Klimavennleg infrastruktur: Å få politikken riktig (OECD, 2017)

Dette arbeidsdokumentet tek sikte på nasjonale beslutningstakarar i OECD-landa for å hjelpe dei med å sikre at ny og eksisterande infrastruktur er motstandsdyktig mot klimaendringar. Den dekkjer transport-, energi- og vassinfrastrukturar, då dei alle deler viktige fellestrekk: Dei er kapitalintensive, langvarige og gjensidig avhengige på tvers av sektorar. Artikkelen gjev nylege erfaringar med statleg handling i nokre OECD-land.

Papiret identifiserer fire prioriterte område for nasjonale styresmakters tiltak for å støtte infrastrukturens motstandskraft: å støtte informasjon og samordning innanfor og mellom sektorar, og særleg for å sikre at sentrale interessentar (dvs. statseigde forsyningsselskaper, bransjeorganisasjonar og reguleringsmyndigheiter) har tilstrekkeleg kapasitet til å bruke klimaprognosar, 2) å sikre at klimarisikoar vert riktig rekneskapsført i offentlege investeringar, og på ein open måte fordelt mellom offentlege og private partnarar i kontraktsavtalar, (3) å tilpasse arealplanleggingspolitikk, tekniske standardar og økonomisk politikk og forskrifter til støtte for infrastrukturens motstandskraft, og (4) å auke profilen for offentleggjering av klimarisiko frå relevante interessentar, herunder finansielle, som støttar initiativer for openheit.

Arbeidsnotatet understrekar behovet for å setje i verk ytterlegare tiltak for å overvaka og evaluere effektiviteten av styresmaktenes tiltak, og for å utvide den gjensidige læringa mellom landa. Papiret peikar òg på nokre få viktige gjenverande spørsmål for handling, om (1) kostnadene, fordelane og effektiviteten av politiske og reguleringsmessige spakar, inkludert arealplanlegging, (2) analysen av PPP-rammer og kontraktar for å forstå deira bidrag til å byggje motstandskraft, og (3) gjennomgang av investeringspraksis og klimarisiko screening testar av finansinstitusjonar.