Motstandsdyktigheit for Europa: Måle rettferd i klimatilpasning

Den nyleg publiserte sjette vurderingsrapporten er den første IPCC-rapporten som framhevar rettferd som eit sentralt element i klimatilpasning, saman med effektivitet og gjennomførbarheit. Rettferd har dukka opp som eit sentralt konsept på baksida av mykje veksande bevis om korleis dei mest sårbare menneska og systema er uforholdsmessig utsett for klimaendringar.

Dette papiret (ETC CA rapport 1/23) bidreg til å gjere berre motstandskraft operativ ved lagertaking og strukturere kunnskapen om berre motstandskraft i klimatilpasning, med særleg fokus på å gje relevant informasjon for å måle framdrifta på berre motstandskraft i europeisk samanheng, herunder identifisering av potensielle indikatorar.

Fire spørsmål har vorte identifisert som vegleiande denne artikkelen, sentrert rundt innsamling og integrering av kunnskap i tre kjerneområde: politiske prioriteringar, vitskapleg prov og eksisterande indikatortilnærmingar og data.

For å svara på desse spørsmåla følgjer artikkelen følgjande fokus og struktur:

• å gje ein introduksjon og beskriving av kjerneaspekter av berre motstandskraft i samsvar med den siste utviklinga på feltet, for å støtte politikk og praksis samt overvåking og indikatordesign (kapittel 2);
• å vurdere og analysere rettferdskonsekvensar av risiko og konsekvensar for klimaendringar og tilpasningstiltak (politikk og tiltak), herunder for gjeldande politiske prioriteringar for EU- og EØS-medlemslanda (kapittel 3) og i europeiske politiske sektorar (kapittel 4); 
• å gje ei oversikt over eksisterande indikatorar, rammer og metodiske utviklingar som kan brukast til å måle, overvaka og rapportere framgang mot berre motstandskraft (kapittel 5); 
• å foreta ei tverrgåande undersøking av politikk, kunnskapsgrunnlag og tilgjengelege data og høvet til å gjere greie for for rettferd i kvart trinn i tilpasningsplanleggingssyklusen (kapittel 6), og å oppsummere dei viktigaste holi og høva for å operasjonalisere rettferdig motstandskraft for Europa og prioriteringar for å fremje kunnskapen om korleis rettferd kan målast i tilpasning (kapittel 7)

Dei viktigaste målgruppene for scoping papir er: • Statlege beslutningstakarar i Europa • EØS-ekspertar • Utøvarar som arbeider med tilpasning på transnasjonalt, nasjonalt og subnasjonalt og lokalt nivå • andre som arbeider med tilpasning til klimaendringar og rettferdig overgang generelt.