Klimatilpasningens økonomi (ECONADAPT)

ECONADAPT-prosjektet utvikla ei policy-leidde tilnærming for å ramme forskinga og policyanalysen. Dette fokuserer på den praktiske anvendelsen av tilpasningsøkonomi til kortsiktige tilpasningsbeslutningar for både kortsiktige og langsiktige, ved hjelp av iterativ risikostyring og prioritering av lågverdige alternativ.

Prosjektet samla kunnskapsgrunnlaget om kostnadar og fordelar ved tilpasning. Dette beviset har utvikla seg betydeleg dei siste åra, med større dekning av risiko, sektorar og land, sjølv om viktige hòl held fram med å vere på mange område. ECONADAPT gjorde metodiske framsteg på ei rekkje område. Den utvikla tilpasningsøkonomiske metodar for å vurdere tilpasningsevne, gjennomførte primærundersøkingsarbeid for å forstå offentlege preferansar for tilpasning, og utvikla metodar for skalering, overføring og aggregering av kostnads- og nytteverdiar. Den anvendte også beslutningstaking under usikkerheit på tilpasningsøkonomi, gjennomgåelse og utarbeiding av samandragsopplysningar om metodar og gjennomføring av dømesøknader.

Utvikla metodiske framsteg vart brukt på ei rekkje politiske domene, med tanke på dei viktigaste prioriteringane for tilpasningsøkonomi i løpet av det neste tiåret. ECONADAPT vurderte kostnadene og fordelane ved å takle den auka frekvensen av vêrrelaterte katastrofar frå klimaendringar, og supplerte dette med analyse av dei skattemessige konsekvensane av klimaendringar som forverrar dagens katastrofar på nasjonalt nivå. Det utvikla rettleiing for økonomisk prosjektvurdering og gjennomførte praktiske casestudiar som vurderer elvflom og havnivåstiging. Det utvikla òg rettleiing for politisk vurdering (impact assessment), og såg på utviklinga av mainstreaming med ein casestudie i landbrukssektoren.

Vidare såg ECONADAPT på dei breiare økonomiske effektane av både marknadsdrive og planlagt tilpasning, og gjennomførte makroøkonomisk modellering for å vurdere dei økonomiske konsekvensane av tilpasning frå eit ovanfrå og ned-perspektiv. Det utvikla også prosjekt- og policyvurderingsrammer for anvending i utviklingslandskonteksten, spesielt i forhold til internasjonal klimafinansiering, og gjennomførte ei rekkje praktiske casestudiar for å demonstrere søknaden.