Prioriteringar for å beskytte helse mot klimaendringar i WHOs europeiske region: Nylege regionale aktivitetar

Bevis på verknaden av klimaendringar på helse aukar. Helsesystemer må vere førebudd og gradvis tilpasse seg effektane av klimaendringar, inkludert ekstreme vêrforhold.

Forbrenning av fossilt brensel som drivkraft for klimaendringar utgjer ein enorm sjukdomsbyrde. I sin tur vil kutte klimagassutslepp i alle sektorar oppnå helsefordelar. Viss alle land oppfyller Paris-avtalen innan 2030, kan det årlege talet på unngåelege for tidlege dødsfall totalt 138000 i heile den europeiske regionen i Verdshelseorganisasjonen (WHO).

Flere internasjonale rammeverk bidreg til at landa forpliktar seg sterkare til å gjennomføre naudsynte tilpasningar i helsesektoren og til å ta omsyn til helse i tilpasningstiltak i andre sektorar. Who har eit mandat frå medlemslanda til å identifisere løysingar og bidra til å førebyggje eller redusere helseeffektar, inkludert dei frå klimaendringar.

Nasjonale styresmakter held fram med å etablere folkehelsetilpasningstiltak, som gjev ei grunngjeving for og utløyser tiltak mot klimaendringar av helsesamfunnet. Effektive nasjonale tiltak mot klimarisiko krev strategiske analyser av noverande og forventa truslar. Helsepersonell må spele ei proaktiv rolle i å fremje helseargumentar og prov i utforminga av nasjonale tilpasnings- og reduksjonsresponsar for klimaendringar. For dette føremål må landets kapasitet styrkast ytterlegare for å identifisere og handtere lokale helserisikoar som følgje av klimaendringar og for å utvikle, implementere og evaluere helsefokuserte tiltak gjennom integrerte tilnærmingar. Å byggje klimarobuste og miljømessig berekraftige helseinstitusjonar er ein viktig pilar i helsesektorens leiing for å takle klimaendringane.