EUs strategi for grøn infrastruktur

EUs strategi for grøn infrastruktur (2013) fremjar beskyttelse, restaurering, opprettalse og forbetring av grøn infrastruktur. Strategien viser korleis grøn infrastruktur (GI) og naturlege løysingar kan gje økologiske, økonomiske og sosiale fordelar på ulike EU-politiske område. Dette inkluderer EUs klima- og tilpasningspolitikk, blant mange andre som EUs felles landbrukspolitikk, EUs maritime saker og fiskeripolitikk, katastroferisikostyring, EUs by-, vass-, helse-, energi- eller transportpolitikk. Når grøn infrastruktur tilbyr eit alternativ til grå tiltak, bør den grøne løysinga godkjennast eller etablerast som eit supplement.

Gi-strategien beskriv fire prioriterte arbeidsstraumar:

1. framme grøn infrastruktur på dei viktigaste politikkområda,
2. Forbetre informasjon, styrke kunnskapsgrunnlaget og fremje innovasjon;
3. betre tilgang til finansiering,
4. bidra til utvikling av GI-prosjekter på EU-nivå.

I tillegg må GI og grøne korridorar støttast på ein høg romleg komponent og bør ikkje ende ved territoriale grenser. Derfor er utviklinga av eit transeuropeisk nettverk for grøn infrastruktur i Europa eit anna mål i strategien.

GI-strategien vart vedteken i 2013. Sidan den gong har Kommisjonen gjeve rettleiing om gjennomføringa av strategianes mål og gått gjennom gjennomføringa.

I 2015 vart rapporten Supporting the Implementation of Green Infrastructure (2015) publisert, som inneheld generell tilråding om korleis ein fremjar GI samt spesifikke land- og sektorfaktaark (vedlegg 1).

Kommisjonen publiserte i 2019 éit rettleiingsdokument og to revisjonsrapportar om framdrifta i gjennomføringa.

EUs rettleiingsdokument om eit strategisk rammeverk for ytterlegare å støtte utplasseringa av grøn og blå infrastruktur på EU-nivå (2019) fokuserer på rettleiing for oppskalering av investeringar i GI-prosjekter på EU-nivå. Støtteverktøy og -instrumenter presenterast og forklarast, herunder (i) finansieringsinstrumenter til støtte for strategiske investeringar i GI-prosjekter på EU-nivå, II) prioriterte handlingsrammer (som er planleggingsverktøy som spesifiserer finansieringsbehova for gjennomføringa av Natura 2000 og GI) og (iii) vitskaplege eller tekniske verktøy, til dømes EU-initiativet om kartlegging og vurdering av økosystemar og deira tenester (MAES) og verktøy for geografisk informasjonssystem (GIS). Nærare opplysningar om eksisterande finansieringskilder i EU, om samfordelar og om flere relevante case-studier finst i vedlegget til rettleiingsdokumentet.

Dei to gjennomgangsrapportane ser på framdrifta i utviklinga av grøn infrastruktur (GI) og utfordringane som oppstår ved implementering av dei fire prioriterte arbeidsstraumane i EUs GI-strategi (sjå ovanfor).  Gjennomgangen av framdrifta i gjennomføringa av EUs strategi for grøn infrastruktur (2019) samanfattar dei samla erfaringane og gjev tilsetjingar for framtidige tiltak. Rapporten Tilleggsinformasjon om gjennomgangen av implementeringa av EUs grøne infrastrukturstrategi (2019) gjev ytterlegare detaljar om GI-integrering i andre EU-politikkar og implementeringa i EUs medlemsland.

Når det gjeld klimatilpasning og EUs klimatilpasningspolitikk, bemark gjennomgangsrapportane at GI og økosystembaserte løysingar blir stadig viktigare og akseptert. Begge omgrepa er spesielt adressert i EUs strategi for tilpasning til klimaendringar (COM (2013) 216), og GI er referert til som ein del av flere strategitiltak. På internasjonalt nivå understrekar konvensjonen om biologisk mangfald (CBD) fleire gonger fordelane med GI og økosystembaserte løysingar i samanheng med klimaendringar og tilpasning. Samla sett har EUs GI-strategi støtta medvitegjering og implementering av GI på mange område. Rapportane framhevar flere døme på god praksis for å integrere GI i ulike EU-politikkar, GI-prosjekter og aktivitetar i EUs medlemsland.

Begge gjennomgangsrapportane konkluderer med at mykje har skjedd dei siste åra, men det er framleis stort potensial meir å gjere. Det tilrådast at det leggjast større vekt på dei økonomiske, sosiale og andre fordelane som følgjer av GI og økosystembaserte løysingar. Det er framleis potensial for å vidareutvikla dette og styrke effektiv integrering av GI i relevant EU-politikk og lovgiving.