Motstandsdyktigheit mot EU: Måling av rettferd i klimatilpasning

Den nyleg publiserte sjette vurderingsrapporten er den første IPCC-rapporten som framhevar rettferd som eit kjerneelement i klimatilpasning, saman med effektivitet og gjennomførbarheit. Rettferd har dukka opp som eit nøkkelomgrep på baksida av mykje veksande prov om korleis dei mest sårbare menneska og systema er uforholdsmessig utsett for klimaendringar.

Dette papiret (ETC CA-rapport 1/23) bidreg til å gjere nettopp motstandskraft operativ ved å lagre og strukturere kunnskapen om rettferdig motstandskraft i klimatilpasning, med særleg fokus på å gje relevant informasjon for å måle framgang på berre motstandskraft i europeisk samanheng, inkludert identifisering av potensielle indikatorar.

Fire spørsmål har vorte identifisert som styrande for denne oppgåva, sentrert rundt innsamling og integrering av kunnskap i tre kjerneområde: politiske prioriteringar, vitskapleg dokumentasjon og eksisterande indikatormetodar og -data.

For å svara på desse spørsmåla, følgjer papiret nedanfor fokus og struktur:

• å gje ei innføring og beskriving av kjerneaspekter av rettferdig motstandskraft i samsvar med den siste utviklinga på feltet, for å støtte politikk og praksis samt overvåking og indikatordesign (kapittel 2);
• vurdere og analysere justisimplikasjonar av risiko og verknader av klimaendringar og tilpasningstiltak (politikk og tiltak), herunder gjeldande politiske prioriteringar for EU- og EØS-medlemslanda (kapittel 3) og i europeiske politiske sektorar (kapittel 4), 
• å gje ei oversikt over eksisterande indikatorar, rammer og metodologisk utvikling som kan brukast til å måle, overvaka og rapportere framgang mot rettferdig motstandskraft (kapittel 5), 
• å kryssundersøke politikk, kunnskapsgrunnlag og tilgjengelege data og potensialet til å gjere greie for for rettferd i kvart trinn av tilpasningsplanleggingssyklusen (kapittel 6), og å oppsummere dei viktigaste holi og høva for operasjonalisering av rettferdig motstandskraft for Europa og prioriteringar for å fremje kunnskapen om korleis ein måler rettferd i tilpasning (kapittel 7)

Dei viktigaste målgruppene for scoping papiret er: • Statlege beslutningstakarar i Europa • EØS-ekspertar • Utøvarar som arbeider med tilpasning på transnasjonalt, nasjonalt og subnasjonalt og lokalt nivå • andre som arbeider med tilpasning til klimaendringar og rettferdig overgang generelt.