Klimarobust infrastruktur, politiske perspektiver

Dette OECD-dokumentet om miljøpolitikk skisserer eit rammeverk for å gjere nye og eksisterande infrastrukturnettverk motstandsdyktige mot klimaendringar. Rapporten framhevar nye beste praksis og gjenverande utfordringar på tvers av OECD- og G20-landa og gjev rettleiing til land om korleis dei kan auke infrastrukturens motstandskraft i tråd med deira nasjonale omstende og prioriteringar. Eit breitt spekter av private og offentlege interessentar er involvert i å styrke motstandskrafta mot klimaendringar. Rapporten viser korleis styresmakter og bedrifter jobbar saman for å mobilisere investeringar i klimarobust infrastruktur, med fokus på følgjande sektorar: transport, energi, telekommunikasjon og vatn.

Infrastrukturnettverk, som vil bli påverka av fysiske verknader av auka klimavariabilitet og ekstremitet, spelar ei avgjerande rolle i å byggje samfunnets og økonomiens motstandskraft mot desse verknadene. Sikring av klimarobust infrastruktur vil derfor redusere dei direkte tapa knytte til utskifting eller reparasjon av infrastruktur, samt indirekte kostnadar ved forstyrringar. Prosessen med å auke motstandskrafta mot klimaendringar inkluderer styring og strukturelle tiltak på eksisterande og nybygd infrastruktur. Nye infrastrukturmiddel bør prioriterast, planleggast, utformast, byggjast og drivast i lys av klimaendringar som kan oppstå i løpet av levetida. Eksisterande infrastruktur må kanskje ettermonterast eller handterast annleis på grunn av klimaendringar. Ytterlegare infrastruktur, til dømes sjøveggar, kan vere naudsynt for å takle dei fysiske konsekvensane av klimaendringar.

Rapportens struktur består av fire hovuddelar. Det første kapitlet definerer rapportens omfang og formål og terminologien som brukast. Den neste delen skisserer utfordringane og høva for å gjere infrastruktur motstandsdyktig mot klimaendringar. Tiltak for å overvinne desse utfordringane drøftast i avsnitt 3 (styrke det mogleggjerande miljøet) og avsnitt 4 (mobiliserande investeringar). Til slutt oppsummerast ei oversikt over infrastrukturdekning i nasjonale risikovurderingar av klimaendringar i OECD- og G20-landa, og det gjevast ei liste over tilgjengelege verktøy og rapportar for å auke infrastrukturens motstandskraft.

Denne rapporten er eit av OECDs miljøpolitiske dokumenter, som har som mål å identifisere og prioritere politiske spørsmål knytte til miljøet. Bidrag i form av land case-studiar eller langrenns tematiske vurderingar markere praktisk gjennomføring erfaring.