Klimatilpasning og katastroferisikoreduksjon i Europa. Styrke koherensen i kunnskapsgrunnlaget, politikken og praksisen

Rapporten vurderer noverande praksis og kunnskapsnivå, og framhevar nye innovative verktøy som nasjonale, regionale og lokale styresmakter brukar for å takle verknadene av vêr- og klimarelaterte farar.

På globalt, europeisk og nasjonalt plan er det eit veksande behov for å auke samanhengen mellom klimatilpasning (CCA) og katastroferisikoreduksjon (DRR) ved å ta omsyn til deira liknande mål og skilnader, og dermed bidra til betre beredskap og respons på katastrofar, og også til berekraftig utvikling. Felles mål er knytte til handtering av klimarisiko (variabilitet og endring) og bygging av klimarobuste samfunn. Basert på ein gjennomgang av dagens praksis tyder rapporten på at sjølv om innovative døme eksisterer, har det fulle potensialet for ein betre integrasjon av DRR og CCA enno ikkje vorte utnytta.

Saman med auken i frekvens og/eller intensitet av vêr- og klimarelaterte naturfarar aukar òg sosioøkonomiske endringar og fareeksponering i skade og økonomiske tap. Av denne grunn må det europeiske samfunnet og beslutningstakarar forstå klimaendringanes rolle i å drive ekstremvær, og òg samspelet og gjensidig avhengnad av ekstreme vêr- og klimahendingar med andre naturfenomenar og menneskelege aktivitetar. Rapporten fokuserer på tidlegare og forventa konsekvensar, med ein gjennomgang av eksisterande systemar for tapsdata i Europa og andre stader, og eit samandrag av arbeidet som er utvikla av FNs OIEWG om indikatorane for framdrift i Sendai Framework for Disaster Risk Reduction (SFDRR).

Rapporten tek for seg seks case-studiar, representantar for samanhengen mellom CCA og DRR praksis. Hovudbodskapen er følgjande:

• Ei programmatisk tilnærming, initiert ovanfrå og ned, utført nedanfrå og opp, og støtta av tilstrekkeleg finansiering og ein langsiktig strategi, kan levere effektiv CCA- og DRR-integrasjon.
• Forsikringsselskaper er sentrale aktørar i CCA og DRR på forskjellige måtar.
• Kombinasjonen av nasjonal agendasetjing og lokal implementering og integrasjon resulterer i ei effektiv gjennomføring av CCA- og DRR-strategiar.
• Nasjonale risikovurderinger (NRA) kan tene som ein effektiv base for CCA og DRR, sidan dei gjev eit breiare risikobilete og gjev indikasjonar på toleransegrenser.
• Nettverk er nøkkelen til å motivere byar og støtte kapasitetsbygging for klimapolitikk. Eksisterande skilnader i institusjonelle, kulturelle og økonomiske innstillingar må ikkje ignorerast.