Styrande hetebølgjer i Europa: samanlikna helsepolitikk og praksis for å betre forstå roller, ansvar og samarbeid

Bakgrunn

Forventinga om at klimaendringane vil ytterlegare forverre ekstreme vêrforhold som hetebølgjer er av primær bekymring for beslutningstakarar og forskarar. Effektiv styring er grunnleggjande for beredskap for og respons på slike truslar. Denne rapporten utforskar styringsstrukturane i europeiske handlingsplanar for varmehelse og gjev innsikt i viktige interessentar, roller, ansvarsområde og samarbeid.

Metodar

Dette var ein tofasa kvalitativ studie, der forskarane supplerte ein desk review av 15 europeiske nasjonale handlingsplanar for varmehelse (NHHAP) med 68 intervjuar i ni land med nøkkelinformantar involvert i utvikling, implementering og/eller evaluering av desse NHHAP-ane. Ein tematisk analyse vart brukt til å analysere NHHAPs induktivt. Denne analysen fokuserte på tre tema: identifisere sentrale interessentar, definere og tildele roller og samarbeid mellom interessentar. Den iterativt oppretta kodeboka vart deretter brukt til analysen av nøkkelinformantintervjuene. Alle analysane vart utførte ved hjelp av NVivo 10 kvalitativ analyseprogramvare.

Resultater

Fleirtalet av NHHAPs har styring som eit av sine hovudmål, for å støtte koordinering av tiltak og samarbeid mellom involverte interessentar. Det er imidlertid betydelege skilnader mellom plan og praksis. På grunnlag av tilgjengelege data har forskarar lite innsikt i prosessen med interessentidentifikasjon, men dei finn at dei fleste land involverer dei same typar interessentar. Roller definerast og tildelast i hovudsak i forhold til varslingsnivåa i varslingssystemet, noko som gjer andre rolleaspekter og andre roller vage og tvitydige. Samarbeid er nøkkelen til mange NHHAP-elementar og opplevast i hovudsak positivt, sjølv om forbetringar og nye samarbeid vurderast.

Konklusjonar

Funna i denne rapporten viser at det er behov for ei meir medvite og strukturert tilnærming til styring i NHHAP-samanheng. Ei tverrsektoriell tilnærming til identifisering av viktige interessentar kan lette ein breiare beredskap og respons på hetebølgjer. Råka partars roller og ansvarsområde bør definerast og tildelast tydelegare for å unngå forvirring og for å forbetra ei effektiv gjennomføring. I denne studien identifiserer og beskriv forskarane sju nøkkelroller og potensielle interessentar som desse rollene vanlegvis er tildelt. Endeleg kan òg samarbeid mellom interessentar dra nytte av ei tverrsektoriell tilnærming, men òg formelle strukturar kan vere fordelaktige.