Geodata for miljøretta helsevern

Geodatalandskapet i Sverige og Europa som heilskap er komplekst, fragmentert og til tider duplisert. Igangsetjing av data, det vil seie innsamling av variablar i feltet, gjennomførast sjeldan som ein del av eit langsiktig overvåkingsprogram, og det er snarare kort varigheit og romleg avgrensa prosjekter som er norma. På lokalt plan kan dataa innhentast for å oppfylle spesifikke informasjonsbehov eller som svar på dei særlege interessene til miljøhelsepersonell eller beslutningstakarar. Mellomlange/lange seriar av geodata utgjer grunnlaget for ein ad hoc risikovurdering, med det langsiktige målet å identifisere kva for tilpasningstiltak som skal utviklast som svar på kvar enkelt helserisiko knytte til klimaendringar. Mangelen på datainnsamlingsstrategi, opne data og openheit i metadata er betydelege hindringar for full og effektiv utnyttalse av geodata for miljøhelseføremål.

Til trass for vanskelegheiter med å få tilgang til nøyaktige, tidsriktige, romleg distribuerte og relevante data, har forsking vist ei rekkje metodar som kan gje verdifull innsikt i viktige spørsmål innan miljøhelse. Til dømes utfordrast numeriske modellar for spreiing av støyforureining av konseptuelt enkle empiriske modellar ved hjelp av romleg analyse innanfor ein GIS. Desse tilbyr raskare, høg oppløysing, men mindre nøyaktige alternativ til strategiske estimater basert på akustisk vitskap. På same måte brukast indeks- og indikatortilnærmingar for å kartleggje forureiningssårbarheit for grunnvatn utan behov for komplekse beskrivingar av transportvegar innanfor berggrunn eller sedimentar.

Ny teknologi som satellittsensorar for overvåking av atmosfærisk samansetning eller passive diffusjonsmonitorar for måling av luftforureining endrar måten vitskapen kan spore hendingar, truslar og atferd på. Romleg energetikk, vitskapen om aktivitetens geografi, bruker nye datakilder for å utforska korleis menneske opplever sitt miljø og helseutfalla av slike erfaringar. Det er samstundes eit aukande medvit om at ulike grupper oppfattar og opplever sitt miljø annleis. Til dømes møter eldre og unge ulike utfordringar og har ulike preferansar og behov. Det er òg skilnader mellom kjønn og personar med ulik sosioøkonomisk status. Dette uttrykkast som forskjellig atferd, begrensningar og høve og til slutt ulike helseutfall.

Spanande ny teknologi og eit strengt vitskapleg grunnlag har ført til nokre spanande nye tilnærmingar til romleg epidemiologi og miljøhelse. Dei har òg framheva nye retningar der forsking kan forfølgje innsikt i korleis miljøet påverkar menneskes helse.