Høge energibesparingar i bygningskjøling med ROof TILEs formoptimalisering mot ein betre ventilasjon over kappe (LIFE HEROTILE)

I middelhavsområda kan solstrålingen om sommaren føre til overoppheting av bygningsskalet (tak og veggar) og innemiljøet, noko som medfører behov for klimaanlegg. Passive systemer for å avgrense soleffekten består hovudsakleg av ventilerte fasadar og tak som dei elementa som er mest utsett for solstråling. Ventilerte tak kan i stor grad redusere varmen på grunn av solstråling, men deira yting er svært avhengig av tak eksponering og, endå viktigare, deira vinkelrett posisjon til vinden. Fordelen med såkalla «overkledningsventilasjon» (ASV) reduserast betydeleg når vindretninga skiftar frå vinkelrett til parallell med takskjegget. ASV påverkar varmeisolasjonen positivt takka vere konvektiv varmeoverføring. Oppdriftsdriven ventilasjon vert irrelevant sjølv med ein svært svak vind, medan luftgjennomtrengelegheita til fliser bestemmer ein auke i ytinga. Dermed kan takstein ventilar betraktast som den beste løysinga for passiv varmeisolasjon for bygningar i varme og milde klima.

Life HEROTILE-prosjektet har som mål å designe og produsere to typar takstein (Marseille og portugisiske takstein, som dekkjer meir enn 60 % av skråtak i Europa) med ei form prega av høgare luftgjennomtrengelegheit gjennom overlappinga av flisene og forbetra energiyting gjennom underflisventilasjon. Eit luftinntak vil i stor grad auke tilførselen av luft og dermed varmeavhendinga. I tillegg vil flisdesignet vere uavhengig av vindretning, sidan innløps- og utløpskanalane vil la lufta strøyme horisontalt så vel som topp til søkk.

Flisene vil bli testa på real-scale bygningar med sju forskjellige taktypar som ligg i forskjellige middelhavsregionar. Prosjektets endelege mål er å demonstrere at dei designa flisene kan bidra til å spare opptil 50 % av energien for kjøling av bygningar. Ifølgje desse anslaga kan teknologien — viss den vert mykje brukt i Middelhavslanda — gje innsparingar på mellom 5000 og 13 000 GWh elektrisitet per år, og unngå utslepp på 1,5-3 millionar ekvivalente tonn CO2.