Nye retningslinjer for klimatilpasning: Analyse av det institusjonelle samspelet i Austersjøregionen

Internasjonal politikkutvikling og forventa klimaendringar som flaum, jordskred og utrydda av kjenslevare artar har tvinga land rundt Austersjøen til å byrje å jobbe med nasjonal klimatilpasningspolitikk. Samstundes byggjer EU både ein sentral og ein makroregional tilpasningsstrategi for Austersjøområdet for å støtte den nasjonale politiske utviklinga. Det er imidlertid framleis uklårt korleis desse EU-strategiane vil utfylla kvarandre eller nasjonal politikk. Denne artikkelen analyserer begrensningane og høva som presenteres av dette nye institusjonelle samspelet, og diskuterer potensialet for dei komande EU-strategiane for å støtte nasjonal politikk. Det gjer den ved å kartleggje korleis tilpasning er institusjonalisert i to case-land, Sverige og Finland, og er organisert i dei to EU-tilnærmingane. Det vertikale institusjonelle samspelet mellom skalaer er analysert i form av tre faktorar: Kompetanse, kapasitet og kompatibilitet.