både kunnskapen om hirse og sorghum og god landbrukspraksis for å dyrke desse kornsortane definert som "motstandsdyktige" fordi dei er i stand til å utvikle seg med gode utbytte i varme og tørre område. Valet om å dyrke desse motstandsdyktige avlingane kan vera ein god tilpasningsstrategi for å redusera verknaden av klimaendringar på landbruksaktivitetar i geografiske område som er utsett for progressiv tørking av klimaet. I desse samanhengane garanterer faktisk hirse og sorghum betydelege fordelar frå eit agronomisk synspunkt og kan fullt ut tilfredsstille bondens behov. Landbrukspraksisen som er vedteken og beskrive i retningslinjene, er døme på den konservative landbruksmodellen, som fremjar progressiv reduksjon av jordbearbeiding (minimum eller ingen jordbearbeiding), varigheita av det vegetale dekselet til jorda (dekkeavling) og avlingsrotasjonane. Vedtaket av denne praksisen bidreg til å auke agroøkosystemets motstandsdyktigheit og tilpasningsevne til klimaendringar.