Liv og kystforvalting

Kystsoner er blant dei mest produktive områda i verd, og nyt høg økologisk og økonomisk verdi. Dei tilbyr eit breitt utval av verdifulle habitatar og økosystemtenester som alltid har tiltrekt seg menneske og menneskelege aktivitetar. For tida bur meir enn 40 % av europeiske borgarar nær kystlinjer, som strekkjer seg frå Nordaust-Atlanteren og Austersjøen til Middelhavet og Svartehavet. Denne intensive konsentrasjonen av folkesetnad og overdriven utnyttalse av naturressursar legg enormt press på våre kystøkosystemer som fører til tap av biologisk mangfald og øydelegging av habitat. Kystområda er òg blant dei mest sårbare områda for klimaendringar. Risikoar inkluderer flaum, erosjon, havnivåstiging samt ekstreme vêrforhold. Desse effektane er vidtrekkande og endrar allereie livet og levebrødet til kystsamfunn. Innanfor EU er det anslått at 13 millionar menneske er truga av forskyving viss havnivået stig med ein meter, med ei årleg regning for passivitet på opptil EUR 6 milliardar. EU, som er klar over desse mange og sensitive spørsmåla, har særleg gjennom ein rekommandasjon frå 2002 fremja ein integrert sektorovergripande forvalting av kystområde og samarbeid over landegrensene. I rekommandasjonen om ICZM og ratifikasjonen av ICZM-protokollen til Barcelona-konvensjonen om Middelhavet i 2010 foreslås harmoniserte politiske verktøy som lettar gjennomføringa av integrert politikk. Innanfor denne konteksten, og innanfor den større ramma av den integrerte maritime politikken, har EU-kommisjonen lansert og finansiert ei rekkje prosjekter og initiativar som støttar eller illustrerer denne tilnærminga. Life-programmet (EUs finansielle instrument for miljø) er eit av dei viktigaste EU-finansieringsinstrumenta som støttar vedtaking og gjennomføring av konkrete ICZM-prosjekter og utvikling av beste praksis i styring av kystsoner. Denne rapporten gjev ei oversikt over ulike LIFE-prosjekter som bidreg til kunnskap, beskyttelse og berekraftig bruk av kystmiljøet. Den gjev døme på korleis politikken har mata ut i praksis til fordel for Europas kystregionar. Spesielt, etter ein introduksjon om ICZMs politiske rammeverk, fokuserer rapporten på analysen (inkludert beskriving av relevante case-studiar) av følgjande problemar: — Gjennomføring av kystforvalting, aktivitetar som påverkar kystområda, — Berekraftig skipsfart og hamner, Tilpasning av kystklimaet — Forbetring av kystmiljøet, — Integrerte tiltak for kysthabitater. Kystområdas sårbarheit for effektane av klimaendringar har fått EU til å byrje prosessen med å revidere si anbefaling om ICZM for å fremje eit større fokus på tilpasning av klimaendringar på lokalt og regionalt nivå. Ei rekkje fullførte og heldt fram med LIFE-prosjekter gjev nyttige leksjonar for ICZM-prosessen på dette området. Til dømes prosjekter som viser korleis lokale og regionale styresmakter kan innlemme klimadata og scenari i kartlegging av kystrisiko og langsiktig planlegging; Prosjekter som set i verk tiltak mot saltvassinntrenging ved å jobbe med, snarare enn mot, naturen for å styrke motstandskrafta til kystøkosystemer og samfunn. Ei kunnskapsbasert tilnærming, som involverer alle sentrale interessentar, har vore eit viktig element i LIFE-prosjektas innsats.