Vurdere implikasjonane av klimatilpasning på sysselsetting i EU

Tilpasningsjobbar er alle jobbar som skapast, oppretthaldast eller omdefinerast i prosessen mot å byggje motstandskraft mot eksisterande og forventa konsekvensar av klimaendringar.

Det overordna føremålet med denne studien er å forstå og fylle ut kunnskapshull med omsyn til implikasjonane av klimatilpasning på EUs sysselsetting og ferdigheiter. Som ein del av integreringa av klimatilpasning i EUs politikk, identifiserer resultata av denne studien også EUs sysselsettings- og sosialpolitikk, som kan fremje overgangen til ein klimarobust EU-økonomi, inkludert tilvegebringing av tilstrekkelege ferdigheiter.

For å kvantifisere verknadene av klimatilpasning på sysselsetting, vart det utvikla to grunnlinjescenari (4 grader og 2 grader temperaturendring innan 2100 i forhold til preindustrielle nivåer) samt ein referanse og eit ambisiøst scenario.

På EU-nivå viser resultata av modellering av klimaendringar på sysselsetting at klimaendringar (eller fordelar) vil påverke produktiviteten til ulike økonomiske sektorar og deira produksjon og sysselsetting. Dette vil resultere i tap (eller gevinst) i sysselsetting. På medlemslandsnivå viser dette at klimaendringane vil påverke arbeidsmarknadene i dei europeiske regionane forskjellig avhengig av deira kjerneøkonomiske sektorar og klimatiske tilhøve.

For å kvantitativt vurdere verknadene av tilpasningstiltak på sysselsettinga i EU, estimerte ein referanse og eit ambisiøst scenario dei relative endringane i sysselsettinga på grunn av utgifter til tilpasning av klimaendringar i forhold til grunnlinja.

I tillegg til å gje estimater på få arbeidsplassar som er oppretta og tapt på grunn av klimatilpasning, kartla studien også dei naudsynte ferdigheitene for å gjennomføre tilpasningsaktivitetar og vurderte ferdigheitsgap og mangel. Som eit resultat av denne analysen presenteres politiske anbefalingar for å byggje eit meir robust Europa.