Tilpasningsutfordringar og høve for det europeiske energisystemet

Denne rapporten analyserer behovet for klimatilpasning og klimamotstandskraft i Europas energisystem no og i framtida. Denne vurderinga støttar overgangen til rein energi, som inneber ei massiv utviding av fornybare energikilder, derav mange er kjenslevare for klimafaktorar.

Verknadene av klimaendringane og dei tilhøyrande tilpasningsbehova varierer betydeleg på tvers av europeiske regionar. Generelt vil Nord-Europa oppleve både gunstige og negative verknader på sitt energisystem, medan søreuropeiske regionar står overfor overveldande negative verknader. Spesielt finn studien at:

• Vasstilgjengelegheita forventast generelt å auke i Nord-Europa og redusere i Sør-Europa, men med markerte sesongskilnadar. Desse endringane kan påverke kjølevasstilgjengelegheita for termiske kraftverk, vasskraft og bioenergipotensial, drivstofftransport på elvar og energibehov for vassforsyning.
• Ved å erstatte fødekraftverk med sol- og vindkraft reduserast klimagassutsleppa og vassforbruket radikalt, og bidreg dermed til reduksjon og tilpasning i vassfattige regionar.
• Biodrivstoff og karbonfangst og -lagring krev betydelege mengder vatn eller dyrkbar mark, noko som kan avgrense ekspansjonen, særleg i område med lite vatn.
• Varme temperaturar reduserer energibehovet for oppvarming, men aukar energibehovet for kjøling. Dei kan òg påverka produksjon og overføring av elektrisitet.
• Klimaendringar kan påverke potensialet for vind- og solkraft, men tilgjengelege prognosar er forbunde med betydeleg usikkerheit.
• Flere studiar tyder på at direkte skadar på det europeiske energisystemet frå ekstreme vêrforhold, utan passande tilpasningstiltak, kan beløpe seg til milliardar euro per år innan slutten av århundret, med mykje større indirekte kostnadar.

Det nye politiske rammeverket under Energiunionen gjev unike høve for å integrere klimatilpasning i nasjonal og europeisk energiplanlegging. Vurderinga tilrår å vurdere konsekvensane av klimaendringar i utviklinga av nasjonale klima- og energiplanar og langsiktige strategiar under EUs energiunion. Marknadsaktørar i energisektoren bør òg vurdere å styrke klimamotstandsdyktigheita som ein integrert del av si verksemd.