Bidra til forbetra jordfunksjonar og tilpasning til klimaendringar ved berekraftige bevaringsjordbruksteknikkar (LIFE HELPSOIL)

Life HelpSoil-prosjektet hadde som mål å teste innovative løysingar og demonstrere jordhandteringspraksis for å forbetra jordkvaliteten, for å gjere landbrukssystemer meir motstandsdyktige mot klimaendringar. Spesifikke prosjektmål inkluderte: i) gjennomføring av praksis for å betre opptaket av organisk karbon i jorda, jordas fruktbarheit og biologisk mangfald samt vern mot erosjon på ei rekkje driftseiningar, med sikte på å auke berekrafta og konkurranseevna i landbruket, II) integrering av bevaringspraksis og nyskapande teknikkar for å auke effektiviteten ved vatning, forbetra effektiviteten i gjødsel, særleg husdyrgjødsel, og avgrense bruken av plantevernmiddel, III) utvikle indikatorar for økosystemfunksjonar i jorda og nye teknikkar for å vurdere miljøfordelane ved praksisane som prosjektet har prøvd ut.

Life HelpSoil-prosjektet implementerte og testa jordbevaringspraksis på 20 eksperimentelle gardar i Po-sletta, i Nord-Italia, over tre vekstsesongar. Prosjektet integrerte innovative teknikkar og beste praksis for jordbevaring og erosjonsbekjempar (t.d. såing til inga nytte, strimmeldyrking og dekkvekstar), redusere vassforbruket under vatning (t.d. vatning med mikrodrypp, vatning med fert og vatning under jorda), nye metodar for gjødsling med husdyrgjødsel (t.d. underjordiske distribusjonssystemer), og nyskapande metodar for bekjempar av plantesjukdommar (t.d. bruk av naturleg gjødsel for å oppmuntra mikroorganismar i rhizosfæren). Dei mest hensiktsmessige teknikkane vart implementerte på kvar av dei eksperimentelle gardane.

Resultata viste at desse praksisane forbetra jordfunksjonane og, på grunn av berekraftige landbruksteknikkar, støtta tilpasning til klimaendringar. Praksisen forbetra jordeigenskapane, inkludert organisk karboninnhald og biologisk fruktbarheit, og førte til ein meir effektiv bruk av vatningsvatn, gjødsel og plantevernmiddel i dei eksperimentelle tomtene. Vidare vart klimatiltak støtta som eit resultat av praksisen, gjennom auka CO2-binding i jord, redusert forbruk av fossilt brensel for landbruksarbeid som pløying, og reduserte klimagassar og ammoniakkutslepp frå jord. Reduksjonen av energiforbruket, i storleiksorden 15 til 55 %, representerer også kostnadssparingar på grunn av redusert bruk av drivstoff, gjødsel, ugrasmiddel, vatn og andre forbruksvarer som frø og kompost. Ytingsnivået er avhengig av flere miljøfaktorar (t.d. jordtype, klima) og tekniske faktorar (t.d. avlingstype) som varierer for kvart demonstrasjonsanlegg.