Tilpasningsutfordringar og høve for det europeiske energisystemet

Denne rapporten analyserer behova for klimatilpasning og klimaresistens i Europas energisystem no og i framtida. Denne vurderinga støttar overgangen til rein energi, som inneber ei massiv utviding av fornybare energikilder, derav mange er kjenslevare for klimafaktorar.

Konsekvensar av klimaendringar og relaterte tilpasningsbehov varierer betydeleg på tvers av europeiske regionar. Generelt vil Nord-Europa oppleve både gunstige og negative verknader på sitt energisystem, medan søreuropeiske regionar står overfor overveldande negative verknader. Undersøkinga viser særleg at:

• Vasstilgjengelegheita forventast generelt å auke i Nord-Europa og søkke i Sør-Europa, men med markerte sesongmessige skilnader. Desse endringane kan påverke kjølevasstilgjengelegheita for termiske kraftverk, vasskraft og bioenergipotensial, drivstofftransport på elvar og energibehov for vassforsyning.
• Utskifting av føde‑-fyrte kraftverk med sol- og vindkraft reduserer klimagassutsleppa og vassforbruket radikalt, og bidreg dermed til reduksjon samt tilpasning i vass‑scarce-regionar.
• Biodrivstoff og karbonfangst og -lagring krev betydelege mengder vatn eller dyrkbar mark, noko som kan avgrense deira ekspansjon, særleg i vassfattige område.
• Oppvarmingstemperaturar reduserer energibehovet for oppvarming, men aukar energibehovet for kjøling. Dei kan òg påverke elektrisitetsproduksjon og overføring.
• Klimaendringar kan påverke potensialet for vind- og solkraft, men tilgjengelege prognosar er forbunde med betydeleg usikkerheit.
• Flere studiar indikerer at utan hensiktsmessige tilpasningstiltak kan direkte skadar på det europeiske energisystemet frå ekstreme vêrforhold beløpe seg til milliardar av euro per år innan slutten av århundret, med mykje større indirekte kostnadar.

Det utviklande politiske rammeverket under Energiunionen gjev unike høve for integrering av klimatilpasning i nasjonal og europeisk energiplanlegging. Vurderinga tilrår å vurdere verknadene av klimaendringar i utviklinga av nasjonale klima- og energiplanar og langsiktige strategiar under EUs energiunion. Marknadsaktørar i energisektoren bør òg vurdere å styrke klimamotstanden som ein integrert del av si verksemd.